Søstrene som kastet en forbannelse over Liverpool Football Club

Da klubben ønsket å bygge ut stadion på Kemlyn Road-tribunen, satt Joan og Nora Mason ned foten.

På 70-tallet begynte Liverpool Football Club å kjøpe opp rekkehusene som omringet stadion. De var desperate etter å holde følge med en rival som Manchester United som kunne huse hele 60 000 tilskuere på 80-tallet. Men Anfields plassering midt i et tettbebodd nabolag bydde på problemer.

Rekkehus rammet inn stadion på hver side av Main Stand og Kemlyn Road. Husene lå så tett inntil stadion at beboerne nesten kunne banke i veggen for å få Anfield til å skru ned volumet.

Hvis Anfield skulle bygges ut for å få plass til flere tilskuere, måtte rekkehusene forsvinne.

Søstrene som nektet å flytte

Søstrene Joan og Nora Mason bodde i nummer 26, Kemlyn Road. Da klubben begynte å kjøpe opp nabohusene satt damene foten ned. De nektet å flytte seg. Til slutt var det bare deres hus, samt de to falleferdige, ubebodde nabohusene, som ble stående igjen. Resten av rekka ble revet.

1978: Arbeidere murer igjen et av de tidlig oppkjøpte husene på Kemlyn Road.

1978: Arbeidere murer igjen et av de tidlig oppkjøpte husene på Kemlyn Road.

Utbyggingen av Centenary Stand ble betraktelig forsinket på grunn av Mason-søstrene. Under konflikten skal en av de to damene som ryktes å ha vært Everton-supportere, ha truet med å putte en forbannelse over klubben hvis utbyggingen av Kemlyn-tribunen skjedde.

Da klubben endelig klarte å få til en avtale med Mason-søstrene om kjøp av huset deres i november 1990, kunne byggingen starte. Det tok altså 30 år fra søstrene Mason sitt hus ble revet før Liverpool skulle vinne ligaen, så det er ikke helt utenkelig at en forbannelse med utløpsdato på 30 år ble kastet over klubben.

I 1992 var en ny og utbedret Kemlyn Road-tribune klar. Den ble offisielt åpnet den 1 september og omdøpt til Centenary Stand. Den nederste delen av tribunen som ble bygget i 1963, med begrenset benplass, ble værende mens et øvrig nivå ble lagt til for å gjøre den til en toetasjes tribune. Den nye etasjen sørget for 11 000 nye seter.

Snikoppkjøp på Lothair Road

Men Liverpool FC var ikke ferdig med å rive ned nabolaget og gode relasjoner. I 1996 ble det første huset på Lothair Road solgt. Lothair Road gikk parallelt med den smale parkeringsplassen utenfor Main Stand, og alle som besøkte Anfield en gang før 2014 la merke til gitteret på toppen av murveggen som separerte parkeringsplassen fra de mørke bakgårdene.

Hus ble kjøpt opp og dører og vinduer spikret igjen. Mellom 1996 og år 2000 kjøpte klubben ti av husene i rekka tettest til stadion – oddetallene – før de begynte å ta for seg hus i rekka på andre siden av veien – partallene.

I utgangspunktet høres det hele ganske harmløst ut. Beboerne fikk betalt for husene, og det var i starten ingen som ble tvunget til å flytte ut. Men klubben holdt planene deres skjult. De informerte ikke nabolaget om årsaken til husoppkjøpene, selv om rykter og spekulasjoner spredte seg blant pratsomme naboer.

I september 1999 ble spekulasjonene bekreftet da en gratisavis publiserte de hemmeligholdte planene om utbygging. Hele Lothair Road og den ene siden av Alroy Road skulle rives for å få plass til en ny tribune. Totalt 1800 hus ble markert for å fjernes i nabolaget for diverse utbygginger, som et område for butikk og mat og drikke foran the Kop og Centenary Stand.

Forholdet surnet

Dermed surnet forholdet mellom klubben og innbyggerne i L4, som var sjokkerte over at ikke klubben ville diskutere en omveltning av nabolaget med de som levde livene sine der.

RIVEKLAR: Lothair Road og deler av Rockfield Road var klare til å rives våren 2014.

RIVEKLAR: Lothair Road og deler av Rockfield Road var klare til å rives våren 2014.

Beboerne på Lothair Road som hadde nektet å flytte ble til slutt kastet ut da husene deres ble tvangsoppkjøpt. En av grunnene til at mange vegret seg for å selge var at klubben bare ville betale markedspris for hjemmene deres. Etter flere år med oppkjøp i gata sto hjemmene deres vegg i vegg med falleferdige, gjenspikra hus og markedsverdien hadde falt brutalt. Kriminaliteten i området økte og de ubebodde husene ble ofte ofre for innbrudd og brannstifting.

«Hvis Liverpool hadde vært ærlige fra starten av, og sagt at de ønsket å kjøpe husene våre for å bygge ut stadion, hadde vi vært realistiske. De er en stor fotballklubb som de fleste av oss er supportere av. Vi kunne kommet til en enighet. I stedet har de gått bak ryggen vår og vi har måttet leve slik som dette i flere år», fortalte en beboer til The Guardian i 2013.

ROCKFIELD ROAD: Et falleferdig hus på Rockfield Road, ved siden av Main Stand.

ROCKFIELD ROAD: Et falleferdig hus på Rockfield Road, ved siden av Main Stand.

Klubben fikk til slutt viljen sin. Lothair Road, halve Alroyd Road, og deler av Rockfield Road har måttet vike til fordel for den nye Main Stand som sto ferdig i 2016. De fleste beboerne ble betalt et sted mellom £30 000 og £40 000 for husene sine, som reflekterte verdien i gata men som gjorde det tilnærmet umulig for dem å finne et nytt sted å bo.

Røde naboer

Det har blitt bedre over tiden, og klubben har aktivt tatt grep for å forbedre forholdet til sine naboer.

Liverpool FC lanserte nabolagsprosjektet Red Neighbours i 2017 som jobber med forskjellige programmer i nabolaget. Fokuset er på matfattigdom og utdannelse, støtte for de eldre, fysisk aktivitet og på å tilby minneverdige opplevelser for de unge.

«Det nye programmet fokuserer på å være en god nabo og på å hjelpe til å gjøre en forskjell i Anfield-området og for de som bor og jobber innenfor det», fortalte kommunikasjonsdirektør Susan Black da initiativet ble lansert.

Fotball og yoga for de eldre, og omvisninger på Anfield for de yngste er blant tingene de har gjort. Under koronapandemien har de også levert mat til familier som sliter med å forsørge seg, og hjulpet til med å arrangere telefonsamtaler til de som har sittet alene i isolasjon.