Fikk sjansen da broren ble skadd og Dida ble utvist
Alisson Becker forteller om gjennombruddet.
Liverpools målvakt er ikke den eneste keeperen i familien. Hans fem år eldre bror er også profesjonell fotballspiller, og står i mål for Belenenses i den portugisiske toppdivisjonen.
– Dersom jeg ikke spiller samtidig, ser jeg kampene hans. Han ringer meg etter kamper, og snakker om hva som har skjedd. Jeg gjør det samme, og ringer ham for å få tilbakemelding på hva jeg har gjort og hva jeg kan gjøre annerledes, forteller Alisson i et større intervju med Liverpoolfc.com.
– Vi har et vennskapelig forhold, og spiller i samme posisjon. Jeg lærer fortsatt mye av ham, sier han.
– Jeg har en familie med målvakter. Min far spilte bedriftsfotball, min mor spilte håndball, og min bestefar spilte på amatørnivå. Så begynte min bror å spille, og jeg fulgte etter.
Proffkontrakt som 16-åring
26-åringen signerte sin første proffkontrakt for ti år siden, som 16-åring.
– Jeg startet som keeper for 10 år siden. Da visste jeg at det var keeper jeg ville bli. I den alderen vet du ikke om du vil lykkes eller ikke. Du drømmer om å klare det, men konkurransen er stor i Brasil, og det er mange gode unge spillere.
– Jeg begynte å tro at dette kunne bli yrket mitt da jeg signerte min første proffkontrakt som 16-åring. Da sank det inn at jeg ville bli profesjonell keeper. Det har aldri vært en hobby for meg, slik har jeg aldri sett på det. Jeg har alltid tatt det veldig alvorlig.
– Fra 16-årsalderen ble jeg kalt opp til ungdomslandslagene, og da begynte ting å bli seriøst.
Gjennombruddet
Som 20-åring skulle han få debuten sin for Internacional. Den sjansen fikk han på grunn av skade på broren, og et rødt kort på Dida – målvakten som sto i mål for AC Milan i Champions League-finalen i Istanbul.
– I starten trodde jeg aldri at jeg kom til å kjempe med ham om å være nummer én, for på den tiden var han førstekeeper og jeg var fjerdevalg. Jeg trodde alltid at han ville få en overgang til Europa, fortsette karrieren der, og at jeg skulle gjøre det samme.
– Men det skjedde ikke slik. Han ble der, og fortsatte å spille bra. Når Murial ble skadet fikk jeg sjansen til å komme på banen. Jeg spilte 10 kamper på rad mens han var ute. Jeg fortsatte å stå bra da han kom tilbake og var førstevalg i to kamper.
– Jeg ble skadet i den andre kampen, og han tok tilbake plassen. Neste sesongen var det det samme igjen. Muriel ble skadet, og den andre keeperen, Dida som pleide å spille for Milan og Brasil, ble utvist. Jeg kom inn.
– Jeg fikk spille for suspenderte Dida, og manageren lot meg fortsatte som førstevalg. Broren min var ute i tre måneder og kom ikke tilbake før sesongen etter.
