You'll Never Walk Alone:  Et velkjent syn på Anfield før avspark.

55 år med You’ll Never Walk Alone

Hvordan en sang fra en Broadway-musikal endte opp som kanskje verdens mest kjente fotballhymne.

You’ll Never Walk Alone er en sentral del av kampdagen på Anfield. Et par minutter før avspark, mens spillerne spretter rundt på banen for å holde kroppen varm i bitende Merseyside-kulde og dommeren titter på klokka, pumpes Gerry and the Pacemakers velkjente noter ut av høyttaleranlegget.

50 000 stemmer synger med, mens røde og hvite skjerf danner et lappeteppe over tribunene. De kampene hvor det betyr mest og ljomer høyest, blir Gerry og co sakte skrudd ned og the Kop tar hovedstemmen. Det låter så inderlig, så mektig, som om det betyr liv eller død for de fremmøtte (selv om Shankly vil påstå det er mye viktigere enn som så). Låta er en sang om utholdenhet, om å finne håp og viljekraft i motgang. Med en blanding av en bønn og et brøl samles troppene og det manes til kamp.

I Jamie Carraghers biografi forteller han om hvordan det var å gå ut fra garderoben i Istanbul i pausen i 2005, da Liverpool som kjent lå under 3-0 mot AC Milan. You’ll Never Walk Alone spredte seg over tribunene på Ataturk stadion selv om alle trodde kampen var over, slaget var tapt. “Det var en sakte, trist klang til sangen, som om den ble sunget som en hymne.”

Et mantra for klubben og byen

You’ll Never Walk Alone har blitt synonymt med Liverpool, både som fotballag og by. Nordvest-Englands flotteste by dyrker en mentalitet hvor alle blir ivaretatt, ingen går alene. Det ser man spesielt under innsamlingsaksjoner, sånn som den for den irske supporteren Sean Cox før kampen mot Cardiff. En studie utført av Co-op i 2017 viste at britene i gjennomsnitt gir £100 i veldedighet årlig, mens scousere i gjennomsnitt gir £120. Litt mer generøse enn resten av landet, kun slått av Southampton.

Les: En av the Kops fineste og lengstlevende låter er sangen om Poor Scouser Tommy. Men hva er historien bak?

Hvordan havnet låten på tribunene?

You’ll Never Walk Alone er skrevet av Richard Rodgers og Oscar Hammerstein for musikalen Carousel, som ble sluppet i 1945. På denne tiden var det vanlig at artister spilte inn sine versjoner av kjente sanger. You’ll Never Walk Alone ble blant annet covret av Frank Sinatra, Roy Orbinson og Elvis Presley, men den mest kjente innspillingen står Liverpoolbandet Gerry and the Pacemakers for.

Gerry and the Pacemakers ga ut deres versjon i oktober 1963, men låten ble spilt inn tre måneder tidligere. I følge tidligere forsvarsspiller Tommy Smith, ga Gerry Marsden en utgave av sangen til Bill Shankly på en preseason-tur den sommeren. Og Shankly elsket det han hørte.

Da Shankly gjestet BBC-radioprogrammet Desert Island Discs (hvor gjestene blir bedt om å velge åtte innspillinger som de vil ha med seg hvis de blir strandet på en øde øy) i 1965 valgte han You’ll Never Walk Alone som en av sine låter. Liverpool spilte FA-cup-finale mot Leeds United kort tid etter radioprogrammet, og dette er det første tv-opptaket hvor man kan høre sangen sunget på tribunene. Kommentator Kenneth Wolstenholme refererer til sangen som Liverpool’s “signature tune”, som tyder på at sangen allerede var en del av Anfields kamprituale. Sangen ble sunget vesentlig saktere på denne tiden, langt mer høytidelig og sakralt enn sånn vi kjenner den i dag.

Det finnes ingen opptak av første gang sangen ble spilt på stadion, men den ble definitivt spilt på Anfield 19 oktober, 1963, da den hadde nådd topp ti. På den tiden spilte Anfields DJ topp-ti-listen før avspark, og the Kop sang av full hals. Herlige videoopptak viser the Kop synge med til the Beatles og Cilla Black, sveivende side til side som en bølge. Det var så mange Liverpool-band og artister på listene at hitparaden heller ble en feiring av lokalkulturen.

Les: Fields of Anfield Road er en av the Kops mest kjente og kjære låter. Her er historien bak låta.

To uker etter at You’ll Never Walk Alone kom inn på hitlistene, 29 oktober 1963, nådde den førsteplassen, bare noen dager før en kamp mot Leicester. Dette var nok første gang låta ble spilt sånn som vi hører den i dag — rett før avspark. Låta holdt seg på førsteplass i fire uker, og ni uker på topp ti totalt. Men Liverpoolsupporterne var ikke klare for å gi slipp på den da den forsvant ut av listene. Marsden selv husker den første kampen etter at sangen var borte, hvor the Kop ropte “Where’s our song?” DJen på Anfield ble nødt til å fortsette å spille den.

Tekstens utvikling

Språkkonsulent Simon Szajnfeld har undersøkt hvordan teksten har utviklet seg fra Hammersteins originaltekst til for eksempel Gerry and the Pacemakers versjon. Marsden har blant annet endret linjen “hold your chin up high” til “hold your head up high”, og “Though your dreams be tossed and blown” til “For your dreams be tossed and blown”.

Han peker også på at sangteksten postet på liverpool.no har noen avvik fra både originalen og Gerry and the Pacemakers versjon. Mens både Hammersteins og Marsden skriver “At the end of a storm, Is a golden sky” har vi skrevet “At the end of a storm, There’s a golden sky”. Er det en uvane som har spredd seg? Et Google-søk viser at det er nesten like mange resultater på begge versjoner.

Hvem sang YNWA først på tribunen?

Liverpool er langt ifra alene om å bruke hymnen som sin klubbsang. Spesielt nok er You’ll Never Walk Alone hymnen til Jurgen Klopps to tidligere klubber også, Borussia Dortmund og Mainz. Ingen av oss kan vel glemme Europaliga-kampene mot Dortmund i 2016 både hjemme og borte, hvor både røde og gule sang sammen før avspark.

Det kan føre til heftig debatt når man hardnakket påstår at Liverpool startet trenden med å synge sangen før kampstart. Celtic vil gjerne ha æren, og selv United-supportere hevder at den dukket opp på Old Trafford før Anfield. De skal ha sunget den i en periode etter München-ulykken. Og det er ikke helt utenkelig at de gjorde det. Dette var tross alt noen år før sangen ble assosiert med Liverpool, og låta var allerede en hit fra musikalscenen. Men de gjorde den i hvert fall aldri til sin klubbsang.

En vanlig misforståelse er at det var Celtic som startet det hele, og at Liverpool fulgte etter, men det finnes ingenting som tyder på at Celtic var tidligere ute. Mest sannsynlig var Liverpool først til å gjøre den til sin hymne. Celtic, som reiste til Anfield i 1966 for semifinalen i europacupen, fikk garantert høre låta før avspark. Antageligvis tok de sangen med seg hjem til Glasgow etter det.

Fotball og musikk

Liverpool er så marinert i musikk at det også har hatt en påvirkning på fotballen. Nesten hver eneste fotballsesong har vært akkompagnert og assosiert med en låt. Året You’ll Never Walk Alone ble tatt inn i varmen på the Kop, vant Liverpool serien for første gang siden 1947.

Fjorårssesongens slager Allez Allez Allez må kunne sies å ha hjulpet laget helt til Champions League-finalen i Kiev. Og i 2005 var det Johnny Cash sin Ring of Fire som tok laget helt til topps. Oh Campione i 2007, Three Little Birds ble soundtracket i 2016. Og nå nylig har Virgil van Dijk fått en sang som nesten er garantert å bli en like stor slager på tribunene som Salahs sang fra i fjor.

Del
Siste Til vår nyhetsoversikt
25.04.2019 kl 21:58

– Jeg forventet ikke at United skulle få noe mot City

Jürgen Klopp mener det vil være skjebnen dersom Liverpool til slutt vinner ligaen. Målet nå er 97 poeng.

+
25.04.2019 kl 17:51

Liverpool har vunnet FA Youth Cup!

Slo Manchester City på straffer!

+
25.04.2019 kl 17:23

– Salah er tilbake og klar mot Huddersfield

Manageren ga klarsignal for at egypteren kunne dra til New York. Trio regnes som usikker til fredagens kamp.

+
25.04.2019 kl 16:00

– Jeg kan vel ikke holde tilbake husleia, kan jeg?

Jürgen Klopp leier fortsatt huset til Brendan Rodgers.

+