– I august kunne jeg ikke se for meg at det var en mulighet for at jeg skulle starte i en kvartfinale i Champions League i april, , sier Trent Alexander-Arnold i podcasten The Anfield Wrap.

– Det kan være en opplevelse man får en gang i karrieren. Ikke mange mennesker kan si at de har vært det. Forhåpentligvis vil vi være involvert i mange flere, men å være involvert i en i så ung alder ville være utrolig.

Podcasten kan du lytte til på Itunes ved å trykke her, eller lytte til den i nettleseren her:

Denne sesongen har 19-åringen spilt hele 21 kamper fra start, og kommet inn i to kamper. 14 av startene er i Premier League, og seks av dem i Champions League. Han står også med tre mål mot Hoffenheim, Maribor og Swansea, og har to målgivende.

I podcasten får han spørsmål om hvem som har hjulpet han mest med å ta de store stegene fra U18, via en kort periode på U23 og til førstelaget.

– Sist sesong var det manageren og Pep Lijnders. Han (Pep) var trener for meg på akademiet da jeg var på U16, før han ble et bindeledd mellom Melwood og akademiet med sin talentgruppe, som jeg var en del av. Han sa alltid på slutten av øktene at jeg var et steg nærmere å skulle være på Melwood fast, og det var ikke så mange spillere han sa det til. Det ga meg selvtillit, sier Alexander-Arnold om Lijnders, som forlot Liverpool for å bli hovedtrener i NEC Nijmegen i hjemlandet denne sesongen.

Stor overgang fra akademiets regler

Trent er åpen på at det var mange nye ting å sette seg inn i da han gikk fra å trene med ungguttene på akademiet til de voksne på Melwood.

– Siden jeg var komfortabel med Pep, var det han jeg stilte spørsmål til som: «jeg forstår ikke dette, vi pleier å gjøre det annerledes», «når skal jeg være her?», «hva skal jeg gjøre før trening?» osv. Jeg er ikke vant med å ikke bli fortalt hva jeg skal gjøre, for på akademiet er det veldig strikt og klart når man skal være der, at man må spise etter trening, at man skal ta isbad etter trening, eller gå i gymen før trening. På Melwood er det ikke helt «gjør hva dere vil». Man får råd om hva man bør gjøre, men fordi alle er voksne får de ikke beskjed om hva de skal gjøre. Det å bli behandlet som en voksen var vanskelig for meg i starten. Klopp har også gitt meg råd om hva jeg bør forbedre, og har gitt med selvtillit ved at han også har ønsket at jeg skal lykkes, sier han.

Føler ikke ekstra press som scouser

Det at Trent Alexander-Arnold selv er scouser, og har vokst opp ved å henge utenfor Melwood og Anfield i et håp om å få et glimt av spillerne, gjør at han kan relatere seg ekstra godt til fansen.

– Jeg blir stolt av å høre at det nå er andre som ser opp til meg, slik jeg så opp til Steven Gerrard og Jamie Carragher. At de bruker meg som motivasjon for å nå sine mål og ambisjoner, slik jeg gjorde hver dag da jeg ønsket å være som dem. Det var de to jeg så på når jeg var på Anfield.

– Jeg tenkte at «de spilte på gatene i Liverpool, jeg spiller på gatene i Liverpool. Hvorfor kan ikke jeg gjøre som dem også?». Det å se noen på førstelaget som har tatt samme veien som deg selv, som har spilt på de samme gatene og de samme gressmattene rundt Liverpool, og vite at alt er mulig, sier Trent.

– Da jeg var 15-16 så jeg Jordan Rossiter score i sin debut. Vi kunne ikke tro at en vi så daglig dro til Anfield og scoret i debuten. Det er surrealistisk å se at det er mulig. Jordan Williams var også rundt laget den gangen, og det var også spesielt å se Jon Flanagan som startet kamp etter kamp, sier han.

Men Alexander-Arnold mener ikke han har mer press fordi han er scouser selv.

– Jeg kjenner ikke på noe mer press. Jeg tror supporterne føler mer stolthet om jeg gjør noe bra, som å score. Og det er en fantastiske følelse for meg.

Han også er blitt inspirert av alt arbeidet Carragher og Gerrard har gjort for lokalsamfunnet, og har selv engasjert seg i blant annet Fans Supporting Foodbanks og An Hour For Others.

– Fotballspillere er i en privilegert posisjon, og hvis de er entusiastiske med å gi tilbake, blir de større. Folk ser opp til fotballspillere. Jeg var selv en av de ungene som var utenfor Melwood eller Anfield, og ville gjøre alt for at spillerne stoppet og signerte noe for oss. Det skjedde ikke så ofte, men når det gjorde det, reddet det dagen. Det er spesielt at jeg nå kan gi noen andre den samme følelsen.

– Alt jeg har drømt om

På tampen får Alexander-Arnold spørsmål om livet som fotballspiller er alt han forvevnet seg da han som ung sto utenfor Melwood og kikket inn.

– Det er langt bedre enn jeg hadde forventet, sier han kontant.

– Ikke bare det å spille fotball, men også Liverpool generelt. Det blir ekstra spesielt når man har vokst opp med kjærligheten til klubben, og så kunne gå med stolthet ut på Anfield med drakta på og føle den støtten som kommer tilbake. Det er veldig, veldig, veldig vanskelig å beskrive. Det er ubeskrivelig, utrolig, crazy, det er alt jeg har drømt om, sier Trent.

• – En god fotballkamp er den beste filmen jeg kan se