VINNERSKALLE:  Naby Keïta forventer at han håndterer overgangen til engelsk fotball.

Skal fôre angriperne med målsjanser

Naby Keïta snakker om mentaliteten sin, den aggressive spillestilen og farens Liverpool-kjærlighet.

Hovedmålet hans har alltid vært å spille på høyest mulig nivå, ifølge spilleren selv. Nå har Naby Keïta tatt steget fra å imponere i østerriksk og tysk fotball til å skulle skinne i Premier League for en av verdens største klubber.

Med nummer 8 på ryggen har 1995-modellen allerede vist glimt av det som bor i ham under pre-season.

– Elsker å gjenvinne ballen

I siste kamp før USA-turen, mot Blackburn, storspilte han i de 45 minuttene: raske ballgjenvinninger, imponerende ballkontroll, smarte vendinger og presise pasninger som åpnet opp for angrepsrekka ga noen bilder av hva fansen kan vente seg.

– Jeg tror ikke det fysiske aspektet kommer til å ha negativ innflytelse på meg i det hele tatt, sier den 172 centimeter høye midtbanemannen til Liverpool Echo.

Mentaliteten hans og den store treningsviljen er en god grunn til det.

– Jeg har sett mye engelsk fotball, og gjennom treningskampene foran den nye sesongen skal jeg tilpasse meg det. Jeg liker å gjenvinne ballen; det er noe jeg elsker. Jeg er en type med skikkelig vinnermentalitet. Jeg har et enormt ønske om å vinne. Det er derfor jeg er aggressiv på en positiv måte ute på banen.

Som midtbanespiller, når du har ordnet opp bakover, er jobben din å gi ammunisjon til angrepsspillerne – skape muligheter for dem.

– Det første jeg fokuserer på, er godt forsvarsspill og å ikke slippe inn mål. Som midtbanespiller, når du har ordnet opp bakover, er jobben din å gi ammunisjon til angrepsspillerne – skape muligheter for dem. Og hvis det kommer en sjanse i min retning, vil jeg ta den og score. Men jeg er en lagspiller. Jeg tenker på laget og spillergruppa først – alltid.

Får stadig tilbakemeldinger av far

Stå-på-viljen har 23-åringen hatt med seg siden han spilte på gata i Guinea og senere var på klubbjakt i Europa. I intervjuet snakker Naby stolt om faren, Liverpool-supporteren Sekou, som var en stor drivkraft i reisen fra Vest-Afrika til europeisk toppfotball.

Keïta var bare 16 år gammel da han kom til Frankrike med håp om å spille seg til kontrakt. Han fikk flere avslag før FC Istres signerte ham i 2013. Der var han i én sesong før Red Bull Salzburg kom på banen.

– Pappa ga meg mange råd fra ung alder. Han har alltid vært veldig interessert i karrieren min. Han var aldri en del av trenerteamet, han var der bare som supporter. Han kunne være veldig ivrig på sidelinja og ropte instrukser. Han ropte alltid at jeg skulle falle av, flytte meg fremover eller noe. Selv i dag kan han ringe meg og gi tilbakemeldinger på prestasjoner og hva han mener jeg bør forbedre.

– Etter at jeg skrev under for Liverpool har han snakket mye med meg om hvor mye han likte dem. Han hadde den kjærligheten for Liverpool tilbake da jeg var bare 11–12 år gammel, sier landslagsspilleren.

Selv var det Steven Gerrard han ønsket å etterlikne ikledd Liverpool-drakt på gata i hjemlandet, men det store idolet har vært Andrés Iniesta. Kallenavnet hans ble imidlertid «Deco».

– Trenger den aggresjonen

– Det er artig fordi faren min elsket Deco som spiller og begynte å kalle meg det rundt huset, forteller han.

– Jeg beundret alltid Deco, men favorittspilleren min var Iniesta på grunn av avleveringene, teknikken og egenskapene. Jeg vet at han ikke er kjent for aggresjonen, men det er noe jeg har lagt til i stilen min. Som midtbanespiller mener jeg man trenger den aggresjonen som en del av spillet sitt.

Det har også resultert i en god mengde med kort: Forrige sesong ble det ni gule og tre utvisninger (ett direkte rødt). Ikke fordi spillestilen er grisete, påpeker Keïta, men fordi han enten har tråkket litt for hardt til eller kommet litt for sent inn med taklingene.

Til sammenlikning fikk han åtte gule og ingen røde sesongen i forveien. At det ikke ble noen Liverpool-overgang allerede i fjor sommer, men heller en avtale som trådte i kraft tolv måneder senere, er ikke grunnen til de noe mer aggressive tallene, ifølge ham selv.

– Så fort jeg fikk hodet på rett plass og aksepterte at jeg fortsatt var Leipzig-spiller, kom jeg bare i gang og nøt forrige sesong. Liverpool gjorde det åpenbart bra i Champions League, men jeg fikk selv også muligheten til å spille i Champions League.

– Jeg mener jeg har vært litt uheldig med et par røde kort jeg fikk for Leipzig. De dreide seg ikke om å være udisiplinert eller noe sånt. Det var bare taklinger som ble dømt for å være litt hardere enn de var. Det er noe jeg må være obs på, men en del av stilen min er å vinne tilbake ballen, og det er alt jeg har forsøkt å gjøre.

– Skal ikke slappe av nå

Keïta er den andre spilleren fra Guinea i Liverpool – etter Titi Camaras opphold i 1999/2000-sesongen.

– Jeg ga aldri opp. Målet mitt har alltid vært å spille fotball på det høyeste nivået jeg kunne nå for en storklubb. Når det er i tankene dine, gir du aldri opp. Du jobber hele tiden og kjemper for at det skal skje, sier Keïta om den lange reisen til Nordvest-England.

– Men det betyr ikke at jeg kommer til å slappe av og slutte med det fordi jeg nå er i en storklubb. Jeg kommer fortsatt til å være på samme måte.

– Jeg vet at Titi spilte her da jeg var gutt. Gérard (Houllier) var manager her, og han snakket mye med meg om fotballutviklingen min da vi var sammen i Red Bull.

– Jeg møtte på ham da vi spilte mot Marseille i Europa League forrige sesong. Han hadde dratt for å se kampen, og han snakket med meg om Liverpool. Han fortalte at det var en enorm overgang, og at det nå var i mine hender å gjøre dette til en suksess.