I MÅLFORM:  Mohamed Salah har fortsatt der han slapp forrige sesong, og står med to mål og én målgivende pasning etter tre kamper.

Fem ting om runden:Salah er ikke et blaff – han kan gjøre det enda bedre

Mohamed Salah har åpnet med gnistrende tall, Joe Gomez leverer som stopper og Manchester City hadde marginene imot seg. Les fem ting om runden.

Mohamed Salah nærmest rystet en hel fotballverden da han dundret inn 32 Premier League-mål forrige sesong. 

Kan han virkelig følge opp den sesongen, er spørsmålet alle har stilt seg. 

Sesongstarten har vært et tydelig tegn på at han kan. 

Salah er målkåt som aldri før, og tallenes tale er klare: Med 5,3 skudd per kamp har han skutt soleklart oftest i Premier League sammen med Sergio Agüero. Hele tre av skuddene har kommet fra innsiden av 16-meteren, som beviser at han ikke bare skyter fra hvor som helst. 

Til sammenligning skjøt han «bare» fire ganger per kamp forrige sesong. 

Der han forrige sesong endte med 0,77 «expected goals», står han med 0,89 etter de tre første kampene. Skulle snittet vedvare, ender han opp med småpene 34 Premier League-scoringer – om han spiller alle kampene og leverer til forventningene, med forbehold om at det kommer tøffere kamper. 

Det er ifølge statistikk fra Understat.com.Men det er ikke bare statistikken som taler for at egypteren kan følge opp supersesongen. 

«EXPECTED GOALS»:  En metode som regner ut hvor mange mål en spiller er forventet å score utifra hvor store sjanser han kommer til. Skyter han ofte fra 30 meter, blir det få forventede mål. Skyter han ofte fra fem meter, blir det mange.

Det er måten han alltid snuser foran mål på. Hver gang en forsvarslinje står høyt, er han på vei inn i bakrom. Hver gang Liverpool slår et innlegg, stormer han inn i boksen. De gangene en lagkamerat får sjansen, beveger han seg for å fange opp returen. Og de få gangene Liverpool får straffe, griper han etter ballen selv om han ikke alltid får ta den selv. 

I tillegg er han jo egentlig spiss, og ikke midtbane. Som Jürgen Klopp forklarte overfor Liverpool Echo forrige uke: 

– Vi spiller en merkelig 4-5-1-formasjon med Sadio (Mané) som midtbanespiller, Bobby (Firmino) mer eller mindre som en midtbanespiller og Mo (Salah) som spiss, selv om han er i en litt annerledes posisjon. 

Også er det ikke en ulempe at det er Salah som får æren av å stå på bakerste på Andy Robertsons endeløse innlegg. 

Gomez som van Dijks makker 

Nathaniel Clynes comeback fra skade kan vise seg å være akkurat det som har gitt Klopp full dekning i forsvar. 

Nå slipper han å benytte seg av Joe Gomez som reserve i en rolle han egentlig ikke er helt skapt for. I tillegg åpnet det opp for at han kunne slippe Ragnar Klavan til Cagliari, som ikke helt var god nok for Liverpool. 

De tre første kampene har gitt prov for at Gomez kan utvikle seg til å bli en klassestopper. Noen ganger er ikke 21-åringen helt stødig i posisjoneringen, men han er rask og god én-mot-én. 

Og ikke minst er han god med ball. De egenskapene gjør ham til Virgil van Dijks perfekte makker i kampene der Liverpool møter et dyptliggende forsvar, og skiller ham ut fra Dejan Lovren. Der Lovren ofte sliter når motstanderlagene kontrer, kan Gomez henge med de fleste på fart. 

Sannsynligvis er kroaten en bedre stopper enn sin yngre kollega per dags dato. Men Gomez' stil kan være det som gjør at han kan danke Lovren ut av startoppstillingen. 

FIKK SJANSEN:  Joel Matip og Dejan Lovrens skader har gitt Joe Gomez muligheten i favorittposisjonen som stopper.

Stang ut for City

Forrige sesong feide Manchester City all motstand av banen og vant Premier League med poengrekord. Noen få ganger hadde de imidlertid marginene på sin side. 

Under høstsesongen ble sene vinnermål av Raheem Sterling en greie. Først da han skjøt via en spiller og sikret tre poeng mot Bournemouth i det 96. minutt. Så da han scoret med et utsøkt langskudd mot Southampton i det 97. minutt, før han ti minutter før slutt ble matchvinner borte mot Huddersfield da han ble truffet av ballen etter en takling og ballen spratt i mål. 

I 1-1-kampen mot Wolverhampton hadde de regjerende seriemesterne alt annet enn marginene på sin side. 

MATCHVINNEREN:  Raheem Sterling sørget for flere viktige City-poeng forrige høst. Mot Wolves skjøt han i tverrliggeren og ut heller enn inn.

Først scoret Willy Boly et mål som skulle vært annullert for hands. Like etter ble David Silva snytt for et soleklart straffespark. Og så, der ballen spratt i mål forrige sesong, hamret Sergio Agüero et frispark i tverrliggeren fire minutter på overtid. Da hadde argentineren allerede truffet stolpen tidligere i kampen. 

For de aller mest optimistiske Liverpool-supporterne er det lov å håpe på at det var starten på en trend. Men sannsynligvis blir det en ny målfest når City tar imot Newcastle på lørdag. 

Chelsea må regnes med

Chelsea var et av lagene det var mest tvil rundt før sesongstart. 

Maurizio Sarri hadde bare fått noen få uker på seg til å totalforandre laget ettersom han ble ansatt i midten av juli. Fra en defensiv stil under Antonio Conte, skal Chelsea nå spille pasningsfotball i Pep Guardiola-ånd. 

Selv er Sarri krystallklar på at det kommer til å ta noen måneder før supporterne får se Chelsea på sitt beste. Det har de heller ikke vært i sesongstarten, men de har plukket ni poeng etter to bortekamper mot Huddersfield og Newcastle og hjemmekamp mot Arsenal. 

At de blå fra London plukker poeng før ting sitter, bør bekymre de andre tittelutfordrerne. For Sarri har et knallsterkt mannskap. Han sitter på en av ligaens aller beste midtbaner i Jorginho, N'Golo Kanté og Mateo Kovacic, og endelig skal Eden Hazard får spille under en manager med en offensiv tankegang. 

29. september på Stamford Bridge kan bli en nøkkelkamp for Liverpool. 

MÅ VENTE:  Xherdan Shaqiri har bare fått ett innhopp hittil. Kanskje må han vente helt til 25. september på sin første start, når Liverpool skal ut i ligacupen.

Noen kommer til å bli misfornøyde 

Enorm bredde i troppen og få spillere på skadelisten har betydd at storsigneringen Fabinho ikke engang har fått en plass i kamptroppene. 

Når brasilianeren har fått Klopps måte å spille på inn i beina, er det en av de andre midtbaneprofilene som må ut av troppen. Hvor lenge vil for eksempel kaptein Jordan Henderson eller 30 år gamle Adam Lallana orke situasjonen dersom en av dem må ut? 

Og hvor tålmodige er Daniel Sturridge og Xherdan Shaqiri om angrepsspillerne holder seg skadefrie? Hvor lenge orker Nathaniel Clyne og Alberto Moreno å være andrevalg med en milevis lang vei til førstelagsspill? 

Simon Mignolet har allerede gitt uttrykk for at han ønsker seg bort. Mot slutten av sesongen kan det være flere følger etter, men da har ikke Klopp vært snau tidligere. 

For eksempel bøtela han og sendte Ivan Perisic på dør da den kroatiske stjernen gikk offentlig ut og klagde på manglende spilletid i 2012. 

Én ting er hvert fall klart: Klopp har et luksusproblem.