– Pep trente med meg etter øktene til lyset ble skrudd av
Trent Alexander-Arnold om den utrolig innflytelsen Pepijn Lijnders hadde på utviklingen hans, og diskusjonene som gjorde at han ble høyreback.
– Det har vært en utrolig reise for meg. Jeg hadde aldri forventet at ting skulle skje så raskt, sier Trent Alexander-Arnold i et intervju med The Athletic.
På akademiet i Liverpool spilte Trent i alle mulige posisjoner, han var høyreving, sentral midtbanespiller, midtstopper og defensiv midtbanespiller. Men etter samtaler med akademiets direktør Alex Inglethorpe og Neil Critchley, U18-trener den gang, ble det besluttet at Trent skulle satses på som høyreback.
Den korteste veien til førstelaget
– Jeg var 17 år og det var i min første sesong for U18. I starten av sesongen spilte jeg høyreving. Vi hadde en samtale. Jeg var ikke noen naturlig ving, men jeg spilte der fordi der var behovet for det i laget.
– Vi diskuterte hvordan jeg kunne komme inn på førstelaget, og hva som var den beste veien, og vi ble alle enige om at høyreback nok var den mest åpenbare veien, sier Trent.
– Å være midtbanespiller var tøft, og jeg spilte ikke på U23 så jeg var ikke i nærheten av førstelaget, men på U18 var det egentlig ikke noen høyreback som hevdet seg. På førstelaget var Jon Flanagan skadet, så vi hadde bare Nathaniel Clyne og Connor Randall. Det var ikke så mange spillere foran meg i køen der, så vi besluttet å gå for det. Alex og Critchley var veldig stor hjelp for meg, det samme var Mick Beale og Ian Barrigan, sier Trent.
Utrolige minner med Lijnders
21-åringen snakker også i intervjuet om all hjelpen han fikk av Pep Lijnders som da var U16-trener. «Massiv» er ordet Trent bruker for om hvor viktig han var i utviklingen.
– Det var et sterkt bånd mellom oss. Hans lidenskap for fotball var på et annet plan enn noe jeg hadde sett i en trener før. Detaljnivået og viljen til å vinne var utrolig.
– Det var akkurat det jeg ønsket, og det jeg trengte. Pep og jeg pleide å holde oss ute i timer etter trening og spilte med to touch, lekte med ballen og spilte fotballtennis med hodet.
– Det var ganger der vi var så lenge ute på gresset etter treningsøkta at lyset ble skrudd av. Det var bare oss to der ute til klokka 19 på Kirkby. Det var utrolig, minnes Trent.