Liverpools satsing på egenutviklede spillere har tilspisset seg de siste årene, og det har gitt gode resultater blant ungdomslagene. Denne sesongen vant klubben for eksempel FA Youth Cup for første gang på tolv år. Men ingenting betyr noe hvis det ikke er spillere som tar steget opp til førstelaget, påpeker akademidirektør Alex Inglethorpe.

For å øke spillernes muligheter har klubbledelsen strammet inn på flere punkter med mål om at spillerne skal beholde sulten og ydmykheten i en bransje hvor de store summene stadig deles ut tidligere, og for å finne talentene som skiller seg ut raskere.

Lavere lønn og færre plasser

Nå er det tre år siden klubben innførte et lønnstak på 40 000 pund i året for akademispillerne som har kommet så langt at de får sin første proffkontrakt.

Og de siste sesongene har antall spillere på akademiet, fra U9- til U23, blitt redusert fra rundt 240 til 170. Jo høyere opp du kommer, desto vanskeligere vil det naturligvis være.

– Ideelt ønsker du å jobbe med en pyramide-løsning, der tallene blir mindre jo nærmere førstelaget du kommer. Tidligere jobbet vi heller med en slags rektangel-løsning, forklarer Inglethorpe i et intervju med nettstedet Goal.

Sammenliknet med tidligere er fordelene tydelige, mener akademisjefen:

Guttene som ikke slår igjennom eller når opp til førstelaget, blir ikke værende med falske håp. Trenerne slipper å fordele spilletid på 20–25 stykker. De største talentene legges enklere merke til – og de får større oppgaver.

– Det er blitt enklere å bli forfremmet internt. Du skaper muligheter for guttene som trenger nye utfordringer. Det hindrer spillere fra å stagnere, noe som har vært nødvendig.

• Liverpool henter polsk keepertalent

– Det er snakk om barn

Lønnstaket for førstegangsproffer, som storscorerne Bobby Duncan og Paul Glatzel, gjør at de altså ikke tjener mer enn i overkant av 400 000 kr årlig. En normalt sett god lønn i England, men andre tenåringsstjerner kan til sammenlikning få flerfoldige millioner.

Samtidig: Det er en risiko i dagens marked, erkjenner Inglethorpe. Ettertraktede spillere kan da fristes til å heller velge andre – rivaliserende – toppklubber.

– Absolutt. Du er nødt til å passe på at du ikke mister spillere, og vi befinner oss i en særdeles konkurransedyktig del av verden.

– Men samtidig må du huske at dette er snakk om barn. Jeg vet ikke hvordan du var som 17-åring; selv var jeg ganske fornuftig og ikke for «flashy» eller brautende, men gi meg x antall tusen pund i uka, så jeg er ikke sikker på hvordan jeg ville håndtert det. Det hadde endra meg.

– Jeg har sett spillere få ufattelig høy lønn som ung, og jeg kommer ikke på særlig mange eksempler på der de har fullbyrdet potensialet sitt, sier Inglethorpe.

– Men jeg har sett spillere med lønn som er nok til å leve, lønn som har holdt dem ydmyke og gjort at de har beholdt sulten. De spillerne har jeg en lang liste over hvem som har slått igjennom.

– Det var spillere som ikke ble gitt for mye i for ung alder, spillere som ikke ble betalt for å feile. Det er mange nok eksempler på spillere i dagens fotball som har beholdt den sulten, påpeker han.

– Det var derfor vi bestemte oss for å få orden på lønna. Det er det riktige å gjøre.

For det er ikke sånn at lønnstaket ikke har åpne luker: Naturlig nok får spillere som overgår forventningene, som tar steget opp til førstelaget og blir værende der, belønningen de fortjener.

– Hvis du trener og spiller med førstelaget, blir du tatt hånd om, sier han.

– Finnes ingen fasit

Det klareste eksempelet på nettopp det er Trent Alexander-Arnold.

Den lokale gutten fra West Derby, like ved Melwood, som gikk gradene og tok seg inn på førstelaget, for så å spille seg inn på Årets lag i Premier League. Nå står han, som 20-åring, allerede overfor sin andre Champions League-finale.

• Alexander-Arnold kan skrive seg inn i historiebøkene

– Trent har nok ikke hjulpet oss akkurat der, spøker Inglethorpe, vel vitende om at andre Liverpool-talenter nå kanskje kjenner at tålmodigheten settes på prøve.

– Men det han faktisk har gjort, er å vise oss at dette er mulig.

– Det finnes ingen fasit, ingen bok jeg kan gi deg som forteller «slik skaper du en spiller». Noen spillere, som Trent, kan, med talent og litt flaks, finne en vei inn og bli værende der inne. Men det er vanskelig, og alle kan ikke gjøre det.

– Andre trenger kanskje en annen måte; kanskje de trenger 200 kamper på utlån først. Alle er forskjellige.

«Hvem er nestemann?»

Inglethorpe forklarer at han ikke bruker krefter på ligatabeller og cupresultater i ungdomsalder fordi det kan bidra til å påvirke prosessen hvor avgjørelser om enkeltspillere skal tas.

Om et lag vinner eller taper finalen i FA Youth Cup, eller havner på 4. plass i ligaen, skal ikke være det som velter en avgjørelse i den ene eller andre retningen.

– Jeg er veldig heldig: Eierne, Mike Gordon og Michael Edwards, kommer aldri til å spørre meg om hvordan vi ligger an i serien. Hvis vi er på tabelltoppen eller vinner FA Youth Cup, vil jeg ikke få en tekstmelding, e-post eller telefon med gratulasjon. Det eneste spørsmålet jeg får, er: «Hvem er nestemann?»

– Vi kunne vunnet FA Youth Cup de neste ti årene, og dersom det ikke kommer en eneste spiller inn på førstelaget, så mister jeg jobben – med rette. Jeg setter pris på det, og jeg er veldig heldig. Dette er en spennende tid, spesielt med tanke på at førstelaget flytter til Kirkby.

Arbeidet med de nye fasilitetene er godt i gang, og Jürgen Klopps mannskap flytter fra Melwood til Kirkby i 2020.

– Noen ganger må du erkjenne at du har det bra akkurat nå ­­– og at klubben har det bra. For én ting som fotballen lærer deg, er at det ikke vil være sånn for alltid.

• Spilleren «alle» ønsker i sommer