Kapteinen er like sulten på suksess som før klubben begynte å vinne troféer igjen

Jordan Henderson om sin egen oppvekst, troféer, respekt, Mané og Salah.

21. des 2020 kl 22.23Arild Skjæveland

Jordan Henderson er nå 30 år gammel. Han har vært gjennom mye som Liverpool-spiller. For åtte år siden kunne han endt opp i Fulham, som del av en bytteavtale for å få Clint Dempsey til Anfield. Heldigvis skjedde ikke det, og sommeren 2015 var det klart at han overtok kapteinsbindet da Steven Gerrard valgte å fortsette karrieren i LA Galaxy.

De siste årene har han ledet laget til en rekke pokaler. Champions League, Premier League, Supercupen og VM for klubblag.

– Jeg er ikke mindre sulten, det kan jeg si deg. Når du har fått smaken på det, så ønsker du å få den følelsen igjen. Ønsket om å vinne har alltid vært likt for meg. Da jeg var ung og vokste opp hatet jeg å tape. Gjennom årene på skolen, akademiet i Sunderland, for Sunderland og Liverpool – sulten har alltid vært der, sier Henderson i et intervju med The Times

De røde er nå tilbake på toppen av Premier League-tabellen. Det er ikke mange lag som har klart å forsvare tittelen sesongen etter at de har vunnet den, men dette laget ser fortsatt ut til å ha den sulten.

– Mye av det handler om det jeg gikk gjennom som barn. Jeg gikk alltid glipp av ting. Da jeg var ung, ville en av mine gode venner bli årets spiller. På akademiet var det noen bedre. Etterhvert som jeg ble eldre, var det alltid noen som kom inn på førstelaget før meg. Jeg har prøvd å vise tvilerne at de har tatt feil, og at jeg er kapabel til å være en fotballspiller, sier Henderson om sin egen oppvekst.

– Mye av det handler om måten jeg har vært dedikert til fotballen med alt i livet, fra en ung alder. Jeg har hatt de riktige folkene rundt meg fra starten, med venner, familie, kone og lagkamerater.

Klopp med stor innflytelse

Et rørende øyeblikk kom i Madrid, da kapteinen løp bort til sin far etter at han hadde ledet laget til sin sjette Champions League-triumf. Der klemte han faren, som akkurat var frisk igjen etter å ha kjempet mot kreften.

– Hver gang jeg ser det igjen, er det følelsesladd. Det var fint å se ham så raskt etter sluttsignalet. Han var på sidelinjen og gjorde intervjuer, og jeg tenkte «hva er det som skjer her?». Brian Hendersons helse er nå god, skriver Henry Winter i The Times.

Midtbanespilleren forteller at gode lagkamerater har vært en nøkkelfaktor i at han har kommet dit han nå er i karrieren.

– Det var flotte gutter som hjalp meg mye i Sunderland. Phil Bardsley, Anton Ferdinand, Dwight Yorke, Andy Reid. Jeg lærte fra dem, Roy Keane og Steve Bruce som managere, og Kevin Ball på akademiet.

– Da jeg kom hit lærte jeg mye fra Steven Gerrard, Jamie Carragher, Pepe Reina, Dirk Kuyt, Glen Johnson, Daniel Agger og Lucas Leiva. Dersom jeg ser i garderoben nå, er det utrolig – ikke bare talentet, men mentaliteten. Jeg kunne ikke bedt om mer som lagkamerater. De gir alt hver eneste dag, sier han.

– De er også fine folk, som behandler folk skikkelig, og ønsker å gjøre en forskjell på banen også. Jürgen Klopp og støtteapparatet hans er så bra for meg. Siden Jürgen kom, har jeg forbedret meg mye som spiller først og fremst, men definitivt også som person.

GODT FORHOLD: Jürgen Klopp og Jordan Henderson har et veldig nært forhold.

GODT FORHOLD: Jürgen Klopp og Jordan Henderson har et veldig nært forhold.

Undervurdert som spiller?

Henderson får spørsmål om han er undervurdert som spiller.

– Jeg trenger ikke at folk forteller meg om jeg er en god spiller eller ikke. Jeg ville ikke kommet dit jeg har kommet uten å være en god fotballspiller. De eneste jeg må ha tillit, selvtillit og respekten fra, er spillerne og manageren, enten det er for Liverpool eller England. Jeg er ikke interessert i hva andre kanskje sier. Fotball handler om meninger. Folk vil like deg, eller ikke.

– Noen spillere vil se bedre ut, men det er ikke viktig for meg. Jeg er der for å gjøre en jobb. Jeg ser ikke på meg selv slik supportere ser opp til Sadio Mané, Mohamed Salah eller Trent Alexander-Arnold. Folk idoliserer dem. Jeg er bare normal, sier han.

Henderson liker ikke å snakke om seg selv, men hadde ikke så mye valg når han var nominert til årets sportspersonlighet i Storbritannia. Han endte opp på andreplass, bak Lewis Hamilton som har vunnet nok en VM-tittel i Formel 1 dette året.

– Jeg liker å tenke at jeg er lidenskapelig, og en som gir alt for laget, men som også har kvalitet til å gjøre det bra i begge bokser, både defensivt og offensivt. En av de tingene jeg liker å tenke, er at jeg kan gjøre spillere bedre både på og utenfor banen. Jeg har innsett mer og mer at jeg har et ansvar utad om å være en forskjell.

Respekt for andre

Henderson var veldig sentral da Premier League-spillerne samlet inn penger til NHS, har vært involvert i kampen mot rasisme, og har også markert seg for LHBT gjennom Rainbow Laces. Det handler om respekt for medmennesker.

Da Liverpool løftet Premier League-troféet, valgte laget å ha alkoholfri drikke av respekt for Mané og Salah, som er muslimer og ikke rører alkohol.

– Champagnen var uten alkohol da vi løftet troféet, på grunn av Mo og Sadio.I garderoben vår er det ikke noe intoleranse, så hvorfor er det ikke slik i verden utenfor?, sier kapteinen.

Når alt kommer til alt ser han fortsatt på seg selv som heldig som har kommet dit han er.

– Jeg ser på Sadio og Mo, og hvor de har kommet fra, og det de har oppnådd er utrolig. Når vi er i bassenget og Sadio svømmer, sier han at lærte det fordi han bodde i en landsby ved siden av vannet, så han pleide å like å bade. Jeg ser på min reise, og jeg har vært veldig heldig. Jeg kommer fra en arbeiderklassefamilie, men har aldri opplevd noen av de tingene de har vært gjennom i sine liv.

Har du innspill til journalisten?
[email protected]