– Det var noe jeg ikke ønsket eller likte
Jordan Henderson kunne blitt solgt etter bare 14 måneder i klubben.
Liverpool betalte 20 millioner pund for Jordan Henderson i juni 2011. Allerede i august året etter kunne han blitt solgt.
Brendan Rodgers ønsket å kjøpe amerikaneren Clint Dempsey, og var villig til å la den fremtidige kapteinen gå i en byttehandel, etter bare én sesong på Anfield.
– Det vanskelige øyeblikket husker jeg veldig godt, sier Henderson i et intervju med The Guardian.
– Vi forberedte oss for en kamp mot Hearts på Anfield, og møttes som vanlig på Hope Street Hotel. Det banket på døren, og jeg fikk beskjed om at manageren ønsket en prat med meg. For å være rettferdig med Brendan Rodgers, var det egentlig bare en samtale. Det var en mulighet til å forlate klubben for Fulham, som jeg ikke ønsket og ikke likte. Jeg følte at jeg fortsatt hadde veldig mye å gi, sier 30-åringen.
Lærte mye
Henderson takket nei, og valgte å bli på Anfield. Midtbanespilleren mener det var en hendelse han lærte mye av.
– Jeg var på et mørkt sted i den perioden. Det gjorde meg sterkere og mye klokere, og uten det – hvem vet hva som kunne ha skjedd. Jeg setter pris på slike øyeblikk, fordi du trenger noen tilbakeslag og motgang, sier han.
– Du reiser deg, og det gjør deg sterkere fordi du ønsker å vise folk at de tar feil. Helt siden den dagen, har jeg hatt noe i meg. Jeg måtte bevise til manageren at jeg kunne komme inn på laget hans, og jeg gjorde absolutt alt det jeg kunne for å komme inn på laget i denne fotballklubben, og vise dem at de tok feil. Til slutt gjorde jeg det.
Farens sykdom
Da Liverpool gikk for ligatittelen i 2013/14-sesongen, var Henderson fast og en veldig viktig brikke i Rodgers sitt lag.
– Du vet aldri hva som kommer til å skje. Da jeg først signerte, var jeg veldig ung, og visste at det kom til å bli tøft. Jeg ønsket alltid å teste meg selv, og visste at jeg ved å gå til Liverpool ville bli bedre. Men det tok litt tid, sier han.
Den våren i 2014 hadde hans far Brian akkurat fått kreftdiagnosen.
– Det var et sjokk. Jeg kunne ikke se ham på fem måneder, fordi han ikke ville møte oss da han var under behandling. Jeg fortsatte å spille, for jeg visste at han så på, og dersom vi vant kunne det hjelpe. Det var det jeg brukte energien min på, og du vil bli overrasket over hvor fort de seks månedene gikk.
– Min far fikk diagnosen i slutten av januar, så da jeg spilte var jeg bare så fri og gjorde alt jeg kunne for å løfte ham.