Leserbrev:Fraløpt og uten identitet
Kampen mot Manchester City ble en trist affære for oss som tror på Liverpool.
I alle spillets faser ble vi henvist til å spille andrefiolin.
Spillerne, alle som en, kom for sent inni duellene, tapte den taktiske kampen og ble rett og slett overkjørt.
Vi skal være glade det stoppet på 4-1. Det store spørsmålet som må stilles er hvordan det er mulig å bli så til grader parkert gjennom en hel sesong. Det på tross store seire som 9-0 mot Bournemouth og 7-0 mot Manchester United. Disse to kampene gir oss alene 16 plussmål. Svært tankevekkende da at vi per dags dato står med 15 plussmål i protokollen. Igjen, hvordan er det mulig å falle gjennom på en slik måte? Hvor lenge skal vi skylde på fjorårets maratonsesong?
Vi besitter de beste treningsfasilitetene, de beste fagfolkene på alt fra kosthold til restitusjon og medisinsk oppfølging og alt annet. På alle områder er vi i stand til å ligge, om ikke foran, så i hvert fall på aller øverste nivå. Går vi gjennom spiller for spiller er det en kollektiv underprestering som har fått lov til å gjenta seg kamp for kamp. Spillere som for noen måneder siden ble hyllet som verdensenere presterer nå som gjennomsnittlige Premier League-spillere. Bare unntaksvis har vi hatt kamper som vi kan si oss fornøyd med.
Det hadde vært svært interessant å se på for eksempel antall løpte kilometer fra lørdagens kamp. Tallene ville sannsynligvis vært svært så avslørende i negativ retning. City-spillerne var en for en lettere på foten, løp raskere og lenger, beveget seg mer, ville ha ballen oftere og hadde en glød i spillet sitt vi bare kan misunne dem.
Bortsett fra Alisson i mål har hver enkelt spiller underprestert
Det tidligere så omtalte spillemønsteret har vi ikke sett mye av i årets sesong, ei heller den enorme intensiteten vi hadde bare for kort tid siden. Bortsett fra Allison i mål har hver enkelt spiller underprestert kraftig. Vi sliter med å være blant de ti beste lagene og har vunnet kamper vi like gjerne kunne tapt. Bare tenk på Leicester-kampen, der vi ble reddet av noen selvmål.
Noen bør stille spørsmål om hva som har skjedd med trenerapparatet. Har det sneket seg inn en tilfredshet og tro på egen udødelighet og suverenitet? Bør det tas grep i forhold til hvem Jørgen Klopp har rundt seg og med seg. Det er i så fall beslutninger han selv må ta.
Eller er det slik at det som har skjedd i året sesong er uunngåelig etter den forvandlingen Klopp har gjennomført siden han kom. Er det bare en sesong der mye går på tverke og for mange spillere på samme tid ser at tiden bokstavelig talt har løpt i fra dem? Med de bebudende utskiftningene i spillerstallen foran neste sesong vil vi i ettertid kunne se på 2022/2023 som et år der vi tok en pust i bakken for så å komme voldsomt tilbake. La oss håpe det blir slik.