Den gode, den vinglete og den grusomt dype lommeboka

Selv nå i all bitterheten skal jeg være så ærlig å si at jeg tror Moises Caicedo var akkurat den ambisjons-signeringen Liverpool hadde trengt denne sesongen.

FSG svarte på all den rettmessige kritikken om å ikke vise nok ambisjoner på overgangsmarkedet ved å klinke 111 millioner pund på bordet for å få førstevalget på defensiv midtbane. Etter at 2020/21 og fjorårssesongen langt på vei ble ødelagt ved at de ikke handlet det nødvendige i tide, så det nå ut til at de hadde lært.

Jürgen Klopp bekreftet selv på pressekonferansen fredag at Liverpool og Brighton var enige om en avtale. Klopp har aldri gjort noe lignende på en pressekonferanse før, og kommer nå sannsynligvis aldri til å gjøre det igjen. Det har han lært nå.

Klopp kunne ikke si noe om spillerens avtale eller medisinsk test, men der og da var det tilsynelatende ingen ting som kunne stoppe at Liverpool skulle få sin store signering til ny britisk overgangsrekord ...

Her på Liverpool.no hadde vi akkurat gjort klar en ny podcast til publisering om storkjøpet, da «den vinglete» og «den grusomt dype lommeboka» dukket opp i denne cowboyhistorien.

All inn

Moises Caicedos agent hadde åpenbart andre planer for sin klient enn å havne i Liverpool. Han ville sikre en overgang til London, der Chelseas eier Todd Boehly sitter og spiller poker med Financial Fair Play og Premier Leagues egne økonomiske regler. Han går likevel all inn ved enhver mulighet og tilsynelatende vinner han hver eneste hånd, vel vitende om at ikke finnes noen synlig sheriff som gidder bry seg i verken UEFA eller Premier League.

Etter å ha fått uavgjort mot Liverpool på søndag, fulgte han opp med å få til en avtale med Brighton på 115 millioner pund for Caicedo. Da fikk nok både den gode Caicedo, agenten hans og Chelsea det som de ville.

Caicedo har skrevet under på en åtteårskontrakt med Chelsea, med opsjon på et niende år. 

Dermed vil Chelsea ha kjøpt spillere for 820 millioner pund siden Todd Boehly tok over som eier for tre overgangsvinduer siden. Det er neppe de siste pengene som brukes i sommer. De har solgt nesten et helt lag også, bare for å nevne det. Om det er nok til å balansere bøkene vil tiden vise. Og om det ikke er det, er det da noen som tar affære? Neppe. 

Helomvendig

Hva som har skjedd etter at Liverpool ble enig med Brighton kan man bare spekulere i. Det er blitt antydet at Liverpool ikke har gjort en god nok grunnjobb i forhold til Caicedo og hans agent. Det virker nå åpenbart. Liverpool skulle selvsagt ventet med bekreftelse, slik de alltid har gjort ellers.

Men jeg nekter å tro at en slik avtale gikk så langt at Klopp uttalte seg uten at det hadde vært noen form for kontakt med spilleren og hans representanter også, at det lå noen form for lovnader der.

Men uansett kom det en helomvending og så et realt magaplask. Dagene etter ble en gedigen skuffelse. Skuffelse over at Liverpool ikke fikk signeringen de så sårt trengte, skuffelse over prosessen og skuffelse over cowboy-tilstandene i fotballen.

Nå er selvsagt heller ikke Liverpool uskyldig i det med budet på 110 millioner pund, for all del, det er en sinnssyk som. Det skal også sies at Liverpool selv her prøvde å kapre en overgang som Chelsea har forsøk å få til lenge, helt siden januar, men ikke fått i mål, akkurat som Liverpool kapret Luis Diaz sin overgang til Tottenham og Cody Gakpo sin overgang til Manchester United. Det er absolutt helt lov, men denne svir likevel godt. 

Det virker også som om Caicedo har vært så og si enig med Chelsea om de personlige betingelsene siden mai, selv om klubbene ikke var enige. Brighton hadde på sin side egentlig satt en frist til torsdag kveld når det kom til bud, men Chelsea fikk nye sjanser. Brighton skal har vært rasende over utviklingen, etter å ha blitt enige med spillerens agent tidligere. Sørkystlagets administrerende direktør Paul Barber har tidligere sagt at Caicedo ikke har fått «de beste mulige rådene» i løpet av sin karriere fra rådgiverne, noe New York Time-journalist Rory Smith også skrev rett ut.  

Heller ikke Lavia

Følelsen har vært at uten et skjold foran midtstopperne ville Liverpool være tilbake til å score i bøtter og spann, men der baklengsmålene ville renne inn.

Den følelsen er ikke mindre etter å ha sett at nettopp Chelsea og Liverpool delte poengene på Stamford Bridge på søndag.

Dessverre har Liverpool nå vist alle kortene de hadde på hånden. Nå vet alle at laget trenger en defensiv midtbanespiller, og ikke bare det, de vet hvor mye penger Liverpool har mulighet til å bla opp for den rette.

Etter å ha fått tre bud på Southamptons Romeo Lavia avvist av Southampton, gikk Liverpool videre. Mandag skal de ha returnert med et siste forsøk, på 60 millioner pund. At også han takker nei og blir Chelsea-spiller er direkte pinlig.

At det da blir et tredje eller fjerdevalg klubben går for blir åpenbart. Men at de trenger det uansett, er det ingen tvil om. For dette er ikke et luksusvalg, men et helt nødvendig kjøp. Liverpool kan ikke stå uten en defensiv midtbanespiller 1. september.

Følelsen min var at Liverpool gamblet da de i utgangspunktet så ut til å ville ha 19 år gamle Romeo Lavia som Fabinhos erstatter. Defensiv midtbane er kanskje den viktigste posisjonen i laget om Liverpool skal få tilbake defensiv trygghet. Følelsen ville vært en ganske annen med den to år eldre Caicedo, som over lang tid har vist sine kvaliteter og var en sensasjon i Premier League sist sesong.

Men nå blir det heller ikke ham. 

Fabinho kom inn for å fikse det åpenbare problemet Liverpool hadde hatt på defensiv midtbane siden Javier Mascherano forsvant åtte år tidligere, vi trenger nå raskt Fabinhos arvataker på plass. At den ikke er på plass allerede før Fabinho ble sluppet er bare like merkverdig som alt annet i denne overgangssagaen.

Det er bare å spenne seg fast. For denne rodeoen vil fortsette ved uforminsket styrke denne uka, men det aner meg at Liverpool nå vil gjøre det meste i det skjulte til alt er signert.