Et fellesskap i verdensklasse

Andre kan kjøpe seg hvem de vil, sportsvaske hva de vil, og prøve å gjøre fotballen til sin. Men de får aldri det som skjedde på Gjøvik i helga.

Noen kom i grupper fra en av landets mange Liverbirdsklubber. Andre kom med en kompis. Noen reiste alene. De kom fra alle kriker og kroker i dette landstrakte landet, fra Sørlandet til Nord-Nord Norge, og en tok turen helt fra Malta.

«Æille har et syskenbån på Gjøvik», sang Alf Prøysen, «Ælle har en tremenning på Gjøvik», sang Vazelina Bilopphøggers, men det var ingen av dem folk kom for å besøke nå. For ved langbordene ved Mjøsas bredder samlet kjente og ukjente seg fra hele landet, fra alle samfunnslag, fra allslags yrker, i alle slags aldre, med en felles lidenskap: Liverpool FC.

Et engelsk lag har ført de sammen her i Skibladner-land. Folk som snakker om «hva er så spennende med å se elleve menn løpe etter en ball», vil sikkert klø seg i hodet over hvorfor flere hundre samler seg til en festival til laget på 5. plass i forrige sesongs Premier League. Andre vil sikkert både le og latterliggjøre Norwegian scousers. Men de kan le så mye de vil, for her er et samhold svært få utenfra kan forstå noe av.

Å satse på en slik festival i innlandet midt i sommerferien krever guts, men all ære til Liverpool-supporterne på Gjøvik som har dratt i land dette for andre året på rad. Enda mer imponerende blir det at de ikke ga opp drømmen etter at festivalen ble utsatt to ganger på grunn av pandemien, før den endelig ble gjennomført i fjor.

FORTJENT HYLLEST: Folkene bak Liverpool-festivalen fikk sin fortjente hyllest på scenen.

FORTJENT HYLLEST: Folkene bak Liverpool-festivalen fikk sin fortjente hyllest på scenen.

Du trenger ikke se fotball alene

Aldri Alene heter selskapet bak. Og som Liverpool-supporter trenger du aldri sitte alene foran skjermen og se kamper, ikke om du ønsker et samhold i hvert fall. Liverpool-festivalen er unik, men det er også supportermiljøet i hele landet. Det er et inkluderende fellesskap, der det i de fleste byer av en viss størrelse finnes Liverbirdsklubber som samler seg og ser kamper sammen, der alle er velkomne.

Så hvis du føler deg alene, så oppsøke en klubb i nærheten av deg. Da vil du garantert få nye vennskap i byen du bor i, og en enda bedre opplevelse som supporter.

Fant hverandre på Gjøvik

NYTT VENNSKAP: David Jaggs og Liverpool-bandet The Ragamuffins og Andy Hodgson fant tonen på festivalen og opptrådte sammen for første gang på avslutningen av festivalen. Det var virkelig ikke planlagt på forhånd.

NYTT VENNSKAP: David Jaggs og Liverpool-bandet The Ragamuffins og Andy Hodgson fant tonen på festivalen og opptrådte sammen for første gang på avslutningen av festivalen. Det var virkelig ikke planlagt på forhånd.

Selv artistene fra Liverpool måtte til Gjøvik for å finne hverandre. Boss Night og Jamie Webster skulle egentlig sette punktum for festivalen, men på tampen kom en overraskelse. Andy Hodgson, som man vanligvis ser på Taggys før kamper, gikk opp på scenen sammen med David Jaggs og et par andre medlemmer fra The Ragamuffins. De to artistene, begge fra Liverpool, fant tonen etter et par dager i Liverpool og ville på scenen sammen for første gang. Et bevis på et av de mange nye vennskapene som ble til på årets festival.

At legender som Sammy Lee, Bruce Grobbelaar, Peter Beardsley og Dirk Kuyt var tilgjengelig for alle og slo av en prat med alle som ønsket er selvsagt stas. Men det er egentlig ikke dem det handler om på en slik festival. Det er hygge, gjestfrihet, inkludering og alt det beste med Liverpool-supportere som står igjen. Et sted fjernt fra interne spydigheter og krangling fra sosiale medier.

I en tid der den moderne fotballen er under press, der store penger kastes ut for å lokke gode spiller til små ligaer, der fotball-VM er til salgs, og der svært lite gjøres for å stoppe både brudd på Financial Fair Play eller rein økonomisk doping, er Liverpoolfestivalen og alle medlemmer av vår egen supporterklubb et virkelig bevis på at fotballen også bidrar til noe fint og bra. Noe som er større en sjuke spillerlønninger, merkelige overganger og grådige FIFA-topper.

Blant flere hundre på festival, er det sikkert mange som hadde latt oss lokke til Saudi Arabia for 700.000 pund i uka, men lidenskapen for fotball hadde uansett vært rød og ligget igjen i Liverpool.

Dette var «This means more» og «You'll never walk alone» i praksis, og den perfekte oppladningen til en ny sesong.

Tusen takk til alle som også kom innom suppoertklubbens stand på festivalen. Gøy å treffe og prate med dere alle sammen!