Det er lov å håpe at historien gjentar seg
For 44 år siden ble regjerende ligamester Liverpool knust på Villa Park. Da sesongen var over hadde de røde forsvart ligatittelen og vunnet den gjeveste Europacupen.
Den 15. desember 1976 reiste Liverpool til Villa Park som regjerende ligamester, og returnerte fra Midlands som slakt. Nå tapte riktignok ikke Bob Paisleys menn 7-2, men det var jaggu ikke langt unna. Villa vant nemlig 5-1 i en kamp hvor alle målene faktisk kom i første omgang.
Velkjente Andy Gray ga vertene ledelsen etter ti minutters spill, og John Deehan la på til 2-0 bare to minutter senere. Nye ti minutter gikk, og samme Deehan økte til 3-0. Brian Little gjorde 4-0 etter en drøy halvtimes spill, før Ray Kennedy gjorde et trøstemål for Liverpool fire minutter før pause. Rett før pause fastsatte så mannen som åpnet ballet, Gray, sluttresultatet til 5-1.
– Vi lå under 5-1 til pause. Jeg sto bak motsatt mål, i Holte End. Vi var ikke akkurat noen lystig gjeng i bilen hjem! Slikt som dette skjer av og til. Vi må bare heve oss igjen til neste kamp, sier Ron Schofield, en av supporterne som var tilstede på Villa Park denne desemberdagen, til Liverpool FC Historical Group på Facebook.
Akkurat som denne sesongen, stilte Liverpool med et lag som ikke var vant til å tape ligakamper. Ray Clemence, Phil Neal, Joey Jones, Phil Thompson, Ray Kennedy, Emlyn Hughes (kaptein), Kevin Keegan, Terry McDermott, Steve Heighway, David Johnson og Ian Callaghan er Liverpool-legender alle som en, og samlingen deres med vinnermedaljer tåler sammenligning og vel så det med de aller fleste som har spilt fotball i England.
Ledet ligaen
Liverpool ledet ligaen foran denne kampen, og det gjorde de faktisk også etter kampen. Aston Villa var oppe på tredjeplass etter den knusende seieren.
– Vi lå under 5-1 da vi ruslet i garderoben til pause. Bob Paisley, Joe Fagan, Ronnie Moran og Roy Evans ventet på oss, og tok tur og skjelte oss ut etter noter. Hver eneste spiller fikk passet sitt påskrevet. Det spilte ingen rolle hva han het. Jeg har aldri opplevd noe lignende, minnes Joey Jones.
FETE OVERSKRIFTER: Det var ikke hver dag de regjerende mestrene ble knust - heller ikke i 1976.
Aston Villas lag var på langt nær like meritterte. Disse Villa-spillerne sto for bragden foran 42 851 tilskuere på Villa Park: Jake Findlay, John Gidman, John Robson, Leighton Phillips. Charlie Young, Dennis Mortimer, John Deehan, Brian Little, Andy Gray, Alex Cropley (Mike Buttress 46), Francis Carrodus.
Forsvarte mesterskapet
Som regjerende mestre klarte imidlertid Liverpool å forsvare ligamesterskapet, trass i stortapet i Birmingham like før jul. Liverpool tapte faktisk hele åtte bortekamper den sesongen, men vant likevel ligaen ett poeng foran Manchester City.
På hjemmebane var nemlig Bob Paisleys mannskap uslåelige. I en sesong hvor det ble spilt 42 kamper vant Liverpool 18 av hjemmekampene, og spilte tre ganger uavgjort. På bortebane ble det bare fem seiere, samt åtte uavgjorte i tillegg til de åtte tapene.
Det var med andre ord først og fremst hjemme på Anfield at Liverpool, anført av Kevin Keegan, avgjorde ligamesterskapet til sin fordel. Det taler en målforskjell på 47-11 også sitt tydelige språk om. På bortebane var nemlig målforskjellen begredelige 15-22.
Villa på fjerdeplass
Aston Villa endte sesongen på fjerdeplass, seks poeng bak Liverpool.
Liverpool hadde i det hele tatt en svært dårlig desember-måned i 1976, og stortapet for Villa var det andre av tre strake bortetap. Det begynte med 1-0 tap for Ipswich på Portman Road den 4. desember, og Villa-tapet ble etterfulgt av et 2-0 tap for West Ham på Upton Park tre dager senere.
Månedens siste bortekamp, mot Manchester City på Maine Road, skulle imidlertid bli helt utslagsgivende for hvor ligatittelen havnet. Et selvmål av Citys Dave Watson i det 89. spilleminutt førte nemlig til at Liverpool klarte 1-1. Ett poeng som til slutt ble helt utslagsgivende da status ble gjort opp i mai.