Liverpools spillerstall - backerEndelig et superpar på backene – på kort og lang sikt
Aldri har Liverpool hatt noen bedre spillere på forsvarets flanker enn de har nå med Alexander-Arnold og Robinson.
Vi tar for oss spillertroppen til Liverpool FC pr. i dag, men hvor vi også ser litt bakover og fremover.
Liverpool har hatt gode backer, men ikke superbacker. Det er vår påstand, selv om laget som vant to ligagull for nesten 100 år siden, i 1921/22 og 1922/23, skal ha vært kjent for sitt sterke defensive spill. Hvis du setter opp et drømmelag er det ikke flust med kandidater, igjen vår påstand, på sidene i en bakre firer.
Høyreback
Phil Neal var en meget pålitelig høyreback, som i likhet med sin forgjenger Chris Lawler spilte i årevis uten å være skadet og i realiteten truet angående å ha hevd på trøye nr. 2. Phil hadde spilt på en rekke plasser i Northampton og Bob Paisley skal ha bestemt seg for å kjøpe ham etter en kamp da han frivillig meldte seg til å stå i mål med keeperen skadet. Angrepene startet ofte ute hos Phil på høyresiden, som spilte opp til Kenny Dalglish eller en på midtbanen, og hvor Ian Rush på topp gjorde seg klar til å starte.
Det var en kjenningsmelodi i Liverpool, en spillende høyreback. Steve Nicol var en hurtigere utgave enn Neal, og du hadde Steve Finnan og en vingback i Jason McAteer. Rob Jones, Vegard Heggem og Glen Johnson litt mer vingtyper, mens Markus Babbel var en spennende type med mer fysikk men som fikk tiden på Anfield ødelagt av sykdom.
Venstreback
Alan Kennedy var mer rett fram, hurtig og uberegnelig med nese for å score viktige mål. Han hadde sine utfordrere, men greide å riste dem av seg og ble den eneste som greide å holde sitt grep på venstrebacken over tid.
Alec Lindsay hadde hatt en venstrefot med laserpresisjon og ingen slåss bedre enn kulthelten på The Kop Joey Jones, men Alan «Barney» Kennedy ble profilen med ikke minst sine finalescoringer. Siden var det nordmenn som Stig Inge Bjørnebye og John Arne Riise, med Stig Inge på årets lag i Premier League i 1996/97 og John Arne med noen susende scoringer og ofte i store kamper.
PHIL NEAL: ALLSIDIG OG PÅLITELIG BACK SOM HER ER MED HELT FRAMME I ANGREP OG AVSLUTTER.
Rekordmange assist
Noen superback kan en vel likevel ikke si at Liverpool har hatt, og som gjør at Trent Alexander-Arnold og Andy Robertson bare blir sterkere og sterkere kandidater til å være med i et tidenes lag i helrødt.
Som typer er de ikke ulike Neal og Kennedy, paret som var inne da Liverpool vant en haug med trofeer på hver side av 1980. Alexander-Arnold som den spillende starteren av angrep, og mens Phil ofte var 3. eller 4. sist på en scoring bidrar Trent med rekordmange assist. Neal satte inn straffer, Alexander-Arnold er i ferd med å utvikle seg til en god frisparkskytter og i det hele tatt en dødballspesialist.
Både Kennedy og Robertson hadde/har fart og energi som kjennetegn. Alan hadde ikke presisjon til å komme med mange assist, men han scoret altså mål med et godt trykk i den venstre støvelen. Andy er i så måte den mer klassiske backen som kommer fram og slår gode innlegg, selv om det også har vært en utvikling.
Rutinerte og ungdommelige alternativ
I likhet med Neal/Kennedy, er det liten diskusjon om Alexander-Arnold/Robertson. Jürgen Klopp brukte riktignok Joe Gomez på venstrebacken i enkelte kamper hvis han ønsket mer fysikk, fart og defensiv styrke, men scouseren Trent Alexander-Arnold har fått alen til sin vekst og er nå anerkjent som en topp internasjonal back.
Med 21-årige Alexander-Arnold og 26-årige Robertson har ikke Liverpool bare et av Europas beste backpar pr. i dag, men ventelig i en rekke sesonger framover. Britiske er de også.
Angående troppen er spørsmålet hvordan backplassene kan dekkes bedre. Det finnes rutinerte alternativer, og da først og fremst evigunge James Milner som kan spille på begge sider. Fabinho har spilt høyreback for Brasil og det er Joe Gomez, men i likhet med Milner har de andre plasser som sitt førstevalg.
En har også noen av klubbens mest lovende unggutter på backene. Neco Williams er den som virkelig har brøytet seg fram denne sesongen og har fått tillit som en høyreback man opplagt prøver å skolere i en spillende versjon på linje med Trent Alexander-Arnold. Ki-Jana Hoever er regnet som et stortalent, men anses vel mer som en kommende midtstopper når han får fylt ut med noen flere muskler.
På den andre siden ble scouseren Adam Lewis tidlig nevnt, men som har blitt forsinket med skader. Yasser Larouci, en afrikansk/fransk back av typen som er blitt omskolert fra ving og som har sin store styrke i det offensive, har da fått muligheten og benyttet den bl.a. mot et toppet Everton i FA-Cupen.
Fremover
Å kjøpe en back før neste sommer kan være aktuelt, men trolig ikke blant de øverste ønskene som Liverpool og Klopp har i transfervinduet.
Det er ingen grunn til å bytte ut det paret som nå er i startoppstillingen, hvis da ikke Trent Alexander-Arnold skulle bli flyttet opp på midtbanen. Det er bare en tanke, ikke et forslag eller et ønske.
Samtidig er det lovende unggutter som Klopp kanskje ikke ønsker å stenge veien for, og hvor det i en overgangsperiode er nevnt over mulige rutinerte alternativ. Spesielt Neco Williams banker på. Da føles det mer som et hull de gangene Andy Robertson ikke er tilgjengelig.
Kanskje kan det også løses ved at Dejan Lovren selges av midtstopperne og det handles inn en erfaren og allsidig forsvarer som også kan dekke opp på venstrebacken?
Det som er sikkert er at Liverpool i sin beste ellever nå endelig har et superpar på backene.