Kom som verdens dyreste tenåring - men fortsettelsen ble bare tragisk

29. april 1992 ble det spilt en kamp på Boundary Park, der Oldham tok imot Liverpool.

Kampen var en testimonial til en spiller som hadde spilt for begge klubber, men som tilsammen bare hadde spilt rundt ti kamper på seniornivå for de to klubbene tilsammen.

Ingen av de kampene var for Liverpool, og 22-åringen selv var så dårlig til beins at han ikke engang fikk noen minutter foran de 4400 tilskuerne som hadde kommet for å hylle ham. 

Den neste «King of the Kop»

Sju år tidligere hadde den samme gutten overbevist Liverpools legendariske speider Tom Saunders så ettertrykkelig da Oldham vant 4-3 mot Liverpool i FA Youth Cup, at Liverpool ristet av seg Manchester United, Everton og Nottingham Forrest med et rekordbud på 17-åringen som hadde scoret to mål i kampen. 

250000 pund for en tenåring lyder ikke voldsomt i dag, men i 1985 var Wayne Harrison verdens dyreste tenåring, og spissen skulle bli denne kommende «King of the Kop».

– Liverpools trenere ville ikke la oss dra fra Boot Room den dagen. De ønsket bare å snakke om han, sa kameraten fra Oldham, Joe Royle, i et intervju for noen år siden. 

• Var helt avgjørende sist Liverpool vant ligaen, men fikk aldri medalje

– Ikke interessert i hva som stod i kontrakten

Noen dager seinere hadde Joe Fagan bestemt seg, og Liverpool kom med budet Ron Atkinson og Brian Clough ikke kunne - eller ville matche. 

– Overgangen til Liverpool ble gjennomført veldig raskt. Jeg var veldig ung, og ikke engang interessert i hva som stod i kontrakten.

– Jeg var Liverpool-fan som ung. Dalglish og Keegan var mine idoler, så det var en drøm som gikk i oppfyllelse, sa Harrison seinere. 

Liverpool sendte han tilbake på lån i Oldham og Crewe for å utvikle seg, og han hadde noen minneverdige kamper for Liverpools reservelag. 

Men karrieren ble preget av skader. Og noen av dem totalt absurde.

Falt gjennom drivhus og loft

I sin andre sesong i Liverpool fikk han brokkproblemer, og måtte opereres.

Så fulgte lyskeproblemer. Så kneproblemer. Da han var nær en plass på innbytterbenken til Liverpool, ble drømmen knust da han var uheldig og falt gjennom et drivhus. 

Ambulansene var i streik den gangen, og Harrison mistet så mye blod at han var døden nær, men han ble reddet av militærets sanitet som var i backup. Han skal også en gang ha skadet seg da han falt gjennom et loft. 

Harrison kom tilbake, fortsatt optimistisk, fortsatt med talent.

Han kom tilbake og scoret 17 mål på 28 kamper for reservelaget i Central League i 1989-90 da de røde sikret reservelagstittelen.

Men så kom sesongens siste kamp.

Liverpools reserver mot Barnsley 5. mai 1990. Harrison ble taklet, og skadet kneet stygt. Etter ni operasjoner på korsbåndet og sju uker i gips var han tilbake på trening. På sin første økt røyk kneet på nytt. 

23 operasjoner

Fagan var erstattet av Kenny Dalglish, som igjen ble erstattet av Graeme Souness.

Etter 23 operasjoner kom tiden da Souness kalte Harrison inn på kontoret en dag i 1991 med det nedslående budskapet. 

- Graeme Souness spurte etter meg, og sa at legene hadde fortalt ham at de ikke trodde jeg ville spille fotball igjen noensinne. Jeg var helt knust. Jeg var bare 22 år gammel. Jeg ble helt svimmel. 

– Jeg måtte ha nye operasjoner på kneet som ble verre etter hvert, og jeg gjorde ikke så mye de neste tre eller fire årene. 

– Jeg har hatt 23 fotballrelaterte operasjoner tilsammen. Tolv av dem var på kneet som gjorde at jeg måtte legge opp. Før det hadde jeg dobbel brokk, lyskeproblemer, bruksproblemer i kneet og en sår skulder. Etter det hadde jeg opparbeidet en god form for reservene, da jeg fikk skaden som ødela karrieren.

– Det var bare en høy takling fra keeperen. Jeg så han ikke komme i det hele tatt. Jeg løp i full fart og prøvde å nå ballen. Jeg husker jeg følte meg sikkelig fysisk syk, spesielt når jeg forsøkte å reise meg. Det var så smertefullt, sa Harrison. 

• De fikk med seg én signert matchball hjem under sin tid på Anfield

Ikke bitter

Da han fikk testimonial-kamp var han ikke engang frisk nok til å spille noen minutter.

Harrisons lovende karriere gikk fra proffspiller til uføretrygd, før han seinere gjorde comback i arbeidslivet som sjåfør for et bryggeri og han fikk litt spilletid for Offerton Green i Sunday League.

– Den beste måten å tenke på det nå, er at jeg tror ikke noe kan bli så ille som det har vært. Men jeg føler meg ikke bitter. Jeg har fått livet på rett kjøl nå, sa han om sitt nye liv. 

Døde ung

Men bare 46 år gammel gikk han bort etter at han hadde fått problemer med bukspyttkjertelen. Han døde på sykehus 1. juledag 2013. 

Dermed fikk han ikke oppleve at hans to klubber møtte hverandre i FA-cupens 3. runde 5. januar 2014.

Begge klubbene stilte da med sørgebånd og holdt ett minutts stillhet på Anfield for mannen som skulle bli det «King of the Kop», men som til tross for en hardere kamp enn de fleste tragisk nok aldri fikk en offisiell kamp for de røde. 

Kenny Dalglish og Phil Thompson var blant 300 gjester i begravelsen i Stockport litt over en uke seinere.

Kisten var dekket av Liverpool og Oldham-skjerf, og You’ll Never Walk Alone ble spilt i begravelsen.

Kilder: Independent, Guardian, Liverpool Echo, Liverpool.no arkiv.

• Det var få nordmenn til stede da Liverpool ble mestere for 30 år siden. Vi har snakket med to av dem