Var helt avgjørende sist Liverpool vant ligaen, men fikk aldri medalje
Sir Kenny Dalglish hentet Ronny Rosenthal på lån de siste månedene av sesongen.
Det er snart 30 år siden sist Liverpool vant ligaen. I 1990 var dagene før overgangsvindu, og klubbene kunne hente spillere midt i sesongen. At Sir Kenny Dalglish gikk ut på markedet og hentet en israelsk spiss ble helt avgjørende for at det 18 ligamesterskapet kom til Anfield.
Ronny Rosenthal hadde spilt i belgisk fotball i fire år, og kom til Merseyside på lån så sent som 22. mars, da angrepet måtte forsterkes. De helrøde hadde allerede Peter Beardsley, Ian Rush og spillende manager Dalglish.
Aston Villa ga Liverpool en hard kamp om ligatittelen den sesongen.
– Jeg hadde ikke trodd at det fortsatt ikke skulle ha skjedd 29 år etter, sa Rosenthal i et intervju med The Telegraph i fjor.
– Det var det ingen som ville trodd.
Helt avgjørende
Det gjensto ni kamper av sesongen da Rosenthal kom til klubben. Bidragene hans i innspurten ble helt avgjørende.
Graham Taylor, som ledet Aston Villa, var rasende. Ti år etter stoppet han den tidligere spissen.
– Du drepte titteldrømmen min, sa han til Rosenthal.
SJU MÅL: Ronny Rosenthal scoret sju mål på ni kamper.
– Det var 10 år etterpå, og Graham var manager for Watford. Vi gikk rundt banen på Vicarage Road, og han sa til meg: «Jeg ledet tabellen, og var rasende da FA ga Liverpool tillatelse og arbeidstillatelse for å bruke deg».
Rosenthal scoret sju mål på ni kamper, og spilte en viktig rolle da de helrøde tok ligagullet.
VANT: Dette var tabellen sist Liverpool vant ligaen.
Kunne havnet i Serie A
Egentlig skulle han spilt i Serie A den sesongen. At han kom til Liverpool var helt tilfeldig.
– Sommeren før hadde jeg sagt ja til en overgang til Udinese for én million pund, men de trakk seg og sa at jeg hadde feilet den medisinske sjekken. Det gjorde jeg ikke. Italienske klubber hadde en grense på tre utenlandske spillere, og de ombestemte seg og ville kjøpe en argentiner i stedet, Abel Balbo.
– Da jeg kom tilbake til Standard Liege, sa den nye manageren at han ikke ville ha eg. Jeg kunne ikke tro det. Jeg var toppscorer. Så jeg var tilbake i Belgia, spilte ikke, og så etter en klubb. Jeg var på prøvespill i Hibernian, så i Nederland, før jeg endte opp i Luton Town.
Luton var den gang ledet av Jimmy Ryan, som senere ble Alex Fergusons assistent.
– Jim ville signere meg i Luton, og jeg ville komme, men kunne ikke bli enig om en avtale. Pini Zahavi fortalte Kenny om meg. Pini hadde et godt forhold med Liverpool, så Kenny ringte Jim. Ettersom Jim var skotsk tror jeg Kenny stolte på ham. Han ga Kenny selvtilliten til å gi meg en sjanse, men Liverpool var ikke sikre.
– Det var ikke noen opsjon på kjøp i avtalen, så de tok en sjanse. For å være ærlig vet jeg ikke hvordan de fikk arbeidstillatelse. Det var ikke så mange utenlandske spillere i England den gang, sier han.
– Jeg visste ikke hvor mange sjanser jeg ville få, men jeg hadde selvtillit. John Aldridge hadde akkurat dratt, men de hadde Ian Rush og Peter Beardsley på topp.
Ingen ligagull - men høy telefonregning
Liverpool hadde avgitt for mange poeng i desember og januar, og hadde akkurat tapt borte mot Tottenham da Rosenthal signerte.
– Jeg hadde kommet på et viktig tidspunkt. Liverpool hadde startet sesongen bra, og så avgitt poeng rundt juletider. Kenny satte Beardsley ut av laget for å gi meg en sjanse. Jeg hadde en bra rekke med scoringer i de første kampene.
Den gang var det en grense for å få en vinnermedalje i England. Med kun ni kamper fikk ikke Rosenthal sin, selv om han var veldig sentral.
– Jeg fikk ikke medalje, sier 56-åringen.
– Jeg spilte ikke nok kamper, fordi det bare var åtte kamper igjen da jeg debuterte. Det er ikke et problem - prestasjonene står i historiebøkene. Når du avslutter karrieren trenger du ikke å se på en medalje for å vite hva du har oppnådd. Jeg gjorde noe viktig i Liverpool, og trengte ikke en medalje for å si meg det.
Noe Liverpool dog fikk - var en høy telefonregning.
Etter at han scoret hattrick mot Charlton, fikk han tillatelse til å ringe til sine nærmeste.
– Det var selvsagt ingen mobiltelefoner, men jeg var desperat for å få snakke med venner og familie. Det var en telefon på bussen, så jeg spurte om jeg fikk bruke den. Kenny sa til meg: «Sheke, snakk så mye du vil». Jeg ringte til Israel i over en time. Jeg tror ikke noen den gang innså at det kostet 10 pund i minuttet å ringe utenlands. Regningen kom på over 1000 pund. Klubben var så fornøyd med meg, at ingen sa noe.
Signerte etter sesongen
Ronny ble Liverpool-spiller permanent etter den sesongen, for én million pund.
Men det er ikke ligamesterskapet de fleste husker når spissens navn blir trukket frem. Det er en miss på Villa Park i 1992.
– Noen spillere er følsomme. Jeg er helt motsatt, og sier «takk Gud for at jeg misset». Hver gang noen misser en utrolig sjanse, så ringer pressen meg. Dersom jeg ikke var helt på toppen, og misset den sjansen, så ville ingen ha nevnt det - så når folk sier «han har tatt en Ronny Rosenthal» blir jeg glad. Virkelig - jeg blir det.
Helt atypisk Liverpool-spiller
Torbjørn Flatin husker israeleren godt fra tiden hans på Anfield.
– Ronny Rosenthal var et spesielt og lite kapittel i historien til Liverpool FC. Det var uvanlig å låne inn spillere på den måten, og ikke minst utlendinger og i dette tilfellet en fra Israel. Det blir tidenes underdrivelse å si at Ronny tok vare på sjansen!, sier Flatin.
– Han var rask, direkte og kunne avslutte med begge bein og hodet. Samtidig var han så atypisk en Liverpoolspiller som det nesten er mulig å være. Jeg så ham på trening og nærteknikken var høyst middelmådig, men gi ham en løpeball og han krummet nakken og så ikke noe annet enn motstanderens mål.
BLE KJØPT: Liverpool sikret seg Rosenthal permanent etter lånet.
– Det var det klassiske tilfellet av at jeg tror manager Kenny Dalglish innerst inne visste at han ikke kom til å bli noe langvarig spissløsning i Liverpool, men at det var nær umulig ikke å kjøpe ham etter at han langt på vei sikret ligagullet.
Han slet med å kjenne igjen den tidligere spissen.
– Han skal ha vært anonym i garderoben og jeg gikk en gang forbi ham på togstasjonen i Liverpool, Lime Street Station, under hans tid som spiller og ingen kjente ham igjen. Etter spillerkarrieren ble han likevel rådgiver og agent, som også var noe av det siste jeg ville trodd. Det var Ronny Rosenthal, han hadde evnen til å overraske.
«Rocket Ronny» scoret 22 mål på 97 kamper for Liverpool. I januar 1994 kom Tottenham på banen, og kjøpte ham for £250,000. Veien gikk videre til Watford. Han la opp i 1999, 35 år gammel.