– STADIG BEDRE:  Andy Robertson har funnet seg godt til rette på Merseyside og blitt en viktig del av laget.

– Får mer selvtillit for hver kamp

Andy Robertson sier han aldri har hatt det bedre på fotballbanen enn nå.

Den skotske sommersigneringen måtte bruke tiden til hjelp da Alberto Moreno var fast på venstrebacken i starten av sesongen, men etter å ha lyttet til råd fra manageren og fått en klar smak på Liverpool-stilen, grep han muligheten med begge hender da Moreno ble skadet i desember.

Siden har den ydmyke og hardtarbeidende 23-åringen fått spille 15 av de 16 siste kampene og blitt en viktig brikke for de røde. Fansen har også omfavnet backen med den presise venstrebacken.

Takknemlig

– Det er en utrolig følelse å ha det forholdet til supporterne. Å høre dem synge navnet ditt, det gir deg et løft. Jeg er takknemlig for hvordan de har tatt meg imot, sier han til Liverpool Echo.

Landslagsspilleren, som Liverpool hentet fra nedrykkede Hull for 10 millioner pund, tror det spesielt er den harde jobbingen hans som Anfield-publikumet setter pris på.

– Jeg har kanskje ikke den beste kampen fra tid til annen, men jeg gir alltid alt jeg har utpå der. Uansett om ting ikke alltid stemmer eller om jeg ikke treffer med innlegg, gir jeg alltid hundre prosent. Sånn har jeg vært siden jeg var guttunge.

– Det er ingen hemmelighet at familien min og jeg pleide å dra på Celtic sine hjemmekamper. Jeg har alltid hatt den lidenskapen for fotball i meg. Det har ikke endret seg fra å ha spilt for Queens Park, Dundee United, Hull eller Liverpool. Jeg tror kanskje Liverpool-fansen liker å se den arbeidsinnsatsen. Som lag jobber vi alle utrolig hardt, og det gjør det mulig for oss å varte opp med prestasjoner som fansen kan nyte.

Fra amatørfotball til eliten

Veien til toppsjiktet i Premier League og sluttspillet i Champions League har ikke vært av det mest tradisjonelle slaget for Robertson, som ble frigitt av Celtic som 15-åring og var på nippet til å begynne på universitetet da han ble kalt opp til førstelaget til Queen’s Park i skotsk 3. divisjon sommeren 2012.

Han jobbet samtidig i billettkontoret på Hampden Park i Glasgow, før han endelig fikk sin første profesjonelle kontrakt hos Dundee United i juni 2013. Der imponerte han nok til at Hull City valgte å punge ut i underkant av tre millioner pund for underskriften hans.

– Det er ingen enkel vei for å bli profesjonell fotballspiller, uansett om du går gradene i ungdomsavdelingen hos en klubb eller den ruta jeg gikk. Jeg likte min rute. Jeg har fått spille på noen flotte baner og noen ikke fullt så flotte baner! Jeg har møtt noen flotte folk på veien, forklarer han.

– Det får deg til å sette pris på hvert steg du tar. Uansett om det var min første kontrakt i Dundee United eller at jeg nå spiller for denne store klubben, har jeg alltid satt pris på det og folkene rundt meg, sier skotten.

Ga alt på trening til sjansen bød seg

Robertson forklarer at han kun trengte én samtale med manageren da han hadde «en frustrerende periode» i begynnelsen av sesongen uten særlig spilletid.

– Han fortalte meg hva jeg måtte jobbe med og hvor jeg trengte å bli bedre. Det visste jeg med en gang, etter å ha kommet fra Hull, et lag som forsvarer seg mye i 90 minutter og forsøker å holde på resultater istedenfor å skaffe resultater. Det er en stor forskjell.

– Misforstå meg rett, i de første månedene følte jeg at jeg var klar for å spille mer enn jeg gjorde, men Alberto spilte bra og laget vant, så det var vanskelig å argumentere imot. Jeg ga bare alt på trening, og etter en uheldig situasjon der Alberto ble skadet, fikk jeg min mulighet.

– Det tok litt tid å komme inn i rytmen og få selvtilliten min tilbake. Men siden det har jeg ikke sett meg tilbake.

Nå er også Moreno tilbake fra skade og i full trening, men Jürgen Klopp har beholdt Robertson på venstresiden i forsvaret.

Konkurranse på begge backene

– Jeg føler at vi har to veldig gode spillere som kjemper om én posisjon, så det er en fin konkurranse, forteller 23-åringen.

På motsatt har ungguttene Trent Alexander-Arnold og Joe Gomez måttet bære ansvaret i fraværet av Nathaniel Clyne. Nå er imidlertid sistnevnte tilbake i full sving og jobber for å finne kampformen igjen, etter å ha vært ute siden pre-season.

– Trent sine siste opptredener har oset klasse. Kvaliteten på ballene han skrur inn og forsvarsspillet for en så ung spiller er utrolig. Joe Gomez er en annen fantastisk spiller, og han spilt mange kamper på høyrebacken denne sesongen. Med Clyney også tilbake er det skikkelig dybde der.

Selv har Robertson imponert stort i en rekke kamper de siste månedene. Blant annet markerte han seg mot Manchester City, og han leverte en solid debut i Champions League mot Porto. 

Mot West Ham sist var han blant lagets fremste aktører i en dominant oppvisning. Premier League-legenden Alan Shearer beskrev faktisk den blide skotten som banens beste.

– Min beste periode

– Det er alltid godt å få slike komplimenter, spesielt fra en spiller som oppnådde så mye i karrieren sin som Alan. Jeg føler at jeg får mer selvtillit for hver kamp. Vi gjør alle feil, men det er sånn man lærer, og jeg føler jeg gjør det kamp for kamp. Dette er definitivt perioden jeg har trivdes best med fotballen.

Også utenfor banen har det siste året vært svært innholdsrikt for Robertson, som i august ble far til sønnen Rocco.

– Å få barn gir deg så mye mer ansvar. Kjæresten min og jeg er egentlig helt besatt av ham. Hvordan vi ser ham vokse fra dag til dag, hvor stor han blir og bevisstheten han har, forklarer Andy.

– Han forsøker stadig å reise seg opp. Det er herlig når han ler, og man kan ikke unngå å smile. Han ble seks måneder gammel denne uka. Nå kan jeg ikke forestille meg livet uten ham. Det er den beste følelsen i verden, og vi har elsket erfaringen så langt.

Sønnen og kjæresten er ofte på Anfield sammen med mer av familien som reiser ned fra Skottland.

– De har tatt til seg klubben og byen like mye som jeg har, sier Robertson.

– Føles ut som vi stadig blir bedre

Men selv om ting går på skinner både på og utenfor banen for øyeblikket, har ikke 23-åringen noen planer om å hvile på laurbærene.

– Det vil komme et punkt i fremtiden der jeg ser tilbake og tenker at «jeg spilte for Liverpool, en av de største klubbene i verden». Men nå fokuserer jeg bare på å hjelpe laget med å holde momentumet gående.

– Jeg spiller i et strålende lag som er i god form. Vi vinner kamper, scorer mange mål og holder det ryddig bakover, så forhåpentlig fortsetter det slik ut sesongen og videre fremover.

– Vi står midt i det nå, men vi ønsker å fyre på alle sylindre i Premier League og i Champions League. Det er fortsatt mye vi kan forbedre, men det føles ut som vi stadig blir bedre, og jeg elsker å være en del av det.