– Jeg var ikke en gang den beste keeperen i familien

Alisson fikk ett år på å vokse seg større dersom han skulle satses på i Brasil.

20. jul 2018 kl 13.18 Johannes Steen

Med en overgangssum på hele 66,8 millioner pund, har Alisson blitt verdens desidert dyreste keeper og forventningene er skyhøye til Liverpools nye stjernekeeper.

Men brasilianeren innrømmer at han på et tidspunkt fryktet at han aldri ville slå gjennom som målvakt på grunn av størrelsen sin.

– Fysisk modnet jeg sent, så alle keeperne på min alder var høyere og sterkere enn meg. Vi hadde en modenhetstest som rangerte spillerne fra en til fem.

– Da mine lagkamerater hadde nådd det femte stadiet, var jeg fortsatt på nivå to. Og det er ikke bra for en målvakt, sant? Du må være høy, du må hoppe høyt og du må dekke målet, forteller han til The Players Tribute

Fikk ett år på å vokse

– Med andre ord, den kortvokste var ikke særlig god. Så jeg endte opp som reserve.

– Klubben var i tvil om jeg kom til å vokse eller om jeg alltid ville være kortvokst. Jeg tror gud våket over meg, for de besluttet å vente ett år til for å se om jeg ville vokse.

– Teknikken min forbedret seg raskt. Og så skjedde det fantastiske: Jeg begynte endelig å vokse. På et år gikk jeg fra 170 centimeter til 187. Mitt modenhetsnivå skjøt opp til fire. Plutselig hadde jeg fysikken og teknikken.

Alisson begynte sin karrière i Internacional i Brasil, hvor han kjempet mot sin bror Muriel om å være andrekeeper.

– Da jeg kom i tenårene var jeg ikke en gang den beste keeperen i familien. Muriel var også keeper, og jeg lover, han elsket å trykke på knappene mine.

– Han visste eksakt hva han måtte gjøre for å få meg til å bli sinna. Jeg tror alle storebrødre har dette talentet. Men på en måte, så hjalp det meg å lære hvordan jeg kontrollerer følelsene mine.

Kommer fra en keeper-familie

– Det var faktisk på grunn av han jeg endte opp som keeper. Noen sier at jeg var ment til å bli målvakt, og kanskje er det også sant.

For Alisson kommer fra en familie der folk har en tendens til å ende opp med keeperhanskene.

– Min mor var keeper på sitt håndballag på skolen. Min toppoldefar sto i mål for et amatørlag i hjembyen min. Og min far var keeper på sitt bedriftsalg. Så kanskje det var en del av guds plan for meg?

– Men den virkelige grunnen til at jeg begynte i mål var min bror. Jeg spilte med hans venner og de var alle eldre og større enn meg.

– Så da det kom til å velge lag... vel, så klart, den lille gutten måtte gå i mål. Det var ikke en gang diskutabelt. Men det var greit, for jeg likte å stå i mål. Faktisk så elsket jeg det!

Har du innspill til journalisten?
[email protected]