– Jeg visste ikke engang at Liverpool var ute etter meg
Det er 20 år siden kulthelten Igor Biscan signerte for Liverpool.
– Tjue år. Tiden har gått så fort, reflekterer Igor Biscan til Liverpoolfc.com.
Kroaten kom til Anfield-klubben midtveis i 2000/01-sesongen. En sesong som endte med tre trofeer og Champions League-kvalifisering.
Biscan hadde opp- og nedturer i løpet av sine år på Merseyside, men avsluttet Liverpool-karrieren på topp, da han var en av spillerne i troppen i den utrolige Champions League-finalen i Istanbul i 2005. Til sammen spilte han 118 kamper og gjorde tre mål for Liverpool. I Premier League ble det to mål på 72 kamper.
– Jeg visste ikke engang at Liverpool var ute etter meg. Dinamo Zagreb var i samtaler med noen andre klubber. Jeg husker jeg reiste til Amsterdam og besøkte Ajax. De var rykter om at de ønsket å kjøpe meg, men da Liverpool la inn et bud var det ingen tvil. Det var det beste tilbudet både for meg og klubben, erindrer den tidligere midtbanespilleren.
– Jeg var ung. Jeg visste egentlig ingenting om stedet jeg skulle til, eller hvor stor og viktig klubben var.
DOWN UNDER: Gjenforent med Gary McAllister under en legendekamp i Sydney i januar 2016.
Kastet til ulvene
Biscan ble kastet så og si rett inn på laget.
– De første månedene var vanskelige. Kanskje ble jeg overveldet over hvor stort alt var. Plutselig spilte jeg mot noen av de beste spillerne i verden, og mot noen av de beste lagene i verden. Stemningen og alt rundt kampene var så stort.
Biscan forteller at planen var at han skulle få en pause etter sesongen i Kroatia før han begynte å spille for Liverpool. Men på grunn av skader måtte han isteden begynne å spille så snart som mulig.
– Jeg spilte min siste kamp i Kroatia den 3. desember tror jeg, og bare en uke etterpå måtte jeg i aksjon mot Ipswich for Liverpool.
– De første 4-5 kampene gikk greit både fysisk og mentalt, men så begynte jeg å kjenne belastningen. Alt ble for stort for meg. Intensiteten og de fysiske kravene som ble stilt til deg var annerledes enn i Kroatia. Jeg fikk problemer med ryggen, og slet resten av sesongen.
– Den første sesongen var likevel utrolig. Vi vant nesten alt, og du hadde nesten ikke tid til å tenke deg om. Det var kamp etter kamp, som du måtte vinne. Det var fantastisk.
Det ble vanskeligere for kroaten i sesongene som fulgte.
– Hovedgrunnen til det var at jeg rett og slett ikke var god nok, er den dønn ærlige vurderingen til hovedpersonen selv.
Jeg var rett og slett ikke god nok.
– Det tok tid å forstå min rolle i laget. Det var ikke enkelt, og jeg fikk ikke spille mye. Jeg måtte være tålmodig. Det føltes mye bedre etter hvert, og jeg klarte å spille med større frihet.
Biscan fikk spille mye i Rafael Benitez sitt første år i klubben.
– Da Rafa kom til klubben spurte han hvilken posisjon jeg helst ønsket å spille i, og jeg sa at jeg likte meg best som sentral midtbanespiller eller defensiv midtbanespiller. 2004/05 ble en spesiell sesong, også for meg personlig. Det var vel den eneste sesongen av de fem jeg tilbrakte i klubben hvor jeg synes jeg virkelig fikk vist meg frem. Det var den beste sesongen i karrieren min.
Fikk ikke spille finalen
Kroaten fikk aldri komme innpå i den utrolige Champions League-finalen mot AC Milan på Atatürk Stadium, selv om han hadde startet i alle de seks cupkampene på veien til finalen.
SEMIFINALE: Igor Biscan i aksjon mot Chelseas Arjen Robben i Champions League-semifinalen på Stamford Bridge i april 2005.
– Selvsagt var jeg skuffet over at jeg ikke fikk spille finalen. Men kampen var for stor til at jeg kunne ha egoistiske tanker. Du føler deg litt skuffet på innsiden, men du ønsker at laget ditt skal vinne, for det er en finale. Trolig den største kampen som finnes i fotballens verden.
Biscan har mange gode minner fra timene etter finalen, og ikke minst paraden i Liverpool.
– Det var helt sprøtt. Det som skjedde etter det siste straffesparket, det er vanskelig å forklare det med ord. Måten vi vant på. Den kampen er noe helt eget. Men hele den sesongen og spesielt i Champions League var spesielt. Vi tok oss videre fra gruppespillet med et nødskrik. Men så snart vi var videre var vi solide, og det så ikke ut til at noen skulle slå oss.
Landslagstrener
Igor Biscan er blitt 42 år gammel, og jobber nå som trener for det kroatiske U21-landslaget.
– Jeg har akkurat begynt i den jobben. Og så kom koronaviruset, så nå er alt stoppet opp. Vi skulle ha spilt borte mot Skottland for en uke siden. For øyeblikket er det en merkelig situasjon også for oss landslagstrenere. Vi får bare vente til alt blir normalt igjen.
