– Faren min fikk aldri se meg som manager
Åpenhjertige Jurgen Klopp og Andy Robertson forteller om de viktige personene de har mistet, og viktigheten av en åpen samtale om psykisk helse.
I samarbeid med Prins Williams Heads Up-kampanje – en kampanje som vil bruke fotballens tyngde og påvirkning til å endre samtalen rundt psykisk helse – har Jurgen Klopp og Andy Robertson satt seg ned for en åpenhjertig prat om egne problemer.
– Faren min så meg aldri som manager. Han døde fire måneder før jeg ble manager, forteller Klopp. Norbert Klopp døde av kreft like før Klopp fikk manager-jobben i Mainz i 2001.
– Faren min var en naturlig trener. Han pushet meg gjennom karrieren, men min ekte karriere (managerrollen), så han aldri. Det er vanskelig noen ganger, for å være ærlig. Det som gjør det ekstra rart er at jeg nå, som 53-åring, noen ganger ser meg i speilet og blir livredd fordi jeg ser akkurat ut som faren min. Jeg lignet aldri på han, jeg lignet på moren min. Og plutselig, «det er faren min!». Kjemperart. Men støtten slutter aldri.
Robertson og Klopp snakket også om påvirkningen landets lockdown hadde på Liverpools spillere, der de i mars var bare seks poeng unna ligagull da fotballen ble stanset på ubestemt tid.
– Det var øyeblikk under lockdown hvor vi tenkte at det var et skikkelig tilbakeslag for drømmene våre, sa Klopp.
– Men det var et tilbakeslag for oss alle sammen, og vi kunne roe hverandre ned.
– Det var hun som alltid trodde på meg
For Robertsons del kom et stort slag i trynet da han som 15-åring ble frigitt av Celtic, favorittklubben som ikke syntes han passet inn i laget på den tiden. Den unge skotten tok til tårene, og ble kjørt hjem av foreldrene som trøstet han med favoritt-curryen.
– Tanta mi kom opp til huset og hun sa til mamma og pappa at «han kommer til å bli proff fotballspiller» og det er noe jeg har båret med meg.
Men Robertsons tante levde ikke lenge nok til å se hans virkelige gjennombrudd.
– Det var hun som alltid trodde at jeg var noe spesielt når ingen andre gjorde det. Det er noe som plager meg litt: hun fikk aldri se meg løfte Champions League-trofeet eller Premier League-trofeet.
– Da jeg begynte å slå gjennom, det var da jeg begynte å slite mest. Da jeg spilte for Hull og bodde alene, tenkte alle «han er en Premier League-spiller, han spiller for Hull, han tjener nok gode penger.» Så folk sluttet å spørre «hvordan går det?» og begynte heller å spørre «kan vi få billetter?»
Poenget med kampanjen, og med å vise samtalen mellom Liverpools venstreback og trener, er å oppmuntre folk til å åpne opp om det de sliter med.
– Jeg husker at jeg pratet med Rach (kona) for omtrent et år siden, det var noe teit men noe som plaget meg, og etter en ti minutter lang samtale følte jeg meg mye bedre, forteller Robertson.
– Jeg tenkte kanskje jeg burde gjøre det litt oftere. Mentalt har det blitt mye enklere fordi jeg har begynt å åpne meg.
