Se hvordan Elliotts far reagerte på tribunen

Scott Elliott er rød på sin hals. Det er heldigvis også hans sønn Harvey, som lover at vi har mer i vente.

Scott Elliott er Harvey Elliotts far, og Harvey var bare tre år gammel da han fikk bli med sin far på turen opp fra London til Liverpool for å se de røde for aller første gang.

Det var i en kvalifiseringskamp til Champions League i august 2006, der Mark Gonzalez kom inn fra benken i sin debut og scoret et dramatisk vinnermål. Det er lov å føle seg gammel når Liverpools nummer 67 kun var tre år gammel på det tidspunktet…

Vi hører ofte spillere som signerer for klubber som sier at de har kommet til klubben de støttet som barn, men i dette tilfelle er det liten tvil om at det stemmer.

Vi har også sett bilder av Elliott fra Champions League-finalen i Kiev i 2018 – ett år før han signerte for Liverpool – sammen med sin far.

Video fra tribunen

Derfor var det kanskje naturlig at Jürgen Klopp trakk frem nettopp faren Scott i sitt intervju med Bein Sport etter kampen.

– Han har vært Liverpool-supporter siden han var veldig ung. Han har ikke vokst så mye, men er nå en skikkelig fotballspiller. Det er en veldig fin historie, og jeg kan se for meg at hans far var på stadion og tok til tårene. Det var bare fint, sa Klopp.

En supporter plukket også ut faren på nye Main Stand etter scoringen. Se videoen her.

Mye mer i vente

Elliott har lagt ut en omfattende post på Instagram, der han forteller om drømmen som nå gikk i oppfyllelse.

«Jeg kan ikke få sagt hvor mange ganger jeg har drømt om å score det målet. Liverpool-drakten på. Mot The Kop. På volley og ned i hjørnet. Virkelig en drøm som gikk i oppfyllelse for meg og min familie!», skriver han.

Målet kom i hans 14. kamp for klubben.

«Uansett, det som gjorde dagen i dag litt bedre, var det jeg har vært gjennom de siste 147 dagene. 147 lange dager for å komme tilbake og spille på Anfield! Det er for mange mennesker å takke som har støttet meg og gitt meg utrolig støtte gjennom denne reisen».

«Kirurgen, fysioterapeutene, trenerne, støtteapparatet, lagkameratene, venner og familie – deres støtte dag inn og dag ut har hjulpet meg mer enn de noen gang vil forstå, og jeg er ekstremt takknemlig».

«Til slutt ønsker jeg å takke supporterne for deres kjærlighet og støtte. Jobben stopper ikke nå, vi har akkurat kommet i gang. Let’s goooo», skriver han.