Kampkommentar Liverpool - Cardiff: Elliott skinte, og Díaz ser alt ut som en ekte «Klopp-spiller»
Mange gode nyheter å ta med seg i dag, i tillegg til selve cupavansementet!
Sjelden vært større hjemmefavoritt
Cup er cup, men når var sist gang Liverpool var større favoritt på eget gress? Bortelaget fra Wales ankom med noen frafall, i tillegg til at blikket tydelig var på «sekspoengeren» mot Peterborough kommende onsdag kveld.
Cardiff er på 20.-plass i Championship med 29 poeng etter 28 kamper. Peterborough er nummer 22, ni poeng bak, men med en kamp mindre spilt. Derfor gjorde Steve Morison hele åtte endringer fra laget som slo Barnsley sist.
Jürgen Klopp, som ofte beskyldes for å ikke prioritere nasjonale cuper nok, sendte ut på et solid lag. Ikke rart at de fleste så for seg spill mot et mål her.
Rust i maskineriet
Som en ekte cup-askeladd gikk Cardiff offensivt ut og var aggressive de første minuttene, før de trakk seg godt tilbake på egen halvdel.
Men det skal sies at Mark Harris hadde sine småfarligheter, og at den tidligere Tranmere-spilleren Will Vaulks var nære midtveis i første omgang.
For Liverpool var det kanskje synlig at det er to uker siden forrige kamp.
Det tok 10 minutter før kampens første hjørnespark kom. Før den tid hadde Dillon Phillips levert en kjemperedning mot Diogo Jota, og Takumi Minamino hadde ballen i nota, men flagget var oppe.
Når Curtis Jones blåste et par forsøk over, var det i grunn greit at det sto målløst til pausen. Andre omgang var akkurat blåst i gang da det gikk et gisp gjennom Anfield. Mark Harris ble tatt av bakerste mann. Caoimhín Kelleher endte til slutt med gult, etter en litt nervøs VAR-sjekk.
INNBYTTERE SOM MARKERTE SEG: Tidens første colombianer i Liverpool har alt gjort inntrykk.
Dobbeltbytte til saftig applaus
Spillefri har gitt rom for at fraværene har sluppet litt tak i Jürgen Klopps tropp. Det var synlig på benken, hvor det satt sjelden mange lovende alternativer fremover. Blant dem Thiago Alcântara, Harvey Elliott, Kaide Gordon og Luis Díaz.
Etter 53 minutter nikket Jota de røde foran, og det som måtte være av eventuelle nerver forsvant med sola. Fire minutter senere var det tilnærmet like mye jubel fra de fremmøtte. Nå var det ikke for ny scoring, men for et etterlengtet bytte.
Naby Neïta og Curtis Jones takket av. Inn kom endelig Harvey Elliott, også slapp Klopp til tidenes første colombianer i Liverpool-trøya.
Innbytterne brukte ikke lang tid på å bemerke seg. Elliott kunne knapt vente med å prøve venstrebeinet. Så viste den nyinnkjøpte 25-åringen hvorfor han er slik en fin match for dette laget.
Bortelaget rotet det til i en situasjon hvor de egentlig hadde kontroll. Press-spilleren Díaz hogger til, gjenvinner ballen og slår den ut i feltet. Cupspesialist Minamino kom løpende og kunne feire ny scoring i sin kamp nummer 50.
Med tanke på hvordan Klopp har brukt tid på å la nye signeringer som Takumi Minamino, Alex Oxlade-Chamberlain, Andy Robertson, Fabinho og Kostas Tsimikas finne seg til rette, virket det som Díaz forsto hva som krevdes av han, og han ville vise det.
SLAPP MED SKREKKEN: Da nysigneringen landet «feil» etter en hodeduell holdt mange nok pusten litt ekstra.
Et unikt talent
I sin generasjon er Harvey Elliott omtalt som noe for seg selv. Det er lett å glemme at han fortsatt bare er 18 år. I dag kom hans første scoring foran The Kop. Alt tilsier at det vil komme mange flere, spesielt etter å ha sett måten 3-0 kom på.
En skulle ikke tro at dette er en spiller som har vært lenge ute med ankelskade. Andy Robertson slo ballen inn igjen i feltet, en Cardiff-stopper sklir, og det lille rommet tar Elliott med begge bein. Det er én touch, som i stor grad gjør hele målet, vending og avslutningen kontant i hjørnet bak Phillips.
Kun minutter senere fikk Cardiff det som gjorde dagen. Deres eget stortalent, 19-årige Rubin Colwill som alt har landskamper for Wales, avsluttet en god kontring ned til siden for Kelleher. Gjestene feiret som om de skulle ha klart avansement. Og det er vel noe av det fine med FA-cupen?
HANS FØRSTE: Mye følelser da Harvey Elliott kunne entre banen igjen, og nette sitt første foran hjemmefansen.
Spill-trening
I perioder av Klopps Liverpool-regime har kritikk dreid seg om hvordan man bryter, eller ikke bryter ned, lag som slipper seg kompakt og dypt.
Walisernes unge mannskap lå mest i 3-5-2/5-3-2, og to av Liverpools tre neste motstandere er lag som kan stille med lignende system. Riktignok vil Brendan Rodgers’ Leicester og Simone Inzaghis Inter være en større trussel på overganger.
Deler av oppskriften var velkjent Liverpool-DNA. Det var initiativ og legg fra backene Trent Alexander-Arnold og Kostas Tsimikas, og det rommet de etterlot seg var det Cardiff først og fremst så etter å utnytte de få gangene de kom.
Dette er logisk mot en slik oppbygging for sentralt ble det fort befolket og trangt. Selv Ibrahima Konaté og Virgil van Dijk var mye i motstanderens boks i løpet av dagen.
En eller to av midtbanespillerne Curtis Jones, Naby Keïta og Jordan Henderson trakk ofte høyt, men uten en naturlig sentral som kanskje Fabinho eller Thiago Alcântara ville vært, ble mye overlatt til Firminos kombinasjonsspill, Minaminos søken etter hull og Jotas evner på små flater og rom.
Drømmer om pokaler
Sånn sett skapte byttene et litt mer uforutsigbart Liverpool, og det etter hvert gjenkjennelige trekket med Trent Alexander-Arnold mer sentralt i banen kom mer til sin rett.
Og nå er straks Sadio Mané og Mohamed Salah tilbake. De to stjernene spiller finale mot hverandre i kveld. Mens de har vært borte har de røde gått ubeseiret og avansert i begge cupene. Det kaller vi absolutt godkjent.
Etter trekningen venter nå Norwich på hjemmebane. I slutten av måneden er det ligacupfinale mot Chelsea. Jakten på Manchester City i ligaen er ikke helt avblåst heller.
Er det i år det skal bli en ny cup-pokal, eller to, på Anfield?