En kjær venn som ikke er like attraktiv
Etter seks år på rad i Champions League under Jürgen Klopp føles en sesong i Europa League som en nedtur. Anfield har imidlertid opplevd en rekke store øyeblikk i Europas nest gjeveste klubbturnering.
Liverpools storlag midt på 60-tallet gjorde seg umiddelbart bemerket da de røde startet sin store reise i europeisk fotball. En semifinale mot regjerende mester Inter i Serievinnercupen som det fortsatt snakkes som, ble etterfulgt av finale i Cupvinnercupen mot Borussia Dortmund og tap mot et fremadstormende Ajax med en ung Johan Cruyff.
Om de tre første årene kunne skrives på kontoen for læring, gjaldt det også de tre påfølgende sesongene. Uten titler i tidsrommet mellom 1966 og 1973 var Liverpool fire ganger med i det som nå gjerne omtales som Inter-Cities Fairs Cup. Faktisk en turnering som ble organisert fra FIFA og med ganske spesielle regler, som bl.a. inkluderte at det skulle bare være ett lag fra hver by. Plasseringene 5, 3, 2 og 5 i engelsk 1. divisjon kvalifiserte Liverpool til cupspill i Europa.
13 ble et ulykkestall for Liverpool da man etter et dusin hjemmekamper uten tap for The Kop tapte 1–0 mot Ferencvaros etter at ungarerne også hadde vunnet på eget gress med samme sifre i 3. runde. Hellet var ikke noe bedre året etter, i 1968/79, da 1–2 borte mot Athletic Bilbao ble til 1–3 før sene mål fra Chris Lawler og Emlyn Hughes ga 3–3, og tap på myntkast!
Liverpool tapte sin bortekamp med 1–0 mot Vitoria Setabul året etter, men et knepent bortetap i Europa ble regnet som et godt resultat med returen på Anfield. Dette var 2. runde, og i den første kampen hadde man satt «personlig rekord» med 10–0 i hjemmekampen mot irske Dundalk. De gjestende portugiserne gikk imidlertid respektløst til verks på sørsiden av Stanley Park og økte til 2–0 med en scoring mot The Kop før pause. Et selvmål i 2. omgang fra Geoff Strong gjorde oppgaven mildt sagt vanskelig. Et straffespark fra Tommy Smith ga et snarlig håp, men gjestene holdt ut, før Alun Evans scoret etter 88 minutter og Roger Hunt nettet tre minutter på overtid. Liverpool hadde gjort det utrolige foran egne fans igjen, eller det var det visstnok en del som trodde. Istedenfor å gjøre klart til ekstraomganger pekte imidlertid dommeren mot garderoben. Alle hadde ikke fått med seg at det et par år før var blitt innført bortemålsregel i denne turneringen, og de helrøde var blitt slått ut.
I 1970/71 gikk Liverpool helt til semifinalen. Det inkluderte 3–0 hjemme mot et Bayern München med Maier, Breitner, Beckenbauer og Müller. Alun Evans hadde sin største kveld for Liverpool med hattrick, mens Ian Ross huskes for returen da han nøytraliserte Franz Beckenbauer og scoret Liverpools mål i 1–1-kampen. En scoring fra Billy Bremner foran Anfield Road End var imidlertid det eneste som skilte rivalene Liverpool og Leeds i siste runde før finalen.
Bayern fikk sin revansj året etter, med bl.a. to scoringer fra Gerd Müller i München. Tottenham vant det som nå het UEFA-cupen, og sørget for engelsk vinner for femte år på rad.
Men så begynte trofeene å komme for Liverpool ...
Mestvinnende i Uefa-cup/Europa League
| Vinnere | Tapende finalist | |
| Sevilla | 7 | 0 |
| Inter Milan | 3 | 2 |
| Liverpool | 3 | 1 |
| Juventus | 3 | 1 |
| Atlético Madrid | 3 | 0 |
| Borussia Mönchengladbach | 2 | 2 |
| Tottenham Hotspur | 2 | 1 |
| Feyenoord | 2 | 0 |
| Eintracht Frankfurt | 2 | 0 |
| IFK Göteborg | 2 | 0 |
| Real Madrid | 2 | 0 |
| Parma | 2 | 0 |
| Porto | 2 | 0 |
| Chelsea | 2 | 0 |
Managere med Uefa cup/Europa League-seire
Bill Shankly en i 1973.
Bob Paisley en i 1976.
Gérard Houllier en i 2001.
1973: Kevin Keegan scoret to mål i finalene mot Borussia Mönchengladbach.
1973: Tommy Smith med Liverpools første UEFA Cup-trofé.
1973 Seier
Motstander: Borussia Mönchengladbach over to kamper
Manager: Bill Shankly
Liverpool – Borussia Mönchengladbach 3–0
Mål L: Keegan (21, 32), Lloyd (61)
Laget: Ray Clemence, Chris Lawler, Larry Lloyd, Tommy Smith, Alec Lindsay, Emlyn Hughes, Peter Cormack, Ian Callaghan, Kevin Keegan, John Toshack, Steve Heighway (Brian Hall fra 83 min).
Borussia Mönchengladbach - Liverpool 2–0
Mål B: Heynckes (29, 40)
Laget: Ray Clemence, Chris Lawler, Larry Lloyd, Tommy Smith, Alec Lindsay, Emlyn Hughes, Peter Cormack, Ian Callaghan, Kevin Keegan, John Toshack, Steve Heighway (Phil Boersma fra 77 min.).
I 1972/73 gikk Liverpool mot sin 9. sesong i Europa. Ikke minst på bortebane hadde de måttet lære sine lekser, mens de nevnte tapene mot Ferencvaros og Leeds var de eneste gangene man hadde tapt på Merseyside.
Å kvalifisere seg til spill i det som da var tre europeiske turneringer, var et minstekrav for en akseptabel sesong, hvor pengene man tjente i disse kampene ble brukt til å fornye Anfield og også hente inn en spiller eller to.
Liverpool har en meget god statistikk mot tyske lag, og i 72/73 ble Eintracht Frankfurt tidlig satt på plass, mens det senere ble avansement mot Dynamo Berlin og Dynamo Dresden på den andre siden av muren. Tottenham ventet i semifinalen, hvor Alec Lindsay sørget for 1–0 i den første kampen. I returen gjorde Steve Heighway et avgjørende mål mellom to scoringer fra Martin Peters. Endelig hadde Liverpool marginene på sin side i denne turneringen, og i finalen ventet igjen tysk motstand.
De to finalekampene er historie. Den første kampen på Anfield ble avlyst etter 27 minutter med en søkkvåt gressmatte.
Bill Shankly hadde satt store John Toshack på benken, men oppdaget i løpet av denne snaue halvtimen at motstander Borussia Mönchengladbach virket sårbare i luftrommet. Da banen ble erklært spilleklar kvelden etter, var Tosh inne på laget og Brian Hall satt ut.
To headinger fra Toshack ga rekkekamerat Kevin Keegan mulighet til å gjøre 2–0 før pause, og midtstopper Larry Lloyd var framme med hodet etter en corner i 2. omgang. Det hørte med til historien at Keegan misset straffe og mulighet til hattrick i 1. omgang da Borussia handset i forsøket på å stoppe Toshack i lufta, og at Clemence reddet straffe foran The Kop etter pause.
Det siste skulle vise seg å bli viktig. Borussia Mönchengladbach var et topplag i Tyskland, og vant den tyske cupen i 1972/73 og hadde en av Europas beste spisser i Jupp Heynckes. I returen nettet Heynckes to ganger før pause, og Liverpool måtte arbeide hardt for å holde på den 3–2-ledelsen som de fortsatt hadde.
Røde fans kunne imidlertid storme banen ved kampslutt og feire klubbens første seier i Europa, sammen med kaptein Tommy Smith og de andre spillerne.
Liverpool gikk inn i en gyllen periode. Snart skulle deltakelse i Serievinnercupen nærmest bli obligatorisk, med ni påfølgende år fra 1976/77 til og med Heysel i 1985 og utestengelse.
1976 Seier
Motstander: Club Brugge
Manager: Bob Paisley
Liverpool – Club Brugge 3–2
Mål L: Kennedy (59), Case (61), Keegan (65 str.)
Mål C: Lambert (5), Cools (15)
Laget: Ray Clemence, Phil Neal, Tommy Smith, Ray Kennedy, Emlyn Hughes, Kevin Keegan, David Fairclough, Steve Heighway, John Toshack (Jimmy Case fra 46. min), Ian Callaghan.
Club Brugge – Liverpool 1–1
Mål C: Lambert (11 str.)
Mål L: Keegan (15)
Laget: Ray Clemence, Phil Neal, Tommy Smith, Ray Kennedy, Emlyn Hughes, Kevin Keegan, Jimmy Case, Steve Heighway, John Toshack (David Fairclough fra 62. min), Ian Callaghan.
Liverpool var klare for UEFA-cupen i 1975/76, etter «bare» å ha tatt sølv i ligaen året før, som manager Bob Paisley uttrykte det. På en nokså grei vei til kvartfinalen huskes John Toshacks hattrick med headinger mot Hibernian og at Paisley tok «seg råd til» å la reservelagskaptein Brian Kettle få en kamp på venstrebacken til returen mot Real Sociedad etter 3–1-seier i Baskerland. Kettle fikk assist på 1–0-målet til Toshack, i en kamp Liverpool vant 6–0.
Jimmy Case og Kevin Keegan, to pålitelige målscorere i Europa, gjorde 2–0 sammenlagt i returen hjemme mot Dynamo Dresden, og ga grunnlag for avansement til semifinalen til tross for en redusering og sluttspurt av det drevne laget fra Øst-Tyskland. Barcelona ventet ved nest siste hinder. En tidlig scoring av duoen Keegan/Toshack, denne gang med Kevin som fremspiller og John som avslutter med høyrefoten, sørget for en minneverdig 1–0-seier på Camp Nou. Rasende hjemmesupportere kastet puter, utlagt på arenaens seter, mot egne spillere etter kampen. Liverpools friske venstreback Joey Jones kastet dem tilbake og fikk beskjed av Bob Paisley om å komme seg i garderoben før han skapte borgerkrig.
Anført av Cruyff og Neeskens hos Barcelona var spenningen stor blant over 55 000 tilskuere til returen, men i en ganske tett affære scoret lagene et mål hver tidlig i 2. omgang. En sjelden scoring fra midtstopper Phil Thompson, etter et frispark fra Smith, som var innom både Keegan og Toshack, sørget for avansement.
Finalen mot Brugge fikk noe av et motsatt fortegn, sammenlignet med sluttkampene mot Mönchengladbach tre år tidligere. Det rutinerte belgiske laget sjokkerte The Kop ved å score to ganger mot ståtribunen før det var gått et kvarter. John Toshack var kommet inn til den forrige finalen, men denne gang ble han byttet ut til fordel for Jimmy Case ved pause. Det ble et «mini-Istanbul», hvor scoringer av Ray Kennedy, Case og et straffespark fra Kevin Keegan på under seks minutter halvveis i omgangen hadde gitt Liverpool 3–2 før den andre kampen i Belgia.
Igjen ble det utfordringer i returen, da Tommy Smith handset etter 11 minutter og veteranen Raoul Lambert scoret slik han hadde gjort på Anfield. Fire minutter senere banket imidlertid Kevin Keegan inn utligningen da Emlyn Hughes pirket ballen videre til ham fra et frispark like utenfor 16-meteren.
Den store stjernen Keegan lyste igjen i en avgjørende kamp.
Et mer rutinert Liverpool kunne greit safe inn en ny triumf i Europa, hvor Emlyn Hughes denne gangen var kapteinen som mottok fotballens kanskje tyngste trofé.
1976: Emlyn Hughes var kapteinen som kunne løfte UEFA Cup-trofeet i 1976.
Liverpools kunne allerede smykke seg med en stolt historie i Europa, men Heysel og Hillsborough bidro til å sette klubben tilbake. De røde fra Anfield hadde 21 påfølgende sesonger som de kvalifiserte seg til Europa fra 1964/65 til og med 1984/85. De ville ha kvalifisert seg de neste åtte sesongene også om de ikke var blitt utestengt etter opptøyene på Heysel stadion.
Med sin utestengelse opphevet var Liverpool tilbake i UEFA-cupen 1991/92. Klubbens rekordkjøp Dean Saunders scoret ni mål og ble turneringens toppscorer, men det rakk likevel ikke mer enn til en kvartfinale mot Genova hvor begge kampene ble tapt. Det røde supportere husker best, er returkampen mot Auxerre i 2. runde, hvor et halvfullt Anfield greide å skape klassisk stemning da straffespark fra Jan Mølby, utligning fra høyreback Mike Marsh og et sent seiersmål fra Mark Walters snudde 0–2 fra første kamp til 3–2.
På de neste tre forsøkene i UEFA-cupen, i 95/96, 97/98 og 98/99, var ikke Liverpool med når de siste cuprundene ble spilt etter nyttår. Det inkluderte to nye hjemmetap, med et av de pinligste resultatene da Dan Eggen og Brøndby stilnet Anfield i 1995. 0–1 ble det også mot Celta Vigo tre år senere. Hvis en skal prøve å finne et lite høydepunkt, var det et fantastisk sent raid fra Steve McManaman i Glasgow i 1997 som sørget for et bortemål som ga avansement etter at feststemte skotter ga god atmosfære til tross for 0–0 i returen.
Liverpool var tilbake i manesjen, men i en falmet utgave. Snart skulle det imidlertid jubles i Europa igjen.
2001 Seier
Motstander:Alavés
Manager:Gérard Houllier
Liverpool – Alavés 5–4 (e.e.o og Golden goal)
Mål L: Babbel (3), Gerrard (16), McAllister (40 str), Fowler (72), Geli (116 SM).
Mål A: Alonso (26), Moreno (47,49), Cruyff (88)
Laget: Sander Westerveld, Markus Babbel, Stéphane Henchoz (Vladimir Smicer fra 55. min), Sami Hyypiä, Jamie Carragher, Steven Gerrard, Dietmar Hamann, Gary McAllister, Danny Murphy, Michael Owen (Patrik Berger fra 78. min), Emile Heskey (Robbie Fowler fra 64. min).
Gérard Houllier var den tidligere skolelæreren som gjorde Liverpool igjen vanskelige å beseire. Han fikset det defensive, og så hadde han allerede de unge og lokale stjernene Steven Gerrard og Michael Owen fremover på banen.
I 2000/01 manøvrerte den franske manageren Liverpool til triumfer i ligacup og FA-cup, mens det også var trofeer å motta i Charity Shield og supercup. Kanskje var det likevel ute i Europa at hans lag gjorde seg mest bemerket. Rumensk, tsjekkisk og gresk motstand ble effektivt satt på plass før Roma med legendariske Fabio Capello som sjef ventet i 1/8-finalen. To scoringer av Michael Owen i 2. omgang, og et pottetett forsvar, sørget for et utmerket utgangspunkt til returen. Det var 45 minutter som trolig sammen med to scoringer mot Arsenal i finalen i FA-cupen var vesentlig årsak til at 21-årige Owen i 2002 vant Ballon d’Or. Årets spiller i Europa, som eneste fra Liverpool FC.
Ukarakteristisk nok, under Houllier holdt Liverpool nesten på å rote bort ledelsen da romerne kom til engelsk jord. Den nevnte Michael Owen misset et straffespark etter en times spill, og ti minutter senere reduserte Roma til 2–1 sammenlagt for hjemmelaget. Med om lag et kvarter igjen å spille holdt The Kop pusten da dommeren syntes å dømme straffespark til Roma etter en hands inne i feltet foran Sander Westerveld. Superspissen Gabriel Batistuta hadde imidlertid tatt ballen og løpt mot cornerflagget i troen på at det skulle være et hjørnespark. Kamplederen fra Spania syntes da å omgjøre sin beslutning, med påfølgende kaos hvor fire spillere fra Roma fikk gult kort. Noen minutter senere fikk i tillegg Tomassi rødt kort, og Liverpool kunne snart puste lettet ut.
Etter 0–0 i Porto og 2–0 på Anfield var Liverpool klar for nok en semifinale i UEFA-cupen. På sju av ti kamper i turneringen hadde en bakre firer med Markus Babbel, Stephane Henchoz, Sami Hyypiä og Jamie Carragher holdt nullen. Den beste prestasjonen kom nok likevel på Camp Nou mot Barcelona, hvor spillere som Luis Enrique, Guardiola, Overmars, Rivaldo og Kluivert aldri syntes å være veldig nær å score. Buret ble holdt rent også i det andre møtet på Anfield, hvor finaleplassen ble sikret da Patrick Kluivert handset dypt inne i feltet på en corner og Gary McAllister satte inn straffesparket.
Alavés var ikke den mest berømte finalemotstanderen en kunne få, men det ble likevel nok en klassiker. Denne gang over én kamp, på atmosfæriske Westfalenstadion i Dortmund.
Markus Babbel stanget tidlig inn 1–0, mens Steven Gerrard sørget for 2–0 og Gary McAllister scoret igjen på straffe mot slutten av 1. omgang som ga 3–1 til pause. To scoringer tidlig i 2. omgang av Javi Moreno skapte imidlertid fornyet spenning. Innbytter Robbie Fowler trodde nok han hadde avgjort det et drøyt kvarter for ordinær tid var over, men Jordi Cruyff, sønn til Johan, ville det annerledes da han headet inn 4–4 like før slutt etter en corner.
Dramaet fikk en endelig slutt da «man of the match», Gary McAllister, sendte et frispark inn i feltet som ble headet i eget mål av Delfi Geli. En såkalt «Golden Goal», hvor første målet ga seier i ekstraomgangene. Liverpool ble det første laget som vant UEFA-cupen tre ganger, hvis en regner fra 1971/72.
De var med ytterligere to ganger, da de etter et svakt gruppespill i Champions League ble «degradert» og ble sendt ut av UEFA-cupen etter et skuffende 0–2-tap hjemme mot Celtic i kvartfinalen. Året etter ble det stopp mot Marseille i 1/8-finalen, etter 1–1 på eget gress og 1–2-nederlag sør i Frankrike. Begge seierherrene endte for øvrig opp som tapende finalister. Marseille mot Valencia, som ble ledet av Rafael Benitez.
Benitez utførte mirakler som ny manager i Liverpool i 2004/05, med seier i Champions League, i den første av seks sesonger på rad hvor de helrøde var tilbake i den gjeveste turneringen. Cupvinnercupen var blitt lagt ned etter 1998/99, og i 2009/10 ble UEFA-cupen omdøpt til Europa League.
Liverpool var nær å vinne Europa League ved første forsøk, etter at de hadde kommet inn i turneringen etter et sjeldent dårlig gruppespill i Champions League med Rafa Benitez som leder. Det stoppet først i semifinalen, da en sjelden fulltreffer fra Alberto Aquilani brakte balanse i regnskapet i returen mot Atletico Madrid og ga påfølgende ekstraomganger. En trodde Yossi Benayoun hadde sørget for seiersmålet, men en scoring fra Diogo Forlan etter 103 minutter stilnet Anfield. Forlan scoret også begge målene mot Fulham i finalen, og kanskje var det noe ironisk at den innsatsen som Roy Hodgson gjorde som manager for laget fra London, trolig var sterkt medvirkende til at han like etter ble ansatt som manager for LFC.
Liverpool var med første gang året etter. Kenny Dalglish var manager da en tidlig scoring fra Braga i første kamp i Portugal var nok til å sende Liverpool ut i 1/8-finalen. Roy Hodgson hadde vært manager fram til nyttår i 2010/11, og tidlig en heller utskjelt sådan, men under hans ledelse var faktisk Liverpool ubeseiret i Europa League i ti kamper.
Det inkluderte et hattrick fra innbytter Steven Gerrard hjemme mot Napoli. Det var den andre spilleren fra Liverpool med tre mål som innbytter, etter Steve Staunton mot Wigan i ligacupen i 1989. Siden gjorde Mo Salah det mot Rangers i Champions League 2022.
En scoring fra den kraftfulle brasilianske spissen Hulk, foran The Kop, var den direkte årsak til exit i cupspillet i Europa League i 2012/13. Det ga 3–0 til Zenit St. Petersburg sammenlagt, og selv om to frispark fra Luis Suarez og en sjelden nettkjenning for Joe Allen sørget for spenning, ble det exit på bortemålsregelen.
Med Brendan Rodgers som manager ble det nytt avansement fra gruppespillet sesongen etter, før laget fra Anfield igjen ble slått ut i første cuprunde. Denne gang etter 1–0-seier hjemme og 1–0-tap borte endte med et sjeldent tap på straffekonkurranse.
2016 Tap
Motstander: Sevilla.
Manager: Jürgen Klopp
Liverpool - Sevilla 1–3
Mål L: Sturridge (35)
Mål S: Gameiro (46), Coke (64,70)
Laget: Simon Mignolet, Nathaniel Clyne, Dejan Lovren, Kolo Touré (Christian Benteke fra 82. min), Alberto Moreno, James Milner, Emre Can, Adam Lallana (Joe Allen fra 73. min), Roberto Firmino (Divock Origi fra 69. min), Philippe Coutinho, Daniel Sturridge.
Da Jürgen Klopp kom til Liverpool FC i oktober 2015, hadde hans nye lag startet sesongens Europa League med å spille 1–1 i Bordeaux og 1–1 på Anfield mot Sion. Den nye manageren fortsatt trenden med 1–1 hjemme mot Rubin Kazan, men han skulle snart begynne å vise tegn på hvorfor han hadde ledet Borussia Dortmund helt til finale i Champions League tidligere.
Avansement i gruppespillet ble sikret, og likeså en knepen seier mot Augsburg da cupspillet startet på nyåret. Det betød det første møtet med rivalen Manchester United i en offisiell europeisk turnering. Et straffespark fra Daniel Sturridge og en dobling av Roberto Firmino ga 2–0 før turen til Old Trafford. Vertene scoret først i Manchester, på straffespark, men et flott solomål fra Philippe Coutinho sikret plass i kvartfinalen.
Den første virkelige magiske kvelden under Klopp kom mot hans tidligere klubb Borussia Dortmund. En scoring av Divock Origi hadde bidratt til 1–1 og et godt utgangspunkt foran et fullsatt Anfield i returen. Kjente navn som Mkhitaryan og Aubameyang sjokkerte imidlertid hjemmefansen med å score to ganger mot The Kop før det var gått ti minutter. Jokeren Origi ga nytt håp tidlig i 2. omgang, men Marco Reus sørget for 3–1 før det var gått timen. Et klassisk comeback var nødvendig. Coutinho og Sakho sørget for balanse, men fortsatt underlege i runden på bortemål. Før Dejan Lovren dukket opp på overtid og stanget inn seiersmålet.
Klopp og hans mannskap hadde tatt foten av gassen i en Premier League-sesong hvor det nokså tidlig ble klart at topp fire var lite realistisk. Nå kunne sesongen reddes med seier i Europa League og kvalifisering for Champions League. Villarreal i semifinalen ble satt rimelig greit på plass med 0–1 borte og 3–0 på Merseyside.
I finalen ventet Sevilla, som hadde mulighet til å ta sin tredje seier på rad i Europa League og sin femte totalt i UEFA-cup/Europa League.
Det sto fortjent 1–0 til pause etter en fin scoring av Daniel Sturridge. Før to minutter var gått av 2. omgang, hadde imidlertid Sevilla utlignet, etter en feil av Alberto Moreno. Liverpool virket rystet og greide ikke å gjenskape tidligere gode minner fra denne turneringen, da spanjolene scoret ytterligere to ganger.
Sevilla har nå tatt denne tittelen hele sju ganger, og er suverent mestvinnende. Liverpool har sine tre triumfer og følger deretter sammen med Atletico Madrid, Inter og Juventus.
2016: Jürgen Klopp tapte sine to første finaler med Liverpool i 2016. Først i ligacupen, og så mot Sevilla i Europa League-finalen.
For de største klubbene vil det i dagens fotball bli sett på som en skuffelse om de står foran en sesong i Europa League, og ikke den langt mer lukrative Champions League. For Liverpool FC har det imidlertid tidligere vært en turnering som har gitt gode minner. Det er også en ekstra mulighet til å kvalifisere seg til Champions League.
Det kan derfor være grunn til å se fram mot nye magiske kvelder under flomlysene for de røde i 2023/24 – i Europa League. Og nå kan Klopp få nok et trofé han mangler.
