Kvinnefotball ble forbudt i England

I 1989 ble Newton LFC stiftet, av tidligere England-spiller Liz Deighan. Newton endret navn til Knowsley United Women’s Football Club, og i 1994 ble de tatt inn under vingen til Liverpool FC. Men kvinnefotballen i England strekker seg langt lengre tilbake i tid enn som så.

Kvinnefotball i England oppstod ikke lenge etter herrefotballen. På slutten av 1800-tallet ble det registrert kamper mellom blant annet Edinburgh og Grimsby, og mot slutten av århundret ble det spilt kamper på samme gress som herrelagene.

Under første verdenskrig ble herrefotballen satt på vent. Det kunne kvinnefotballen dra nytte av. Kvinnene, som ikke hadde blitt sendt i krig, jobbet på fabrikker og gjorde annet fysisk arbeid. De spilte gjerne fotball i lunsjpausene. En dag så Alfred Frankland ut vinduet sitt på damene på fabrikken som spilte, og han foreslo at de skulle stifte et lag og samle inn penger til veldedighet. Med det var det kjente Dick, Kerr’s Ladies FC stiftet. De spilte 828 kamper mellom 1917 og 1965, og registrerte blant annet et tilskuertall på 53 000 mennesker på Goodison Park andre juledag 1920.

I 1921 bannlyste FA alle kvinnelag fra å spille på organisasjonens baner. De mente at spillet ikke var egnet for kvinner. Dick, Kerr’s var blant lagene som fant alternativer, men forbudet satt en effektiv stopper for de fleste lagene og satt en brems på populariteten.

Etter at Englands herrelag vant VM i 1966 var foballpopulariteten på balløya på toppnivå. Det gjaldt også for kvinnene, og kvinnenes FA ble stiftet i 1969.

Manglende investering og satsning

Til tross for at Liverpool Ladies var eid av en millionbedrift, så de lite av pengene. Klubben rykket ned til Northern Division i 2003, og vippet mellom de to øverste nivåene frem til 2009/10. Da vant de ligaen med bare ett tap hele sesongen, og de markerte seg i tillegg med å ikke motta ett eneste gult kort.

I 2011 ble Women’s Super League, slik vi kjenner ligaen i dag, stiftet. Liverpool Ladies var blant grunnleggerne av den nye ligaen.

Manager Robbie Johnson takket for seg i juni 2012. Da hadde laget under hans ledelse bare registrert to seire på de to siste sesongene. Liverpool hadde flaks. De hadde endt på bunnen av tabellen i WSL både i 2011 og 2012, men det var ikke nedrykk disse sesongene.

Nedrykk og Beard-retur

Beard byttet ut Liverpool med USA og en managerrolle i Boston Breakers, etter en skuffende sesong der Liverpool hadde endt på en syvendeplass. Scott Rogers ble forfremmet til manager etter å ha vært Beards assistent. Rogers fikk sparken senere samme år, og Liverpool Ladies sine gode år lå offisielt bak dem.

I 2017 fikk Super League et nytt format, og kvinnene begynte å følge herrene, med en sesong som startet i september 2017 og fullførte i mai 2018.

I 2018 fikk de nytt navn – Liverpool Football Club Women, som de går under den dag i dag, men de fikk ikke den beste starten på livet under nytt navn. Den sommeren var det spillerflukt fra klubben, og store navn som Gemma Bonner og Alex Greenwood forsvant. Da 2019/20-sesongen ble stanset på grunn av pandemien, rykket kvinnelaget ned til Championship.

Etter at en rekke managere kom og gikk – blant annet Neil Redfearn som sa opp etter to kamper – returnerte Beard i mai 2021. Det gikk som det måtte. Han sikret seier i Championship 2021/22, med seier i 16 av 22 kamper. Med det var de tilbake i Super League.

Da herrelaget feiret seier i FA-cup og Ligacup med busstur gjennom et rødt folkehav i Liverpool by, var også damelaget med for å feire sin Championship-seier. I første sesong tilbake i toppen var de aldri i stor fare for nedrykk, og de endte på en respektabel syvendeplass i 2022/23.

Liverpool FC Women spiller nå de fleste av sine hjemmekamper på Prenton Park, hjemmebanen til Tranmere Rovers. Det settes opp busser fra Anfield til Prenton på kampdag.