APPLAUS TILBAKE:  Rafael Benitez er fortsatt en populær mann i Liverpool, og ble sunget til flere ganger fra The Kop under kampen mot Newcastle i oktober.

Selv når han leder motstanderen synger The Kop om Benitez

– Jeg blir ikke forundret om Rafa-sangen runger ut over stadion lørdag også. Det forventer jeg nesten at skal skje.

La Bamba-sangen runget over St. James' Park mot spanjolen nede på gresset. Hver gang hilste han tilbake da «Ra Ra Ra Rafa Benitez» kom i bølger gjennom luften 1. oktober i fjor.

Selv om også Newcastle-fansen har adoptert sangen, var det fra borteseksjonen det ljomet denne dagen.

The Kop sang om hjemmelagets manager, sin gamle manager. Mannen som sist kunne løfte et Champions League-trofé for de røde.  

– Forventer at de synger igjen

Det sier vel litt om hva slags posisjon han fortsatt har i Liverpool?

– Blant hardcore-supporterne, de som går på bortekamper, er jeg rimelig sikker på at de fleste holder Rafa høyt. Han involverte seg mye med veldedighet og hadde sterkt forhold til Hillsborough-familiene. Han bidro også direkte med penger til dem, som da han ga 96 000 pund i avskjedsgave da han forlot klubben, sier daglig leder i Liverpool supporterklubb, Tore Hansen. 

– Jeg blir ikke forundret om Rafa-sangen runger ut over stadion lørdag også. Det forventer jeg nesten at skal skje. Det bør ikke bli for mye heller av respekt for dagens manager, men det er en fin måte å vise han respekt for den tida og det han ga Liverpool Football Club, sier Hansen. 

Til himmels i første sesong 

Rafael Benitez kom til Liverpool som Gerrard Houlliers erstatter i 2004. Med seg i bagasjen hadde han to spanske ligamesterskap fra Valencia, samt en seier i UEFA-Cupen. Forventningen lå i Merseyside-lufta om at han skulle bringe lignende suksess til Liverpool.

Han leverte med å sende røde supportere til himmels allerede i sin første sesong.  

HÅPET:  Vær så snill å bring trofeet hjem, var budskapet til Benitez på denne banneren før finalen i Istanbul.

Med lidenskap og taktisk klokskap kom laget seg til finalen i Champions League. 21 år etter sist Liverpool vant Europas gjeveste pokal, vant de den igjen, etter en ellevill finale i Istanbul.

– Det ble en fantastisk finale både på kampen og sesongen. Det hadde ingen trodd skulle skje, og all mulig ære til Rafa for at han klarte det.

– Men det var også en sesong som summerte godt opp tiden under Benitez, der man også ble nummer fem i serien. Han gjorde endel rart, og dette var første gangen Liverpool hadde en manager som rullerte ordentlig på laget. Han spilte nærmest med eget borte- og hjemmelag i ligaen. Det ble han litt kritisert for. Det var mange uavklarte spørsmål, men Istanbul endret alt. Det lever man lenge på. Han vant det, og det kan man ikke ta fra han. Det er litt som med Columbus. Der mange som sa man kunne reise til Amerika, men han gjorde det. 

HJEM MED POKALEN:  Rafael Benitez og Steven Gerrard kunne stolt bringe Champions League-trofeet hjem til Liverpool i 2005.

Året etter endte laget til Rafa på 3. plass i ligaen, med hele 83 poeng. Det ble også denne sesongen en pokal, da Liverpool vant FA cupfinalen i Cardiff, med en dramatisk seier over West Ham i det som i ettertid blir omtalt som «The Steven Gerrard Final».

I den tredje sesongen ble det nok en tredjeplass, og nok en Champions League-finale. AC Milan var samme motstander, men denne gang vant italienerne 2-1.

STERKE FØLELSER:  Benitez har også etter at han forlot klubben engasjert seg for familiene som ble rammet av Hillsborough-tragedien.

«Good guy» i eierkaoset

I denne tiden hadde Liverpool fått nye eiere, Tom Hicks og George Gillett. Til tross for mange lovnader ble det til slutt et mareritt for klubben. Nytt stadion skulle bygges og Rafa skulle støttes på overgangsmarkedet, men det var ikke hold i noen av lovnadene. Til tross for turbulensen utenfor banen, var Liverpool nær et ligagull i 2008/09-sesongen, men heller ikke denne gang nådde klubben helt opp. Rafael Benítez forlot Liverpool i 2010, etter at det ble for mye politikk med en vanskelig eierduo.

– Rafael rakk vel egentlig aldri å bli ordentlig upopulær, mens Houllier tapte mange på slutten med at han var utilnærmelig og ikke tålte kritikk. Men det ble annerledes for Rafa, fordi han kom i kamp med eierne. Han solgte seg også godt inn hos supporterne ved at han aldri la skjul på at han og familien trivdes i Liverpool, og familien bor fortsatt rett over elva i Wirral. 

– Han ble for mange en «good guy» i kaoset med Hicks og Gillett. Det er sikkert noen som mener han brukte fansen for å få de over på sin side, men det ble likevel ikke ordentlig nasty før etter at han dro. Men jeg tror også mange mente det var et riktig tidspunkt for han å dra på. Han hadde fått mange år, og det var en vanskelig tid. Det var aldri noen kontroverser rundt at han gikk eller ble sparket, alt ettersom man så det. Men når man så etterfølgeren, så man hvilket nivå Liverpool var på, og den kontrasten gjorde at man i ettertid lurte på hvorfor det endte som det gjorde. Det var eierkaos, og også krig internt mellom eierne. En uke var Rafa venn med Hicks, som lovet spillerkjøp, og så endret det seg etter krangling med Gillett osv. Derfor tror jeg også de fleste skjønte hvorfor han forlot klubben, sier Hansen.

GOD TONE:  Benitez og Klopp var i godt humør sist de møttes.

Omdiskutert også

Hva tenker du om det han oppnådde som Liverpool-manager ut over Istanbul? 

– Han gjorde noen bra kjøp som med Torres, Alonso og Reina, og også med spillere som Arbeloa, som ikke var så store stjerner. Han fikk oss opp på et veldig godt nivå med flere sesonger i Champions League, og et nivå i Europa vi ikke hadde vært på siden Heysel-tragedien. Liverpool gikk til to finaler og en semifinale på de årene og alle fryktet Anfield. Fikk vi hjemmekamp til slutt, visste alle hva de gikk til. Han var en taktiker, spilte for resultatet og fikk det som regel. Han gjorde et grundig forarbeid, og etter hvert som spillerne stolte på hans analyser og hørte på manageren, så vokste laget også.

– Han var nok likevel omdiskutert blant spillerne også. Han var ikke den som kjælte med dem, tok en arm rundt dem eller løftet de opp, og jeg vet endel spillere reagerte på det. Houllier var en annen type og hadde en annen stil. Han fikk også noen riper i lakken på overgangsmarkedet før han dro.

– Han var nok heller ikke likt av alle blant fansen. Han var litt sær, gjorde noen ting man ikke så nytten av på overgangsmarkedet, og det ble mye meninger om slikt etter hvert. Han var nok også ganske prinsipiell og hadde sterke meninger, og skilte blant annet lag med sin assistent Paco Ayestarán, sier Hansen. 

ENGASJERT PÅ FELTET:  Rafael Benitez var selv daglig på feltet for å gi instruksjoner og tok ofte den taktiske treningen selv.

Alltid på feltet

John Arne Riise er en som har trent under både Houllier og Benitez. Han forklarte forskjellen på de to, da The Kopite møtte han i forbindelse med lanseringen av boka «Fordeler og ulemper ved å være John Arne Riise».

– Houllier var mer den som satt litt på kontoret mens Sammy Lee og Phil Thompson ledet treningene, og så kom han og kikket på fredager. Han var mer en klassisk manager, men som også hadde et godt forhold til gruppa si.

– Benitez var alltid på feltet, og hadde også en del av treningene. Vi hadde taktisk nesten hver dag med ham, om det var forsvar, midtbane, spisser eller hele laget. Da var det han som styrte det, fordi han ville ha det på en spesiell måte. Han var mer – jeg vil ikke si kald mot spillerne, men han distanserte seg mer fra spillerne og ville ikke ha så personlig forhold til dem. De fleste managere ønsker det slik.

– Men jeg pratet mye med ham. Han ringte ofte på kveldene før kamp og spurte om jeg hadde tanker om ulike ting. Det var litt spesielt å være med på det, sa Riise.