36 år og elsker å være fjerdekeeper i Liverpool– Standarden er så høy at det er helt latterlig
Ros under trening er Andy Lonergans belønning. Her forteller han om sin rolle i klubben.
Andy Lonergan kom til Liverpool for å løse en keeperkrise på sommerens preseason, men så langt har ikke 36-åringen spilt ett minutt fotball for Liverpool i offisielle kamper.
Faktisk var sist han spilte en offisiell kamp i mars 2019. Det var på lån til Rochdale i League One. Kontrastene er store til at han nå blir skutt på av Mohamed Salah, Sadio Mané og Roberto Firmino på daglig basis.
– Jeg vil ikke si at det å bare være rundt denne gruppen er nok, for hvis jeg ikke er bra på trening så blir jeg skuffet og jeg ønsker at neste dag skal komme raskt så jeg gjøre det godt igjen.
– Å få «bra gjort» fra guttene, eller «i dag er du i toppslag», det er belønningen for meg, sier Lonergan i et intervju med The Times.
– De er ikke redde for å gi kjeft
SATT PÅ BENKEN: John Achterberg, Caoimhin Kelleher, Adrian, Jack Robinson og Andy Lonergan etter seieren i UEFA Super Cup. Lonergan satt da på benken.
– En annen motivasjon er at hvis du er på laget laget til James Milner, Jordan Henderson eller Virgil van Dijk, så vil du ikke svikte dem. Du må prestere, for de er ikke redde for å gi deg kjeft. Slik er bare standarden.
– Hvis Salah gir fra seg ballen, er det han som får gjennomgå. Det er derfor de presterer så bra som de gjør. Standarden er så høy at det er helt latterlig.
Den tidligere Middlesbrough-keeperen er nå fjerdevalg i Liverpool etter Alisson Becker, Adrian og Caoimhin Kelleher. Han er klar på at en av hans viktigste jobber er å være en avlastning for Alisson på trening.
– På trening må du planlegge utifra kampene. Alisson kan ikke spille lørdag, tirsdag, lørdag, tirsdag og så trene hundre prosent hele treningen, hver gang.
– Mye lettere å motivere seg enn før
Lonergan er også med under oppvarmingen før kamper. Men til tross for null spilletid sliter ikke Lonergan med motivasjonen.
– Det er mye lettere å motivere seg nå enn kanskje de fem siste årene av karrieren. Jeg hadde noen overganger som ikke fungerte så godt, og der motivasjonen kanskje ikke var så god som den burde vært. Her må du bevise hver eneste dag at du er på det nivået som kreves. Jeg elsker det, sier han.
– Jeg føler meg definitivt som en del av dette. Folk sier: «Du spiller for Liverpool.» Jeg sier: «Jeg trener med Liverpool». Men jeg har Alisson foran meg, Adrian og Caoimhin. Du må kjenne din rolle, og jeg er komfortabel med det.
