– Det er visse meninger jeg ikke bryr meg om

Virgil van Dijk innså i ung alder at han ikke var god nok, men etter en sommer snudde alt.

21. mai 2020 kl 22.38 Kenneth Baraas

Den nederlandske stopperen har vært med på å ta Liverpool til nye høyder, men det var lite som tydet på at stopperen skulle bli en av verdens beste da han var i tenårene. 

– Jeg spilte på akademiet til Willem II i ti år. Det var en periode der, da jeg var rundt 16 år, som jeg var nær ved å ikke komme videre til det neste året. Jeg var ikke god nok i det hele tatt, og jeg satt mye på benken, sier Van Dijk i et intervju med Sky Sports

– Den påfølgende sommeren vokste jeg mye, og etter det har ting gått veldig bra. Jeg hadde dog en skade i lysken på grunn av hurtig vekst, men etter det tok jeg store skritt. 

– Senere gikk jeg til Groningen, og det var et fantastisk steg for meg. Der utviklet jeg meg veldig som spiller, men jeg gikk også fra å være en gutt til å bli en mann. Jeg bodde på egenhånd for aller første gang, og det var noe jeg likte godt. 

– Jeg har aldri følt at jeg har hatt noe å bevise. Da jeg ankom Groningen bodde mange av spillerne i en boligblokk. Der husker jeg at alle gikk videre til førstelaget, og jeg var den eneste som ble igjen på U23-laget. 

– Jeg hadde en følelse av at jeg måtte jobbe hardere. Jeg hadde ikke tatt førerkortet den gangen, så jeg måtte ta sykkelen hver dag. Det var tøft i den perioden, men alle disse små tingene har gjort at jeg er der jeg er i dag. Jeg setter pris på alt det i dag. 

– Jeg bryr meg virkelig ikke om folk er negative til meg, jeg bryr meg ikke om visse meninger som kan bryte deg ned hvis du tenker for mye på dem.

TIDLIG I KARRIEREN: Van Dijk i aksjon for Groningen i 2013.

TIDLIG I KARRIEREN: Van Dijk i aksjon for Groningen i 2013.

Fornøyd med valget

Da Van Dijk skulle forlate Southampton kunne han velge og vrake mellom storklubbene i Premier League, men valget falt til slutt ned på Anfield-klubben. 

– Det var surrealistisk at jeg måtte ta en avgjørelse (mellom Liverpool og andre storklubber) hvor jeg skulle dra den gangen. Den øyeblikkelige følelsen sa Liverpool, og de oppfylte de fleste ønskene jeg hadde, forteller 28-åringen. 

– Da jeg dro til Celtic forsto jeg ikke hvor stor klubben var, men den følelsen hadde jeg med en gang i Liverpool - jeg skjønte hvor stor klubben var. 

– Jeg så alle kampene deres på den tiden, og jeg hadde spilt der to ganger før jeg signerte. Og i tiden før jeg signerte møtte jeg så mange Liverpool-supportere som sa at de håpet at jeg skulle signere. 

– Å vinne Champions League var surrealistisk. Jeg sov bare en time etter kampen, og vi dro rett tilbake til Liverpool morgenen etter. På paraden kunne jeg nesten ikke holde øynene åpne. Jeg var så sliten, men det var en utrolig natt. 

– Det at jeg ikke hadde nivået inne da jeg var 16 år burde være til inspirasjon for mange unge spillere. Jeg er veldig stolt av reisen min så langt, og den er ikke ferdig ennå. 

Har du innspill til journalisten?
[email protected]