Lørdag kveld slapp LFCTV en strålende dokumentar. I en hel time gjennomgås den fantastiske 2019/20-sesongen, med Jürgen Klopp som sitter i en stol og deler sine betraktninger.

Den ligger nå ute på LFCTV Go, men en må ha abonnement. Har man ikke det fra før, kan dette være en god anledning til å få det, for dette var virkelig bra.

Kamp for kamp gjennomgås, og vi får se nye bilder av da hele laget samlet seg i Formby Hall Golf Resort for å se Chelsea møte Manchester City. Frank Lampards lag vant den kampen, og med det var 30 års ventetid over.

• Området hvor hus ble solgt for ett pund har gitt oss noen av Liverpools beste spillere

– Da vi telte ned minuttene - det var bare utrolig, og absolutt en av de beste fotballøyeblikkene jeg har hatt i mitt liv uten å være på stadion, sier Klopp i dokumentaren.

– Fordi vi var der sammen, så kunne du se alle sine ansikter. Spillerne satt der, noen klarte ikke å se på og slike ting. Alle var sånn, og det var helt eksepsjonelt, forteller han.

Lijnders fikk den første klemmen

I dokumentaren kan vi se hvordan det tok av da Stuart Atwell blåste av oppgjøret og Liverpool var ligamester. Den første som fikk en klem var assistent Pep Lijnders.

– Du aner ikke hvordan noe slikt vil føles før det skjer. Det var bare ekte glede! En enorm lettelse, og i det neste øyeblikket begynte jeg å gråte. Jeg gikk og ringte til Ulla. Jeg ringte familien min 10 sekunder før kampen var over, slik at vi så det sammen. Jeg sa «ok, jeg elsker dere alle» og la telefonen ned på bordet.

– Jeg sa «la telefonen være på, så ser dere hva som skjer her! Jeg ønsket å snakke med Ulla, men kunne ikke. Hun var på telefonen, men jeg bare gråt. Jeg vet ikke hvorfor det skjedde - jeg aner ikke. Jeg var stolt, og jeg var bekymret for det, men kunne ikke stoppe. Jeg har aldri tidligere vært i en situasjon der jeg ikke kan slutte å gråte, forteller han.

– Jeg vet ikke akkurat hvorfor, så jeg gikk på rommet mitt i noen minutter fordi jeg ikke ville vise alle at jeg ikke kunne slutte å gråte. Så forsto jeg, litt etter litt, at det var hadde vært et press. Det er et press jeg ikke føler når jeg er oppe i situasjonen, men når du er manager for denne klubben er det en stor ære. Jeg ser ekte glede - men det var et ansvar, la meg si det slik.

– Med det øyeblikket forsvant det fra skuldrene mine, og det må ha vært grunnen. Det var veldig rart, veldig bra, følelsesladd, og et veldig spesielt øyeblikk i livet mitt.

• – Ingen dramatikk bak Peter Moores exit