Så nær var Thiago å gå glipp av Champions League-finalen
Spanjolen mistet følelsen i tærne etter å ha fått en smertestillende injeksjon.
Pep Lijnders har avslørt hvor nær Thiago Alcantara var å gå glipp av Liverpools Champions League-finale mot Real Madrid. Spanjolen mistet følelsen i tærne etter at han fikk en smertestillende injeksjon før finalen i Paris.
Midtbanespilleren var tvilsom til finalen i mai etter at han haltet av banen under siste ligakamp mot Wolverhampton med en akillesskade, bare seks dager tidligere.
31-åringen fikk til slutt klarsignal til å spille finalen, men det hersket usikkerhet rundt hans deltakelse helt frem til avspark. Han varmet opp til finalen for seg selv, og på et tidspunkt ble han trøstet av manager Jürgen Klopp, og var også i samtale med Naby Keita som var på standby for å ta hans plass i startoppstillingen. Til slutt ble avgjørelsen tatt om at Thiago skulle starte finalen. Han spilte i 77 minutter, før han ble byttet ut.
Pep Lijnders har i sin nye bok, Intensity, beskrevet i detalj hva som skjedde før finalen.
– Thiago varmet ikke opp sammen med de andre fordi han mistet følelsen i tærne etter den siste injeksjonen han fikk, forklarer assistentmanageren i boken.
– Rett før han gikk på banen ba han meg sørge for at Naby var klar. Dette er noe en trener ikke ønsker å høre rett før en finale. Problemet var at dersom han ikke startet, kunne han heller ikke være å benken.
– Vi var i tvil, og det var først etter noen øvelser der han måtte forflytte bena raskt at vi følte oss trygge på at han kunne spille. Han var erfaren nok til å ta den avgjørelsen selv. Naby håndterte det som skjedde veldig bra, må jeg si.
Lijnders hudfletter UEFA
I boken beskriver Lijnders sinnet i Liverpool-garderoben over UEFA sin elendige organisering av skandalefinalen, som førte til at avspark ble utsatt i 36 minutter.
– UEFA ga oss aldri noen advarsel om utsettelsen. Det var først etter at oppvarmingen var ferdig at vi fant ut at avspark ville bli utsatt. Det er nesten utrolig under en Champions League-finale. Enda verre var den forferdelige behandlingen våre supportere ble utsatt for på utsiden av stadion. De forsøkte bare å komme inn for å få sett kampen. Det var en total svikt av myndighetene, UEFA og politiet.
– De behandlet fansen som opp det var et opprør. Vi kunne ikke tro det vi så og hørte da vi senere så bildene, videoene og hørte historiene fra de som ble utsatt for kaoset. Dette inkluderte mine egne familiemedlemmer, som fortalte meg at de gråt, først i frykt på utsiden, og senere av lettelse over å ha kommet inn. De fortalte meg at de som beholdt roen var Liverpool-supporterne. Jeg beklager å måtte si det, men UEFA må levere bedre enn dette.
– Etter finalen var det helt stille i garderoben. Noen spillere hadde tårer i øyene. Noen var veldig frustrerte, og de fleste av oss var desillusjonerte.
– Jürgen pratet til spillerne, og slo fast at de nok ikke følte seg spesielt stolte etter tapet, men minnet dem om at de hadde vunnet to cupturneringer i en god sesong. Vi bestemte oss for å gjennomføre den planlagte festen sammen med familiene etter finalen, på et utested på Champs-Elysees. En skikkelig Liverpool-fest. Jeg lurer på hvordan det ville ha blitt om vi hadde vunnet!
