Da Gøran møtte Coutinho

Denne saken stod på trykk i siste medlemsblad. Dessverre døde Gøran før bladet var ute. Saken publiseres likevel etter ønske fra den nærmeste familie.
Hvil i fred, Gøran, røde venn. You’ll Never Walk Alone!
----

I høst kom det en telefon til supporterklubben fra Eivind Johansen fra Lyngen. Kunne vi hjelpe sønnen hans med rullestolplass Anfield?

Selv med nye Main Stand på plass er det likevel ikke enkelt. Smått utrolig med tanke på alt det arbeidet og penger som er lagt ned i den tribunen. Hvorfor ikke gjøre mer for de som vanskelig kan bruke et vanlig sete når klubben gjør et slikt stort løft?

Uansett. Etter å ha fått nei fra Liverpool FC på noen av de aktuelle datoer ble det å teste ut kontaktnettet og heldigvis; på Swansea i januar ble det ordnet med plass i en boks på Anfield for Eivind og hans sønn Gøran. Game on!

Sjelden sykdom
Gøran er 22 år har sykdommen «Friedreich's Ataxia». Bare 26 stykk i Norge har det samme. Det er kort fortalt en sykdom som gir begrenset livslengde. Eivind har tre sønner med denne diagnosen. Det er tøft å høre om hvordan en av sønnene hans allerede er død i ung alder, også han Liverpoolsupporter, og hvor mye slit med offentlige myndigheter og andre bekymringer som preger hverdagen. I tillegg til alt som kreves på det menneskelige plan. Etter hvert som Eivind forteller lurer rett og slett på hvor enkelte henter krefter fra?

Etter mange år meg prøving og feiling innenfor det offentlige har Gøran det endelig bra kan pappa fortelle. De måtte imidlertid kjøpe egen leilighet til ham i Tromsø – og Eivind skryter av assistentene som nå hjelper Gøran i hverdagen. Han har det bra der han er nå. Under hver Liverpool-kamp er han å finne på O’Leary’s i sentrum av byen. Det er bare å gå bort å slå av en prat hvis du ser han Gøran der.

På plass i Liverpool
Etter vinterstorm og forsinkelser ankommer familien endelig Liverpool forsterket med onkel og to søskenbarn kvelden før Swansea. Når jeg ankommer leiligheten deres i sentrum av byen er nok Gjøran sliten. Men det er rart med det når fotball blir tema er det krefter igjen til diskusjon om både keeperplassen og hans favorittspiller, Adam Lallana.

Gøran er svært kunnskapsrik og det er vanskelig å sette ham fast på Liverpool FC selv om både synet og hørselen dessverre også er i ferd med å svikte. Vi legger planer for dagen derpå og overrekker en signert førstelagsdrakt fra supporterklubben før det er leggetid.

Smiler til tross for tap
Et surt og kaldt Anfield gjør at luer og skjerf må frem til kampen. Gøran og pappa forsvinner oppover i nye Main Stand, etter å ha kjøpt nok en Lallana-drakt, og så er det klart for kampen. Swansea ble svært skuffende resultat naturligvis. Vi taper mot bunnlaget i Premier League. Da er det godt å godt å høre at far og sønn har blitt tatt godt vare på. Gøran smiler som en sol. Det ble mange klemmer fra damene i loungen – men størst var det naturligvis å få med de 90 minuttene av kampen til tross for utfallet.

Gøran møter oss med et lunt smil. Da glemmer man raskt sykdom og alt som har med resultater å gjøre. Den isende januarvinden på Merseyside blir litt varmere når vi treffer Phil Neal etter kampslutt. Han har til og med vært i Lyngen. Pappa hadde jo et ønske om at Gøran skulle treffe noen av sine helter fra dagens lag etter kampen. Sånt er dessverre aldri superenkelt.

Stjernen kommer på rekke og rad
Akkurat denne dagen klaffer det meste utenfor banen i hvert fall. Via gode kontakter lykkes vi med å komme «innenfor» og det blir øyeblikk og møter man aldri glemmer. Signaturer og bilder med noen av de største profilene i klubben. Kanskje gjevest da en opplagt Philippe Coutinho kommer bort og hilser. En utrolig hyggelig fyr og for mange den største stjernen i Liverpool for tiden. Da kommer også gliset til Gøran om mulig enda bredere frem. Det utveksles noen få ord – så ankommer Origi, Firmino, og flere andre på rekke og rad.

Ekstra spesielt blir det når Jürgen Klopp, som sistemann, tar Gøran i hånda. Fotballens kraft, uansett oppturer og nedturer, er stor og som ydmyk tilskuer er de nitti minuttene mot svanelaget glemt for en stakket stund.

Vitamininnsprøytning
Når jeg ringer Eivind en ukes tid etter hjemkomst er det naturligvis Gøran jeg spør første om.

«Han smiler som ei sol fortsatt, kommer det raskt». Han legger raskt til: «Dette var en kjempestor vitamininnsprøytning»

Pappa Eivind er ingen mann av store ord. Liverpool FC er det som på mange måter er limet i hverdagen vår, sier han stille. Fotballen er det guttene i familien samles rundt. «Da glemmer vi det meste annet».

Med tre barn som sliter og har slitt med en vond og vanskelig sykdom er ikke minst pappa en av de store heltene i denne lille historien. Vi kjenner oss alle igjen. Vi gjøre alt for ungene vår – og mer til. Det krever imidlertid sitt og det Eivind og familien har vært igjennom og fortsatt står midt oppi er nesten ubegripelig.

Gøran – you’re boss! Takk for at jeg fikk møte deg.