To skritt frem og ett tilbake
Så kan man vel si at hverdagslivet er tilbake, selv om tapet for Swansea på hjemmebane er en sensasjon med negativt fortegn.
Vi har fått vår første skikkelige smell på hjemmebane på ett år. Man kan vel si mye rart, men direkte ufortjent var det ikke. Jeg liker egentlig Swansea. De spiller ofte fin fotball og jeg ønsker at de forblir i Premier League, men poengene kan de ta fra de andre lagene!
Et tap må vi se på i en større sammenheng. Etter 22 kamper har vi 13 seire, 6 uavgjort og 3 tap. Før sesongen startet vil jeg tro at de fleste ville ha nikket ok til dette.
Sliter når motstanderen kontrer
Det er etter mitt syn relativt enkelt å finne forklaringer på Liverpools sesong så langt. Når vi får lov til å ligge litt bakpå mot de beste lagene er vi gode. Da har vi kvalitetene i form av fart og kontringsstyrke. I de kampene vi styrer er det omvendt. Da mangler vi kvaliteten til å bryte ned motstanderen, og forsvaret sliter når vi ligger høyt i banen og motstanderen kontrer.
Vi kan minnes Leicester i fjorårssesongen. Nå blir de tatt på alvor. Motstanderen har tatt deres store styrke, som var et solid forsvar med giftige og hurtige angrepsspillere, på alvor. De beste lagene demmer opp for dette i år. Da blir plutselig Leicester det de alltid har vært - en middelhavsfarer.
Liverpool kan oppleve litt av det samme. Flere lag vil gjøre som Swansea og Plymouth for den saks skyld. Den dagen de beste lagene begynner å spille defensivt mot de røde, er vi pr dags dato uten svar på dette. Det er trøstesløst å se Liverpool spille ball på tvers med lavt tempo, uten gjennombruddskraft, helt til kontringene sitter imot.
Amatørmessig taktikk
Fotball er en taktisk idrett. Drillo var en slu taktiker. Klopp er en slu taktiker mot gode motstandere, men mot svakere lag er han foreløpig uten ideer og motsvar. Det er bekymringsfullt. Den kampen vi så i går var ikke et engangstilfelle. Det er heller ikke et problem som er knyttet til enkeltspillere. Jeg ser Klavan får sin del av skylden og vel så det. Jeg er mye mer opptatt av at taktikken og at måten man spiller på er amatørmessig. Vi er forutsigbare og da er det mye lettere for våre motstandere.
Skal man slå lag som ligger lavt, er det helt nødvendig med gode vingbacker som kan slå kvalitetsinnlegg til gode hodespillere. Eller et svært høyt balltempo som skaper trykk inne i boksen. Når ballen er innenfor 16-meteren vil alltid tilfeldigheter som oppstår på grunn av press og innlegg føre til sjanser og mål. Vi mangler disse kvalitetene. Vi har altfor svake innlegg fra kantene og mangler rå kraft og muskler i angrepet.
Det kjennes på kroppen når vi ryker 2-3 på hjemmebane for et svakt lag. Da er veien til toppen i Premier League plutselig veldig lang. Det er nok på sin plass å nedjustere forventningene til årets sesong noen hakk. Men Klopp er tålmodig. Han bygger sakte og sikkert. Ingen desperate handlinger der i gården. Da får vi også være tålmodige. To skritt frem og ett tilbake vil tross alt bli til noe etter hvert.