Slik forklarer idrettspsykologen Liverpools motgang

Liverpool endte med fattige tre poeng fra kamprekken mot West Bromwich, Newcastle, Southampton, Manchester United og Burnley, før de vant to på rad. Nå har Brighton reist fra Anfield med sin første seier noensinne. Hvordan snur man ei skute på feil kurs?

• Idrettsfysiologen forsøker forklare skadeproblemene

Liverpool.no har søkt råd hos idrettspsykolog Henrik Herrebrøden. Han står blant annet bak boka «Ti idrettsutøvere som søkte hjelp – og fikk det». Til daglig jobber han via samtaler, workshops og foredrag.

Nedgang

– På engelsk bruker de «performance slump» som begrep hvor noen presterer dårligere enn forventet over tid. Allerede i 1988 skrev Jim Taylor om fenomenet i tidsskriftet The Sport Psychologist, sier Henrik Herrebrøden.

Taylor trakk frem tre kriterier for vurdering med prestasjonsnedgang:

1) Gjennomsnittsprestasjon.
Er prestasjonene under snittet, eller presterer man på det jevne med for høye tanker om sitt eget snitt?

2) Normal variasjon.
En viss variasjon er normalt, men er prestasjonene dårligere enn det variasjonen skulle tilsi?

3) Grunn til nedgang.
Ligger forholdene til rette, eller er det åpenbare grunner som kan forklare nedgangen?

Skadeproblemer vil for eksempel kunne falle inn under punkt tre, ifølge Herrebrøden.

– Liverpool har hatt mange skader, spesielt i avgjørende posisjoner defensivt. Sånn sett må man forvente nedgang, men de offensive problemene har kanskje vært dårligere enn man skulle forvente basert på både snittprestasjon, normal variasjon og de angrepsspillerne som har vært til rådighet.

– Selv om det defensive og offensive henger sammen, kan det forsvares å snakke om en prestasjonsnedgang hos Liverpool. Særlig fremover på banen.

Motgang

I løpet av den skuffende resultatrekken har Liverpool gått fra å slå Crystal Palace 7-0 og lede Premier League, til måltørke på over 7 timer og å være på etterskudd i tittelracet. Frustrasjonen har vært tydelig hos både spillere og trenere.

Men motgang er ikke nødvendigvis bare negativt, påpeker Herrebrøden.

– Motgang kan gi informasjon om ting som kan forbedres, og det kan bidra til motivasjon. Spillere og ansatte kan ta eierskap og legge ned en innsats for å forbedre situasjonen, men dersom det håndteres mer uheldig, kan flere fenomener bli tydelige.

1) Stress.
Motgangen kan skape anspenthet og uro, spesielt dersom man sliter med å se veien ut av problemene.

2) Resultatorientering.
Ved dårlige resultater kan man fort bli oppslukt av å vinne, eller enda verre, å unngå å tape. Dette er typisk for lag som sliter. Folk både i og rundt laget begynner gjerne med fraser som «nå trenger vi bare tre poeng». 

Dette kan også oppstå på individuelt nivå. En spiss i motgang kan bli desperat og tenke «la meg bare få en scoring i dag». 

– Det er naturlig å tenke sånn, både som lag og enkeltspiller, men som Zlatan Ibrahimović skriver i sin bok: det er fort gjort at det låser seg, dersom man blir overdrevent opptatt av resultat.

Herrebrøden trekker frem Kjetil Knutsens fokus på prosess i arbeidet med den norske seriemesteren Bodø/Glimt. Noe som har gitt gode prestasjoner, som igjen har gitt resultater.

3) Negativitet og pessimisme.
Lag og spillere kan fort tenke at de gjør lite riktig, og lett gå glipp av de lyspunktene som finnes.

• City slipper ikke inn mål. Nå mener Jamie Carragher at Ruben Dias er årets spiller i Premier League

Løsningen

Den store oppmerksomheten og medietrykket rundt engelsk fotball kan fort føles som krisemaksimering. Idrettspsykologen mener da at det er viktig å skille mellom internt og eksternt.

– Man bør forholde seg til virkeligheten. Mediene kan overdrive og dramatisere. Slikt hysteri bør man sjelden bli med på. Internt bør man snakke om hva som faktisk er realiteten, og fokusere på det som er under egen kontroll. Hva er ståa? Hvor vil vi? Hva kan vi gjøre for å utvikle oss?

– Det finnes eksempler på trenere som har tatt en litt annen tone utad. Sir Alex Ferguson kunne gjerne fokusere på dommere og ytre faktorer. I sin bok forteller han at dette var for å beskytte spillerne. Klopp har vektlagt skadene, og har sikkert sine grunner for det. Kanskje vil han fjerne press fra spillerne? Men på feltet vil jeg tro at han snakker om hva de resterende, friske spillerne kan gjøre.

Herrebrøden henviser til Jim Taylors «slumpbusting plan», for å bryte ut av en blindgate.

1) Kartlegg situasjonen.
Hvilke faktorer kan bidra til dårlige prestasjoner?

2) Vurder time-out.
Litt fri kan gjøre godt for kropp og sjel, og løsninger kan dukke opp i hodet når man får ting på avstand.

3) Lag mål, både kortsiktige og langsiktige.
Målsettingsprosessen bør kulminere i en plan. Hva skal hver spiller, og laget som helhet, fokusere på fremover? Hvordan skal de jobbe med det?

Selvtillit

Kjetil Rekdal skal ha fortalt at keeperen var som en liten prikk, da han skjøt straffespark. Helt etter boka, ifølge Herrebrøden.

– Det finnes forskning på dette. Selvtillit påvirker hvordan vi opplever det vi ser. Selvtilliten gjør at ballen virker større for baseballspilleren, eller hullet for golfspilleren. Dette virker motsatt i motgang. Kanskje Salah synes at keeperne ser litt større ut denne sesongen, sammenlignet med tidligere?

Presset

Jürgen Klopp og Liverpool har skvist sitronen med flere utrolige sesonger på rad, med Champions League-finale i 2018, seier i 2019 og ligagull i 2020. Hvor lenge kan man fortsette å utvikle seg?

– Å gjenta svært gode prestasjoner er noe av det vanskeligste og mest imponerende i toppidrett. Som Phil Jackson, trener for Chicago Bulls og LA Lakers, sa: «Et vinnerlag kan ikke bare gjøre som i fjor, for motstanderne har studert fjorårsversjonen av laget ditt.

– Man må med andre ord fornye seg og utvikle seg. Vi mennesker har en iboende motstand mot dette. En del av oss vil gjøre som før, det har jo tross alt fungert tidligere. Man må altså bryte litt med menneskets natur, om man skal gjenta suksess.

Begrepene

Til slutt har vi utfordret Herrebrøden på å utdype noen av uttrykkene som jevnlig benyttes av supportere, media og eksperter.

1) Flytsonen.
– En periode med gode prestasjoner hvor man «lar det skje», man prøver ikke så hardt, hverken fysisk eller mentalt. Ubevisste prosesser bidrar til et godt resultat. Dette er en opplevelse utøverne kan ha, men det er ikke den eneste oppskriften. Se forskning av Christian Swann og kolleger.

2) Form (god/dårlig).
– Prestasjoner over tid med høyt innhold av god eller dårlig nivå. Hva som er godt eller dårlig vil avhenge av tid og kontekst.

3) Selvtillit.
– Troen på egne ferdigheter og mulighet for å lykkes i en bestemt situasjon. Hva «å lykkes» er, vil variere, og ofte vil personens egen standard for dette være viktigst.

4) Mental styrke.
– Jeg bruker gjerne de fire C’er, foreslått av Clough og kolleger, som utgangspunkt for å bedømme en utøvers mentale styrke.

C-ommitment.
– I hvor stor grad evner utøver å holde ut, selv når ting blir vanskelig, fremfor å gi opp?

C-hallenge.
– I hvor stor grad ser utøver på situasjoner som utfordringer, og kanskje til og med muligheter for utvikling, fremfor trusler?

C-ontrol.
– I hvor stor grad tar utøver ansvar for det som er innenfor egen kontroll, snarere enn å skylde på andre, eller fokusere på ukontrollerbare faktorer?

C-onfidence.
– I hvor stor grad har utøver tro på egne forutsetninger for å lykkes?

Med to strake triumfer over London-lagene Tottenham og West Ham, så kan det se ut som at Liverpool har klart å snu noe av nedgangen. Om oppturen fortsetter, gjenstår å se.

• Gulltoget går nå, og Liverpool står igjen