32 år siden Hillsborough-tragedien

For 32 år siden reiste Liverpool-supportere til Sheffield for å se semifinalen i FA-cupen mellom Liverpool og Nottingham Forest. De hadde sommerfugler i magen, billetter i baklomma og vårsola i ansiktet utenfor Leppings Lane.

15. apr 2021 kl 08.10Mari Lunde@mareylunde

For 32 år siden reiste tusenvis av Liverpool-supportere til Sheffield for å se semifinalen i FA-cupen mellom Liverpool og Nottingham Forest. De hadde sommerfugler i magen, billetter i baklomma og vårsola i ansiktet utenfor Leppings Lane. Men 96 kom aldri hjem igjen.

Åpnet portene

Det ble meldt om karneval-stemning i Sheffield den 15. april 1989, og atmosfæren var god. Men det endret seg da klokka tikket mot kampstart og det tok for lang til å slippe supporterne gjennom portene.

Liverpool hadde fått tildelt 24.000 billetter totalt, via 23 telleapparater til Leppings Lane og en del av den ene langsiden. Bare sju av telleapparatene ledet til ståtribunen på Leppings Lane med plass til over 10.000.

Etterhvert ble det klart at ikke alle ville komme inn til avspark, og det begynte å bli svært folksomt utenfor telleapparatene. Panikk oppstod i trengselen, kaos rådet. Noen supportere ble løftet fra bakken og båret i sikkerhet ut av folkemengden.

HILLSBOROUGH: Sheffield Wednesdays hjemmebane Hillsborough var åsted for den største fotballtragedien i Englands historie.

HILLSBOROUGH: Sheffield Wednesdays hjemmebane Hillsborough var åsted for den største fotballtragedien i Englands historie.

I kontrollrommet satt Chief Superintendent David Duckenfield og Superintendent Bernard Murray og fulgte det hele fra tv-skjermer – både det som skjedde utenfor telleapparatet, og det som skjedde på tribunen. De mottok meldinger om å utsette kampstart for å få alle trygt på plass, men avslo forslaget.

Klokken 14.47 fikk Duckenfield beskjed fra en av sine underordnede om at portene måtte åpnes for å unngå en katastrofe. Fem minutter senere godkjente han det. Men Duckenfield tenkte ikke ett steg videre.

«Hjelp oss»

Supporterne strømmet gjennom telleapparatene, lettet over å ha kommet ut fra trengselen. Det de så foran seg var en tunnel som ledet mot de to midtre seksjonene, mens det ute på sidene var små innganger til de ytre «innhegningene». Det eneste skiltet hang over tunnelen og kunngjorde STANDING. De fleste tok naturligvis denne veien inn til ståtribunen bak Bruce Grobbelaars mål. De hadde dårlig tid, mange løp mot tribunene. Ingen vakter eller politibetjenter grep inn for å omdirigere og den midtre delen av ståtribunen ble fylt med mer enn dobbelt av kapasiteten.

Under en høring 25 år senere sa ekspert på stadiondesign, John Cutlack, at «pen 3», en av to seksjoner hvor katastrofen inntraff, kunne trygt holdt 678 supportere. Det er antatt at nærmere 1300 supportere fant veien dit.

Presset mot de mot fronten av tribunen ble enormt, og med store gjerder foran dem var de i en dødsfelle. Mange besvimte og ble trampet ned.

Grobbelaar i Liverpool-målet har fortalt at han hørte supportere trygle om hjelp. Da han hentet en ball fra bak mål, henvendte en supporter seg til ham. «Vær så snill, Bruce, forsøk å hjelpe oss.»

Sørafrikaneren forsøkte å få en politikvinne til å hjelpe men hun skal ha hevdet at det ikke var noe hun kunne gjøre.

Fire minutter ut i kampen traff Liverpools Peter Beardsley stolpen i andre enden, og som alltid på ståtribunene bølget det i ekstase i Leppings Lane. De som sto lenger bak hadde ikke fått med seg det som skjedde lenger foran. En av barrierene på tribunen, som skulle hjelpe til å forhindre akkurat en slik situasjon, kollapset under presset fra bølgen. Situasjonen kunne nok blitt enda verre, hadde Beardsley fått ballen i mål.

Seks skjebnesvangre minutter

Desperate supportere forsøkte å komme seg vekk. Noen ble hjulpet opp til tribunen over. Noen forsøkte å komme seg ut på banen. Mange av de som klatret over gjerdet ble lempet tilbake av politiet, på beordring fra Duckenfield. Duckenfield hadde aldri vært sikkerhetsansvarlig på en fotballkamp tidligere og forstod aldri hva som var i ferd med å skje. Han åpnet ikke nødutgangene, og lot heller kampen starte som normalt.

Etter seks minutter hadde mange supportere kommet seg ut på banen, og en politimann huket tak i dommeren, som blåste av kampen. Da var tragedien allerede et faktum.

SUPPORTERNE HJALP TIL: I motsetning til hva forsiden på The Sun hevdet, hjalp supporterne hverandre så godt de kunne.

SUPPORTERNE HJALP TIL: I motsetning til hva forsiden på The Sun hevdet, hjalp supporterne hverandre så godt de kunne.

Da de overlevende reiste fra Sheffield den dagen, lå 94 supporterne igjen, døde. Én døde noen dager senere på sykehus. Tony Bland døde fire år senere. Det eldste offeret var 67. Det yngste bare 10.

730 var skadet.

For de fleste som var i Leppings Lane den dagen og så seks minutter med fotball, ble livet aldri det samme igjen.

GJERDET INN: Gjerder og ståtribuner ble forbudt på de to øverste nivåene i engelsk fotball etter Hillsborough-tragedien.

GJERDET INN: Gjerder og ståtribuner ble forbudt på de to øverste nivåene i engelsk fotball etter Hillsborough-tragedien.

Tidligere hendelser på Hillsborough

Hillsborough var vertskap til fem semifinaler på 80-tallet, og i 1981 holdt det på å gå galt da Tottenham og Wolves møttes. Tottenhamsupporterne hadde blitt tilbudt Leppings Lane. Igjen fant flere hundre enn anbefalt seg inn på ståtribunen, og det oppsto trengsel. 38 mennesker ble skadet, med brukne armer, bein og ribbein. Politiet mente at det var en reell sjanse for at liv kunne gå tapt og anbefalte at Sheffield Wednesday reduserte kapasiteten på tribunen. Da skal klubbens formann, Bert McGee, ha snøftet og sagt «tullprat – ingen kunne dø der.»

Likevel gjorde de noen endringer på layouten, blant annet ved å dele opp ståtribunen i flere seksjoner. Endringene gjorde at sikkerhetssertifikatet skulle ha blitt fornyet – men det ble det aldri.

I FA-cupens kvartfinale og semifinale i 1987 ble spilt på Hillsborough. I semifinalen møttes Coventry City og Leeds. Leeds supportere fikk Leppings Lane-enden, og en Leeds-supporter har beskrevet kaotiske tilstander innenfor telleapparatene, uten politi eller vakter til å fortelle tilskuerne hvor de burde gå. Det ble så mye press i den ene «inngjerdingen» at han ikke kunne løfte armene.

Liverpool spilte faktisk på Hillsborough i semifinalen i 1988, mot samme motstander – Nottingham Forest. Også da fikk Liverpool enden hvor Leppings Lane var ståtribune og hadde en atskilt sittetribune over seg. I ettertid var historiene mange om hvor trangt det var bak målet hvor John Aldridge scoret sitt andre mål og sikret 2–1-seier til Liverpool.

Da lagene, arenaen og tildelingen av billetter også ble den samme i 1989, sendte sekretær Peter Robinson en klage til FA om at Liverpool, med tilskuertall omtrent det dobbelte på sine hjemmekamper som det Forest hadde, burde ha den største svingen. Liverpool hadde også kommet med en innvending i 1988, da med bakgrunn i fordelingen av antall billetter, men etter påtrykk fra fans som hadde opplevd hvor liten plass det var på den gamle ståtribunen ble en ny henvendelse sendt.

På anbefaling av South Yorkshire Police, SYP, ble begge klagene avslått.

THE TRUTH: Etter svertekampanjen fra The Sun og South Yorkshire Police, startet en mangeårig kamp for rettferdighet.

THE TRUTH: Etter svertekampanjen fra The Sun og South Yorkshire Police, startet en mangeårig kamp for rettferdighet.

Kampen for rettferdighet

Tragedien ble starten på en mangeårig kamp for rettferdighet. Duckenfield og hans kolleger la kjapt skylden over på supporterne, og en forside på tabloidavisen The S*n full av løgner har sørget for at avisen er boikottet til den dag i dag. «The Truth», skrev avisen, og listet en rekke løgner om hvordan supporterne hadde oppført seg den dagen. De urinerte på politiet, hevdet de. De stjal fra de døde, hevdet de. Ingenting stemte. Videoer fra Hillsborough viser fans som bærer skadede på reklameskilt over banen, mot ambulansene. De som ikke hjelper til, sitter lamslåtte på banen, eller går sjokkerte rundt med hendene til ansiktet.

The S*n ble boikottet umiddelbart. Fra å selge 200 000 utgaver i området per dag, sank salget til bare et par tusen. Tall fra 2014 viser at opplaget hadde steget noe, men bare til skarve 12 000. Ingen Liverpool-spillere snakker med avisen.

I mars 1991 bestemte en jury at tragedien var en ulykke, og ingen kunne strafferettslig forfølges. Supporterne fikk skylden tidlig, og det ble en utbredt sannhet blant mange utenfor Liverpool. Men familiene nektet å gi seg. I 2016 ble supporterne «frikjent» for alle anklager da saken ble hørt igjen i retten i Warrington. Juryen konkluderte at supporterne var ofre for uaktsomt drap, og at medsupporterne ikke bidro til tragedien. Politiet, stadion, sikkerheten og ambulansetjenesten ble sterkt kritisert.

Enn så lenge er det kun Graham Mackrell som har blitt dømt for en helse- og sikkerhetsforseelse. Dette fikk han en bot på 6500 pund for.

Har du innspill til journalisten?
[email protected]