Mo Salah og faraoene håper å glede nasjonen etter skuffelsen på hjemmebane

Ingen har vunnet Afrikamesterskapet så mange ganger som Egypt. Nå håper egypterne at en av verdens beste fotballspillere kan inspirere laget til å vinne mesterskapet for første gang på elleve år.

• – Salah setter det perfekte eksempel

Gråt etter kamper

Man må kjøre i to og en halv time på en humpete grusvei nord fra Kairo for å komme frem til Nagrig, en liten landsby nær byen Basyoun. Det finnes ingen skilt som ønsker deg velkommen til Nagrig – med et blunk har du kjørt forbi. De siste fire årene har innbyggerne opplevd økt turisme fra nysgjerrige fotballsupportere som vil se hvor den egyptiske kongen Mohamed Salah først sparket en fotball.

Salah vokste opp med drømmen om å bli proff, og hadde idoler som Francesco Totti og Zinedine Zidane. Han imponerte en speider da han spilte for sin lokale klubb, Ittihad Basyoun, og han sluttet seg til akademiet til Al Mokawloon som 14-åring i 2006. Det var ingenting å si på dedikasjonen – han pendlet fem timer for å komme seg på trening i Kairo.

I Al Mokawloon ble han lagt merke til av førstelagets manager, Mohamed Radwan, som hentet han opp til førstelaget allerede som 15-åring. Han debuterte i egyptiske Premier League i mai 2010. Salah fikk flere kamper for førstelaget i 2010/11-sesongen men slet med å finne nettmaskene. Det var så fortvilende at han ofte tok til tårene i garderoben etter kamper, og manager Radwan tror at dette motiverte ham til å bli enda bedre. Den 25. desember 2011 scoret han endelig i en uavgjortkamp mot Al Ahly.

Tragedien som gjorde inntrykk

Da Al Ahly møtte Al Masry på Port Said Stadium i februar 2012 endte det i tragedie. 74 mennesker døde etter at tusenvis av Masry-supportere stormet banen og tribunene med balltre, steiner og flasker. Mange av de omkomne døde etter å ha blitt trampet hjel i kaoset som oppsto da Al Ahly-supporterne forsøkte å komme seg vekk.

Opptøyene gjorde at ligasesongen ble stanset, og omsider kansellert. I løpet av månedene med fotballpause, arrangerte sveitsiske FC Basel en treningskamp mot Egypts U23-lag. For Egypt var det en viktig del av forberedelsene til OL i London, mens for FC Basel var det enda en mulighet til å se mer av den spilleren de hadde snust på.

– Den eneste grunnen til at vi ville spille denne kampen var for å se Salah spille foran oss, har FC Basels tidligere styreleder, Bernard Heusler, fortalt Sky Sports i ettertid.

– Jeg kommer aldri til å glemme det jeg så den dagen på banen. Vi var så imponert. Det var iskaldt men han var fantastisk. Han spilte bare i andre omgang men jeg har aldri sett en spiller med så mye fart før.

Salah scoret to mål da de unge egypterne vant 4-3, og han ble invitert til å bli værende en ukes tid på prøvespill. Det ble en suksess, og han signerte en fireårskontrakt. Etter en litt krevende innkjøringsperiode, fant han formen og i januar 2014 ble han hentet av Chelsea.

Salah kom til et Chelsea-lag der det nesten ikke var plass til han. Han måtte følge med på London-laget fra sidelinjen og etter et år i England, ble han sendt på utlån til Fiorentina i Italia. I Fiorentina spilte han med draktnummer 74, til ære for de som døde i Port Said-tragedien. I den lilla drakten fant han seg til rette, og fikk mer oppmerksomhet fra andre europeiske klubber. Veien gikk videre til Roma, før Liverpool fant sin konge sommeren 2017.

Ustanselig for seniorene

Salah fikk sin debut for for seniorlaget til Egypt i september 2011 – 19 år gammel. Det var i en kvalifiseringskamp til Afrikamesterskapet 2012, men motstander Sierra Leone vant 2-1 og med det var Egypts håp om kvalifisering over. Måneden etter scoret han sitt første landslagsmål, da Egypt slo Niger 3-0. Egypt – som uansett var ute av Afcon – stilte med sitt U23-mannskap, som forberedelse til OL i London.

Salah spilte for Egypts U20- og U23-lag, og var en del av laget som spilte i OL i London i 2012. De unge faraoene (OL-lag består hovedsakelig av U23-spillere) tok seg videre fra gruppespillet, bare bak Brasil, og Salah scoret i samtlige gruppespillkampene. I kvartfinalen ble Japan et nummer for store og Egypt tapte 3-0.

I kvalifiseringen til VM 2014 var han tilbake med seniorene og var nærmest ustanselig, slik vi kjenner han i dag. Unggutten scoret seks mål på de åtte kampene han spilte, men da Ghana ventet i tredje runde, kunne ikke Salah hjelpe mer. Egypt tapte 8-2 sammenlagt og drømmen om VM i Brasil brast.

Ikke mange månedene senere røyk også Afrikamesterskapet, for tredje gang på rad.

Ingen har vunnet flere Afrikamesterskap enn Egypt, som har vunnet turneringen syv ganger. Forrige gang var i 2010, men de kom nære i 2017. Salah var naturligvis en del av troppen som tok seg helt til finalen i Gabon, der de møtte Kamerun. Arsenal-midtbanespiller Mohamed Elneny ga Egypt ledelsen etter å ha mottatt ballen fra Salah, men Kamerun slo tilbake og vant overraskende 2-1. En liten trøst var at Salah fikk plass på turneringens lag.

Nasjonalhelt

Hvis ikke egypterne likte han før, gjorde de det i hvert fall etter VM-kvalifiseringskampen mot Kongo i oktober 2017. Egypt hadde tatt seg til tredje runde i kvalifiseringen, og var i gruppe med Uganda, Ghana og Kongo. Bare førsteplass i gruppa gikk til VM. Faraoene tok imot Kongo i Alexandria og seier ville sikre dem plass i Vm-sluttspillet for første gang siden 1990.

Salah scoret kampens første mål etter en drøy time, men da tre minutter gjenstod av ordinær tid, utlignet Kongo.

Fem minutter på overtid fikk Egypt straffe. Foran en hel nasjon, med deres håp og store forventninger på sine skuldre, klarte Salah å holde nervene i sjakk. Ballen gikk i mål, og Salah ble nasjonalhelt.

Jürgen Klopp snakket om straffen på sin pressekonferanse noen dager etter kampen.

– Jeg har aldri sett publikum feire en straffe på en slik måte tidligere, før den var satt i mål! Jeg fikk nesten hjertestans. Jeg trodde nesten jeg måtte reise ned dit og ta straffen selv. Men Mohamed leverte varene. Jeg vil påstå at han er vår fremste straffeskatter for øyeblikket, sa Klopp.

Egypt var klare for VM for første gang på 27 år. I hovedstaden Kairo dukket gatemalerier av Liverpool-helter opp på veggene.

Tårevåt oppladning til VM

Egypts konge fikk den verst tenkelige oppladningen til den store turneringen i Russland. Etter en fenomenal første sesong i Liverpool der han scoret 44 mål på 52 kamper, fikk sesongen en lei slutt da Real Madrid sto på motsatt banehalvdel i Champions League-finalen i Kiev i 2018. På kafeer i Kairo satt egypterne og fulgte med på TV-skjermer, med tro og håp om å se deres talisman skyte Liverpool til sitt sjette Mesterliga-trofé.

Liverpool, ledet an av Salah og Mané, skulle være laget som stanset Real Madrid i å vinne for tredje år på rad, men i stedet ble det full stans for Salah etter å ha blitt revet i bakken av Sergio Ramos. Han fikk skulderen ut av ledd, og gikk gråtkvalt av banen – vel vitende om at dette ikke bare betydde at han ikke fikk spille videre, men også VM for hjemlandet sto i fare.

Manager Hector Cuper valgte å inkludere Salah i troppen som ble offentliggjort en uke etter finalen i Kiev, selv om Salah ikke var 100% spilleklar og gikk glipp av åpningskampen mot Uruguay.

Mot Russland var han tilbake og scoret på straffespark i 3-1-tapet, og lobbet en ball over Saudi-Arabias målvakt i neste kamp. Egypt tapte tre av tre gruppespillkamper.

Skuffet på hjemmebane

Året etter hadde nok de fleste håpet og trodd at det skulle gå bedre, da Egypt var verter for Afrikamesterskapet i sommermånedene 2019. Slik gikk det ikke. De gikk kanskje oppskriftsmessig videre som gruppevinnere av Gruppe A, men så ble det bråstopp i åttedelsfinalene da Sør-Afrika sjokkerte hjemmepublikummet og vant 1-0 med et sent kontringsmål. På forhånd hadde Sør-Afrikas trener Stuart Baxter snakket om å påføre egypterne en «nasjonal krise», og det lyktes de med. En fortvilet Salah – som hadde slitt med en forkjølelse før kampen og ikke hadde sin beste kveld på jobben – måtte se motstanderne feire hemningsløst.

Høsten 2019 fikk Salah kapteinsbindet og er Egypts soleklart største stjerne.