«Topp seks» blir igjen topp seks, den påstanden våger jeg når kalenderen viser begynnelsen av oktober. Liverpool er riktignok pr. dags dato på 7.plass med dårligere målforskjell enn Burnley, men det vil ikke vare lenge før det halve dusinet med eliteklubber igjen vil bekle alle de øverste plassene i Premier League. En trodde kanskje at Everton ville bli den største utfordreren, men Ronald Koeman har mye å jobbe med før han kan få noenlunde bra kurs på den skuta.

Både før ligastart, og etter transfervinduet var over, tippet jeg Manchester City som vinner med Chelsea som nummer to. Det var et håp om at Liverpool kunne kjempe med Manchester United om bronsen, og at Tottenham og Arsenal nord i London var klubbene å legge bak seg om minst topp fire skulle sikres.

Etter sju ligarunder er nok tankene litt annerledes, og mitt innrykk av topplagene så langt er summert opp under.

Manchester City

Fortsatt den store favoritten for meg. Ederson virker å være en bedre keeper enn Bravo, og selv om Benjamin Mendy er blitt langtidsskadet har kjøp av Walker og Danilo likevel styrket backplassene. John Stones virker også å ha fått mer fotfeste, og da har de lyseblå råd til at Vincent Kompany neppe er skadefri særlig lenge av gangen.
Knapt noen lag i Europa kan matche City angående kreativitet, og i England må det i så fall være Liverpool på en bra dag. Kjøpet av en slepen spiller som Bernardo Silva fra Monaco for £43M virker nærmest overflødig. Angående Europa, skal endelig engelske lag begynne å sette sitt dominerende preg på Champions League igjen?
Sergio Aguero er for tiden skadet, og selv om Gabriel Jesus ikke er langt unna argentineren i klasse og det er folk som kan flyttes fram fra midtbanen, kan det være et lite håp for konkurrentene at Aguero synes å bli stadig mer sårbar for smeller.

Manchester United

En noe motvillig innrømmelse, men Mourinho synes å ha fått satt sitt umiskjennelige preg på dette laget nå. De vil overmanne lagene på nedre halvdel av tabellen og spille kynisk og trolig ofte målfattig mot de argeste konkurrentene – det er bare å vente på om ikke en buss så i hvert fall en stor maxitaxi på Anfield til neste lørdag.
Lukaku funker i et slikt opplegg, og det samme med Matic. Faktisk har også Mourinho fått i gang Phil Jones som kompromissløs stopper, Paul Pogba viste før skaden at han vil bli bedre denne sesongen, og Fellaini er blitt like effektiv som han var i Everton. Marcus Rashford er i tillegg noe av det bedre som finnes av unge engelske spillere.
Det er en eller annen læresetning om at du kan forsvare deg til et ligamesterskap, men normalt vil jeg tro at det er større sjanse for at naboen City vil angripe seg til en tittel, eller kanskje Chelsea igjen kan manøvrere seg til nok et mesterskap. Hvis det blir snublet kan det imidlertid bli vanskelig å se utenom United.

Chelsea

Det har ikke gått helt på skinner for Chelsea i åpningen. Det inkluderer to tap på Stamford Bridge, for Burnley samt at de var klart svakere enn Manchester City i toppmøtet forrige helg.
Rudiger, Bakayoko, Zappacosta, Drinkwater, det styrker kanskje stallen men virker ikke alt for imponerende handlevirksomhet. Personlig trodde jeg kyniske Diego Costa ut og Alvaro Morata inn kunne bli en svekkelse, men så langt virker det å være en helt feil vurdering.
Tre røde kort allerede i Premier League antyder et sted hvor harmonien ikke akkurat blomstrer om dagen. Seire borte mot Tottenham i ligaen og Atletico Madrid i Champions League viser potensialet, men det lukter ikke noe nytt gull så langt.

Tottenham

Kanskje har det med en oppvekst hvor Tottenham alltid ble regnet som en stor klubb, men hvor de i beste fall hadde mulighet til å nå en cupfinale eller to – å se på Spurs som en tittelkandidat i Premier League føles ikke riktig.
De har vært nokså beskjedne på overgangsmarkedet, hvor Davinson Sanchez og Serge Aurier har kommet inn og Kyle Walker har gått ut. Fernando Llorente skal gi mer å spille på lengst fremme.
Mauricio Pochettino kan sette opp et forsvar, og Harry Kane er på god vei til å bli toppscorer i Premier League for tredje året på rad. Det er en bra base det. Motargumentet er at med bygging av ny stadion så har de i praksis ingen hjemmebane, selv om noe av det som virker som et kompleks med Wembley nok snart vil gå over. Bredden i stallen og sårbarheten overfor skader virker heller ikke å være like bra som de tre lagene nevnt over.

Arsenal

Jeg var overrasket over at Arsene Wenger fikk beholde posisjonen som manager, selv etter seier i FA-Cupen og den CV’en han vise tilbake til. Det ulmet skikkelig i sommer med motstand mot manageren og usikkerhet rundt spillere som Sanchez og Özil.
Nå virker det å ha roet seg noe. Kolasinac og ikke minst Lacazette kan vise seg som bra kjøp, men samtidig er jeg ganske overbevist om at Arsenal må være et av de lagene Liverpool skal ha bak seg om det skal bli topp fire.
The Gunners har ikke vunnet noen av sine tre første bortekamper, og selv om to av dem var på Stamford Bridge og Anfield bare bekrefter det at laget sliter mot de andre topplagene. Det kan fort bli en sesong hvor man på Emirates ser mot en seier i Europa League som bedre mulighet til billett til Champions League enn ligaspill.

Liverpool

En stakket stund i slutten av august var stemningen høyt oppe med en innledning hvor Arsenal ble satt grundig på plass, nyinnkjøpte Salah var allerede godt i gang, Naby Keita hadde skrevet forhåndsavtale, og det var positive rykter om van Dijk og kanskje også en spiller til eller to. Ja, gruppespill i Champions League ble også sikret.
Nå kom aldri Virgil van Dijk, og manglende dekning defensivt er noe Klopp har fått ganske solid tilbake i fleisen. 12 baklengs er suverent i teten blant topp seks. Det kan kontres noe med 13 mål riktig vei, men forventningene om ligagull er det nok bare de mest optimistiske røde som nå har.
Mohames Salah har gitt «the fab four», hvor han sammen med Coutinho, Mané og Firmino har kapasitet til å vise fram gnistrende angrepsfotball. Dekningen er også brukbar framover, mens en kan håpe at en skadefri Nathaniel Clyne og kanskje også Andy Robertson etter hvert kan bidra til mer stabilitet bakover.
Det største problemet er utvilsomt i midtforsvaret, hvor Matip og Lovren har en brukbar statistikk sammen, men hvor de sjelden er skadefrie over lengre perioder og hvor dekningen er mangelfull. Liverpool har fortsatt kapasitet til å slå nær sagt hvem det skal være, men Jürgen Klopp fikk ikke fylt alle hull i sommer og det vil overraske om stabiliteten kan bli god nok til at det blir noe bedre enn en kamp om å komme inn blant topp fire.