En meget bedre roteringsfølelse

Klopp byttet ut halve laget og Liverpool vant en vanskelig bortekamp i Stoke.  Det gir grunn for optimisme framover.

30. nov 2017 kl 22.33Torbjørn Flatintflatin

Jeg var ikke enig i hvordan Jürgen Klopp sparte noen av sine beste spillere mot Chelsea, etter å ha toppet mannskapet i Sevilla. Hvor viktig møtet med Chelsea var vet vi ikke fasiten på, men det kan bli en direkte konkurrent til å havne blant topp fire i Premier League og var i så fall en sekspoenger.

Vel, det er vann under brua nå. Det hjalp også godt å komme tilbake på vinnersporet mot Stoke.

Defensiv balanse

Ragnar Klavan har gjort en bra jobb i midtforsvaret, etter faktisk å ha startet de seks foregående kampene, men jeg gråt ingen tårer da Ragnar var blitt forkjølet og Matip og Lovren var tilbake som stopperpar.

Jeg sitter fortsatt med en klar oppfatning om at Mignolet, Gomez, Matip, Lovren og Moreno nå er den defensive ramma som Jürgen Klopp har snekret. Det er den oppstillingen han vil bruke, eller i det minste finne tilbake til i de største kampene.

Deres statistikk er bra, med unntaket av fadesen på Wembley mot Spurs, og selv om det er valg som absolutt kan diskuteres tror jeg Klopp mener han har funnet en defensiv oppstilling som har bra balanse. Lovren liker å spille med Matip, slik jeg oppfatter det. Da har han en spillefordeler ved siden av seg, en rolig type, som gjør at han kan konsentrere seg om det rent defensive. Gomez gir fysikk og duellkraft, mens Moreno gir flere offensive bidrag. Sistnevnte kommer aldri til å bli verdens beste forsvarsspiller, men jeg synes han var bra igjen mot en vanskelig motstander i Shaqiri. Måten han har kommet tilbake på etter 2.omgangen i Sevilla ville jeg ha tvilt på om han hadde inne hvis det hadde skjedd for et år siden.

Beholdt en offensiv spiller

En spiller jeg virkelig føler hadde behov for en pause var Jordan Henderson. En ting er at Jürgen Klopp nå bruker så godt som hele sin tropp, og som bør komme laget ikke minst til gode siden, men han virker også å teste ut flere formasjoner. Når han har to sentrale på midtbanen som mer «sitter» liker jeg i grunn Can og Wijnaldum ganske godt som par. Emre med litt mer pondus og Wijnaldum med sin løpskapasitet.

Den eneste offensive spilleren som beholdt sin plass fra startoppstillingen mot Chelsea var, kanskje litt overraskende, Alex Oxlade-Chamberlain. Han er en litt annen type igjen sammenlignet med de andre vingene vi har, med mye lojal aggressivitet, og jeg kan forstå hvorfor Jürgen liker ham på siden når det blir benyttet fire på midten.

Roberto Firmino og Dominic Solanke på topp var et interessant valg av spisspar, med Sadio Mané i mer fri dressur. Det var ikke så mye høyt gjenvinningspress å se, men et fikst angrep sørget for 1-0 og en god kontring burde ha medført 2-0. Begge ganger med Solanke som servitør og Mané som avslutter. Paret Firmino og Solanke hadde i tillegg et veggspill hvor sistnevnt burde ha åpnet målkontoen.

Et lite sleivspark i farten. Oxlade-Chamberlain greide knapt å få ballen over første forsvarer på cornere, og James Milner fortsatte da han kom inn. Hva kunne ikke Liverpool tjent ved å ha en skikkelig servitør på dødballer?

Utvisningen som ikke kom

Jeg synes ikke Liverpool var veldig bra, men mens Stoke mest skapte situasjoner kom gjestene til enkelte bra sjanser. Likevel følte en at kampen stod og vippet og det neste målet etter åpningscoringen ville bli det viktige.

I motsetning til mot Chelsea, da et innlegg fra William seilet inn i krysset, hadde nå Liverpool marginer på sin side. I sannhet var det en utrolig vurdering av dommer Martin Atkinson å ikke gi Simon Mignolet rødt kort da han meiet ned Diouf. Var det utvisning? Så definitivt. Hadde jeg et snev av dårlig samvittighet over at det ikke ble dømt? Overhodet ikke.

Klopp mente etterpå at det ikke var utvisning, som jeg må innrømme var på grensen til nesten å være pinlig. Den samme Klopp byttet denne gang tidligere en vanlig, da han ga Mohamed Salah og James Milner en halv omgang og vel så det.

Salah med flyt

Og takk for det. De gangene Liverpool tidligere hadde kontret i kampen hadde de gjort det bra, med hurtighet og mange spillere, men du kunne nesten ikke unnlate å tenke på «hadde vi bare hatt med Salah også». Nå kom han innpå, og virket samtidig som å gi rekkekompisen Sadio Mané en innsprøytning.

To avslutninger av Mo, og snipp, snapp… Jeg føler ikke for å være noen gledesdreper, og håper jeg tar grundig feil, men jeg sitter med følelsen at vi får nyte dette scoringsorgiet fra egypteren mens vi kan. Jeg kan forstå bookmakerne som ikke tror at Salah blir toppscorer i Premier League, og at det snart kan komme en måltørke. Ikke dermed sagt at han ikke vil spille bra, fortsette å være med å skape og bidra positivt, men han virker å være i sitt livs flyt.

Det i tillegg til at manageren nå har fått testet sin tropp, sine alternativer både angående spillermateriell og spillemåter, gir bud om at det kan bli noen hyggelige måneder framover.

- All good, som Jürgen pleier å si.