«The fab four» vil igjen stjele overskriftene. Sky hadde Alex Oxlade-Chamberlain som banens beste, liverpool.no hadde Philippe Coutinho, hardtarbeidende Roberto Firmino var valget til Liverpool Echo, mens leserne på Liverpools offisielle hjemmeside hadde valgt Mohamed Salah.

Ingen av delene var feil da kvartetten med Oxlade som stand in for Sadio Mané var gnistrende, selv om jeg holder en knapp på vår børssetter i at Coutinho var den store spilleren. Ikke minst var han strålende den første halvtimen, inkludert et frispark i vinkelen som var millimetere fra å gå inn, før han åpnet blikkboksen med en forsering i «mini-Maradona» klassen.

Skjønt blikkboksen, Bournemouth var klare til å spille og da er det ikke mange som kan henge med et Klopp-lag i et slikt humør. Tallene som Liverpool har å vise til på bortebane i Premier League etter tapet mot Tottenham er historiske. 4-1, 3-0, 5-1 mot West Ham, Stoke, Brighton, før nå altså 4-0 på sørkysten.

«Gammel» Henderson tilbake

Nå visste vi at Coutinho og Salah er i stand til å skape kaos når de får plass til å styre spillet og bruke farten, at Firmino ikke gir opp noe som illustrert ved scoring nummer to og er flittig i poengprotokollen som vist ved det siste målet, mens aggressiviteten alliert med tempoet til Oxlade-Chamberlain igjen gir de røde noe annet. Og så har en Sadio Mané, lagets beste spiller forrige sesong, i tillegg.

• Oksen er i ferd med å finne formen

Det som jeg føler meg ganske overbevist om vil være like tilfredsstillende for Jürgen Klopp etter denne kampen er hvordan andre spillere på laget gjorde en manns jobb og vel så det.

Når vi er inne på banens beste, i studioet til Sky mente Graeme Souness at Jordan Henderson hadde fortjent den prisen. Souey burde ha peiling på det, all action midtbanespiller de luxe i sin tid.

Jordan spilte i hvert fall sin beste kamp med en liverbird på brystet på lang tid. Med et var han en midtbanespiller som vant ballen igjen, drev framover og fordelte pasninger, og var med på å dominere sentralt. Det var lite kjefting på dommer og andre «kapteinsoppgaver» som synes å ha tynget ham, ei heller høye skuldre som kan ha vært følgen av mye kritikk i det siste. En aner et stille ord eller to i øret under den «friuken» han har hatt.

Jeg noterer for øvrig at vår «folkebørs» har gitt ham 6,6 poeng i snitt etter kampen, som etter mine begreper er alt for lite. Gammel vane er vond å vende?

Sterk mentalitet

En annen som har måttet stå oppreist i vindbygene er Dejan Lovren, og med en personlighet som trolig er mer vant til det. Nå stupheadet han inn 2-0 mellom noen forsvarsknotter, i tillegg til å være sjef i Liverpools indre forsvar. Det gjør ham ikke dermed til en glimrende midtstopper, men det forteller noe om mentaliteten.

Andy Robertson hadde en ny god kamp på venstrebacken. Skotten er 23 år gammel, i tillegg fortsetter 20 år gamle Joe Gomez å imponere på motsatt back. Med Trent Alexander-Arnold som et 19-årig alternativ ser det straks lysere ut med å bygge opp et godt forsvar.

• Liverpools utskjelte forsvar får skryt

Likt med skjema

I det hele tatt, den ubeseirede kamprekken etter fadesen mot Spurs på Wembley er nå kommet opp i 12 kamper, inkludert mye bra spill av en bakre firer som virker å ha fått mer fasong over seg.

En god lagmoral ble forsterket gjennom en voksen respons fra Alex Oxlade-Chamberlain, da lagkamerat og fortsatt ikke helt flytende med sin engelsk Philippe Coutinho igjen ble prøvd lokket utpå med spørsmål om Barcelona. Å gi alt i den røde trøya er hva det dreier seg om, som Alex helt riktig konkluderte med at «Phil» har gjort hele veien etter flørten med den spanske gigantklubben sist sommer.

Fortsatt er det nok enighet i at et par-tre store spillerprofiler trengs for å løfte Liverpool opp helt i toppen, til et nivå hvor en stabilt også kan prestere og skape resultater ikke minst mot lag som parkerer et kollektivt kjøretøy eller to. Fortsatt vil det være mulighet til å diskutere laguttakene til Jürgen Klopp, om argumentene mot de siste bortekampene nok vil være rimelig tynne. Totalt sett er i det hele tatt de røde fra Anfield rimelig i linje med antatt skjema, ut fra forventningene før sesongen.

Det er for eksempel scoret 24 mål på ni bortekamper i ligaen. Tygg litt på den. I andre enden har det blitt uavgjort i fem av ni kamper i Premier League på Anfield.

Totalt gir det 34 poeng på 18 kamper. En tommelfingerregel er at to poeng i snitt gir topp fire, plassen Liverpool FC ligger på pr. i dag. Det er et bra utgangspunkt foran juleprogrammet.

I tillegg kan vi se fram mot nytt Merseyside-derby i FA-Cupen og åttendelsfinale mot Porto i Champions League.

Maktdemonstrasjonen i Bournemouth ga følelsen av å ha slått tilbake etter skuffende hjemmekamper.

På mer enn en måte.