Røde julegleder

Det er slik høytiden skal være. En kamp med Liverpool hvor det startet med spenning, fort ble glede, før harmonien bredde seg i form av små pakker.

27. des 2017 kl 12.31Torbjørn Flatintflatin

Kanskje hadde det noe med julestemningen å gjøre, kanskje med alderen, jeg er ikke sikker men innen avspark mot Swansea 2.juledag hadde jeg forsonet meg med at 3-3 borte mot Arsenal var et bra resultat. Omstendighetene tatt i betraktning aldri så mye.

Nå gjaldt det å vinne hjemmekampene mot Swansea og Leicester, og posisjonen ville tross alt være bra på tabellen. Swansea som bunnet tabellen, men ikke hadde sluppet inn mer enn 11 mål på ni bortekamper. Ville det bli en ny kamp på Anfield hvor nervene var i helspenn helt til siste sekund?

Jeg hadde vel trodd at Jürgen Klopp ville la et av sine sterkeste kort starte på benken, men manageren valgte isteden å rotere i sin bakre firer. Hvor Matip og Alexander-Arnold kom inn for Lovren og Gomez. Sadio Mané var ute også, men det følte jeg var mer fordi han ikke har virket hundre prosent i det siste og Alex Oxlade-Chamberlain fortjente å spille.

Glimrende angrepstrio

Stadionuret viste knapt seks minutter da supertrioen på topp besørget 1-0. Roberto Firmino fikk tilrevet ballen slik han er en ekspert på, spilte hurtig til Mo Salah som igjen passet direkte til Philippe Coutinho. Noen få sekunder senere satt ballen limt oppe i krysset.

Klopp valgte å bruke Salah og Coutinho som «innovervinger» på hver side av Firmino, mens Oxlade-Chamberlain var indreløper. Det er visstnok der Alex helst vil spille, men jeg er ikke overbevist om at det er hans beste posisjon. Han kom mye mer til sin rett når han ble flyttet framover i siste halvdel av 2.omgang.

Det tre på topp var igjen glimrende, og som definitivt rettferdiggjorde oppsettet til Klopp. Ikke minst brasilianerne. Det virker som om det er ganske 50/50 om hvem som er blitt kåret til banens beste av Philippe Coutinho og Roberto Firmino. Coutinho stod for artisteriet, mens Firmino nær sagt var over alt og likevel nok frempå til å score to mål og altså være involvert i det tredje. Roberto er ikke regnet som noen goalgetter, som det er mulig å forstå, men etter det mye omtalte tapet mot Tottenham har han nå scoret ti mål på 13 kamper.

Coutinho-Firmino-Salah lukter scoringer og poeng framover, og det blir spennende å se hvordan Klopp nå disponerer sine viktigste folk i kampene mot Leicester og Burnley. Leicester snaut fire døgn etter Swansea, men bare to døgn før turen til Burnley. Nå skal det sies at Burnley har det like tett, med en kort tur til Huddersfield 48 timer før visitten fra Merseyside. Det før en periode hvor exit i ligacupen gjør at det blir mer luft mellom Liverpools kamper i januar.

Punkterte kampen

Men vi bør vel gjøre som Jürgen og ta en kamp om gangen. Til tross for at Swansea hadde truet med så godt som ingen ting framover, var det godt å få 2-0 da Coutinho fant Firmino med sitt frispark. Uten å ha sjekket det, men Liverpool må da ha blitt vesentlig mer effektive på offensive dødballer de siste månedene?

Salah hadde vært aktiv og god, men hatt tendens til å ta en avdribling for mye. Firmino brente også en god sjanse rett før pause. Nå burde kampen være avgjort, selv om knapt noen nok tør ta mindre for gitt enn helrøde supportere(!)

Ante vi noen få minutter hvor Liverpool tok foten litt vekk fra gasspedalen og bare sørget for bokstavelig talt å holde stillingen? Noe comeback fra Swansea kom i hvert fall aldri og snart var det tid for å innkassere en rekke små julegaver.

Presanger

Klopp valgte Mignolet i mål, noe en i grunn skjønte da han i forkant uttalte at Simon aldri ville slippe inn et mål som det mot Arsenal igjen. Keeperen hadde en svært rolig kveld, og selv om han ikke er typen til å la seg knekke etter en blunder vil det ha gjort ham godt.

Joel Matip virket fornøyd med å komme bra igjennom kampen, og det at han er i spill igjen vil være et betydelig pluss. Litt overraskende ble Ragnar Klavan hans makker i denne kampen, men solid innsats i det siste gjorde at en ikke kunne si at Ragnar ikke fortjente det. Han virket våken og sikker mot Swansea også, om det så ikke var den mest krevende oppgaven han har hatt.

Et av de kampens store øyeblikk kom i det 65. minutt, da Trent Alexander-Arnold vant en duell på kanten av 16-meteren og i påfølgende trekk banken inn ballen via tverrliggeren foran The Kop. Det var en glad 19-åring som etterpå kunne melke hyllesten. Når 2017 snart skal summeres opp vil jeg påstå at Trent er en av dem i LFC som har mest grunn til å være fornøye med seg selv, han har tatt store steg det siste året og er nå godt etablert i førstelagstroppen.

Innlegget som skapte muligheten til Alexander-Arnold kom fra back-kollega Andy Robertson, som har hatt bedre kamper før. Det at han ble byttet ut noen minutter før slutt med James Milner vitner imidlertid om at skotten nok er en av dem Klopp vil bruke mest i jula i fravær av Alberto Moreno, og det er opp til Andy å fortsette å vise seg fram.

Midtbanen synes jeg var helt grei, men heller ikke mer. Nå blir du ofte litt i bakgrunnen, bokstavelig talt, når du spiller anker i kamper Liverpool kontrollerer på denne måten, men Emre Can hadde en heller anonym kamp. Kanskje påvirket av et par smeller. Tipset er at James Milner kommer inn mot Leicester. Gini Wijnaldum var bedre, men den blide nederlender må da snart være moden en scoring igjen? Vi tar den gjerne rundt nyttår(!)

En som definitivt hadde behøvd, og fortjent, et mål er Dominic Solanke. Under sitt innbytte kunne han ha nettet tre ganger foran The Kop, uten at det var snakk om noen misser. Han var bare nære på. En aner en ketchupeffekt den dagen ballen kommer seg over streken, og at målene da kan komme ganske trutt.

Den siste innbytteren var Adam Lallana, som igjen er en liten gave for Klopp i og med at han får en «ny» spiller under siste halvdel av sesongen.

Manageren kalte det for en «perfekt» kveld, og det var ikke så langt unna. Det var i hvert fall gode presanger å få før det hektiske juleprogrammet skal rundes av.