Torbjørn Flatin etter 1-1 mot Chelsea:Den røde armeen til Klopp står fortsatt oppreist

Det var ikke perfekt, men det føltes bra nok. Et forsterket Liverpool kjempet nok for manager og fans til at troen om en bra avslutning av 2016/17 lever videre.

Jeg ble i godt humør da jeg så lagoppstillingen. Og for så vidt benken også. Nå har januar vist at det skal ikke mange forfall til før den følelsen fort forsvinner, men dette var nær nok det beste som Jürgen Klopp kan stille med.

Unntaket var en Sadio Mané flybåren rett fra Afrika, som var et offensivt alternativ sammen med Daniel Sturridge og Divock Origi. Det medførte igjen Henderson, Wijnaldum og Can sentralt på midten, mens Adam Lallana ble plassert ute på flanken i den fremre treeren hvor Roberto Firmino var i den sentrale rollen manageren vil ha ham i og hvor Philippe Coutinho skal komme innover som en playmaker.

Frekt frispark

Det har vært nevnt mange ganger før, men et offensivt forfall og Jürgen må gjøre kompromiss. Denne gang, med Mané på benken, ble løsningen en lite skapende midtbane og en Lallana som sliter med å komme i gang i en flankerolle.

Kanskje var det noe ironi over det, men jeg synes de tre på midten kom bedre ut av det enn brassene og Adam Lallana lengst fremme. Henderson, Wijnaldum og Can la alle ned et solid skift, mens ingen av angriperne hadde noen stor dag og Roberto Firmino til dels svak i mine øyne med et par nokså grove misser foran mål.

Liverpool har stort sett slitt med å skape sjanser i rimelig antall ut fra ballinnehav når «the fabulous four», Lallana fra midtbanen og Coutinho, Firmino og Mané foran, ikke er på banen samtidig, og nå var det i tillegg Chelsea som var motstander. Det lå i luften at mulighetene ikke ville komme på løpende bånd.

Taktikken til Klopp virket å være å få Can og/eller Wijnaldum inn bredt og bak vingbackene til ligalederen, og å slå innlegg mot bakre stolpe. Slik kom målet, og Emre Can var også nære ved å komme på et innlegg ved et par anledninger, ofte slått av en Jordan Henderson som jeg synes var glimrende i 2.omgang.

Planene virket likevel å ha gått i grus da Simon Mignolet synes å ha sett noen han kjente på Main Stand da Chelsea fikk frispark. Nå kan en kanskje si at det ville vært vrient å ta det frekke forsøket til David Luiz uansett, men jeg tipper Simon følger med neste gang.

BT Sport fokuserte for øvrig på at det ikke skulle vært frispark, siden Eden Hazard hadde mistet kontroll på ballen og «rutinert» lente seg over i løpebanen til en Adam Lallana som kom for sent, men det var først ved tredje reprisen og litt vanskelig å hisse seg for mye over.

Må følges opp

Det er ei uke siden Joel Matip og Dejan Lovren spilte sammen, mot Southampton i ligacupen. Jeg måtte sjekke det, da en kunne tro at det var flere måneder siden den foretrukne midtstopperduoen var partnere. Begge virket slurvete, selv om jeg faktisk syntes Matip hadde bra tak på Diego Costa før pause. Dette var en «gammel» Costa, som kastet seg ned og prøvde de tjuvtriks han kunne, etter en periode hvor jeg har sett ham i flere kamper uten for mange sprell.

Utgangspunktet forandret seg imidlertid med baklengsmålet. Liverpool var nødt til å ta sjanser framover og få folk inn i straffefeltet til londonerne, og risikerte stadig farlige kontringer. Og det føltes farlig da Chelsea begynte å spille lenger og raskere fremover, og Costa alliert bl.a. med William kom i skumle posisjoner rundt straffefeltet til Liverpool.

Liverpool fikk trykket inn utligningen, før en trodde at alt det harde arbeidet ville være til liten nytte da Matip korrekt nok ble avblåst for å ha kommet for sent inn mot en dreven Diego Costa. Det høres svulstig ut når jeg sier at redningen til Simon Mignolet kan ha vært vendepunktet og den startraketten som skal til for at minst topp fire sikres i Premier League, men slik kjennes det.

Det høres svulstig ut når jeg sier at redningen til Simon Mignolet kan ha vært vendepunktet og den startraketten som skal til for at minst topp fire sikres i Premier League, men slik kjennes det.

Dette poenget må imidlertid følges opp, og det umiddelbart fremover. Hull og Leicester er de neste, litt ekle bortekampene, hvor presset nå vil bli lagt mot seks poeng for et Liverpool som har få skader og mindre anstrengende kamp-program enn flere av konkurrentene. De to neste hjemmekampene er mot Tottenham og Arsenal, og innen påske venter også Merseyside-derbyet på Anfield i tillegg til en bortekamp mot City i Manchester.

Jürgen Klopp behøver å få enda bedre orden på sine beste menn, innen kort tid, men dette var likevel en bra start og et godt svar på om Liverpool fortsatt kan være i stand til å være med i medaljestriden.