Et sjeldent 0-0 resultat mellom rivalene:En frustrasjon til å leve med
Liverpool lot seg kneble mot Manchester United, men var likevel nærmest seier i hva som har vært en god start på sesongen.
Ærlighet var lengst heter det, og kampbildet på Anfield ble ikke som jeg hadde trodd. Null sjanser til pause hadde jeg ikke forestilt meg, i en slik trykkoker. Om ikke José Mourinho hadde parkert bussen langt tilbake på banen trakk backene ned så snart det var antydning til fare, og en hardt arbeidende og godt befolket sentral midtbane kvelte det meste av konstruktivt spill. Liverpool var lenge ikke i nærheten av å bryte igjennom en tilnærmet 6-3-1 formasjon.
I rettferdighetens navn, få gjør det bedre enn Mourinho. Herrera synes jeg var meget god hos gjestene, og alliert med mye fysikk og høyde i Fellaini og Pogba hadde Liverpool ballen men likevel lite kontroll på midtbanen. Spesielt de første 20 minuttene, da United arbeidet knallhardt og virket farligere.
Siden tok Liverpool mer over, men inntrykket var at dette ikke var et rødt lag på høyoktan. Det hadde vært skadeproblemer i forkant, det hadde vært et landslagsopphold, uten å prøve å finne unnskyldninger virket ikke laget helt skrudd på. Etter 45 minutter var også de to spillerne som en kan hevde kom best ut av det, Georginio Wijnaldum og Adam Lallana. Deres løpskraft var savnet.
Rusk i maskineriet
Emre Can startet sin første ligakamp for sesongen og understreker selv at han er en type som behøver kamper for å komme i form. Nå gikk det seigt med Emre. Daniel Sturridge er ikke et førstevalg hos Jürgen Klopp og på mandag kveld var det lett å se hvorfor, til tross for at han ikke hadde noen lett oppgave på topp. Det kan være grunn til å sette spørsmål om Can og Sturridge i det hele tatt er typer som noen gang vil passe inn i gjenvinningsspillet til Klopp.
Fortsatt har jeg en drøm om Klopp kan finne en spiss som arbeider like hardt som Roberto Firmino, men i tillegg er en goalgetter i sjel og sinn. Verdien til Wijnaldum i dette laget var også lett å se når han ikke lenger var der.
Forskjellen etter at lettbente Lallana kom inn var påtakelig, men fortsatt var det en del rusk i maskineriet. Sadio Mané hadde en dårlig dag på jobben. Jeg fryktet at afrikaneren skulle være ustabil da han ble kjøpt, men så langt har ikke det vært tilfellet. Forhåpentligvis vil en uke på Melwood være nok til å få ham i gang umiddelbart igjen. Jeg irriterte meg over noen dårlige dødballer fra James Milner, selv om veteranen nok en gang gjorde et skikkelig skift. Unge og hurtige Rashford mot Milner ute på kanten var nok et angrepsvåpen som United hadde tenkt seg, men det ble aldri noe problem.
Ikke beroliget
Jeg hadde forventet mer fra starten av 2.omgang, etter en «tale» fra Jürgen Klopp, men som nevnt ble det aldri noen virkelig rytme i motoren. Det bør nevnes at bare en superredning fra De Gea hindret et strålende seiersmål av Philippe Coutinho, men to sjanser virker ikke bra nok å kunne si at hjemmelaget hadde fortjent en seier.
Kanskje var Liverpool også preget av alvoret, da en seier ville ha brakt dem opp på samme poengsum som lederlaget i Premier League og vært et klart signal om at de helrøde er med i tetkampen. Personlig var jeg mest engstelig for Loris Karius i målet. Det gikk bra denne gangen og for første gang denne sesongen holdt Liverpool buret rent i en ligakamp, men spesielt beroliget ble jeg ikke.
Nå er det lett å bli historieløs, Bruce Grobbelaar virket i sin tid nærmest å ha ubegrenset tillit fra Bob Paisley til tross for sine tidlige tabber, men da hadde en også Hansen/Thompson(Lawrenson) i midtforsvaret. Skjønt, jeg synes Matip og Lovren virket veldig sikre de få gangene de måtte i aksjon mot Ibrahimovic & Co. Helt klart noe positivt å ta ut fra kampen for meg.
Ny forsvarsbuss
Et nytt The Kopite ble sendt til trykkeriet i dag, og drømmen var å trå til med overskrifter om at Liverpool ville være med i gullkampen. Det ble tonet ned etter noe så sjeldent som et målløst rivaloppgjør hvor sjansene kunne telles på en hånd. Konklusjonen er likevel at det har vært en god start på sesongen, med 17 poeng på åtte kamper og hvor Liverpool som eneste lag har spilt flere borte- enn hjemmekamper.
Etter å ha sovet på det, å bli holdt i tvangstrøye av Mourinho og hans taktikk er det mulig å leve med. De røde fra Anfield har også hatt et hardt kamp-program under innledningen av sesongen.
Nå gjelder det å følge opp, og en ny buss vil komme førstkommende lørdag da Toni Pulis vil beordre sitt West Bromwich til å spille enda mer kynisk fotball. Jeg føler meg imidlertid ganske trygg på at kvaliteten til motstanderen da vil være vesentlig svakere, og kvaliteten til Liverpool vil være vesentlig bedre.