Jeg kjenner ikke nok til Peter Moore til å komme med noen profetier om i hvor stor grad han blir en suksess som CEO, øverste ansvarlige leder, i Liverpool Football Club. Etter alt å dømme er han dyktig til å utnytte og foredle et merkenavn på verdensbasis, som i grunn allerede er det største fortrinnet til eierne Fenway Sports Group (FSG).

Det jeg er mest opptatt av er det sportslige, og jeg vet jeg liker bedre den modellen som nå er på plass enn da Ian Ayre hadde sine fingre nede i alt for mange deiger.

Ian Ayre ble dyttet ut

Ayre skulle være daglig leder, han skulle ha oppsyn med det kommersielle, han var det lokale ansiktet som skulle ta signaler fra fansen, i tillegg til at han skulle skaffe Jürgen Klopp nye spillere og forhandle fram kontrakter.

Det var utvilsomt alt for mye. Angående å forhandle frem spillerkjøp er det vanskelig å vurdere hvor mye skyld Ian Ayre hadde de gangene det gikk galt, men etter en rekke skjæringer kan en i det minste hevde at hans rykte i den posisjonen ikke var særlig godt blant den jevne supporter. Han er en forretningsmann, men Liverpools sponsoravtaler og forretningsmessige samarbeid synes å ta seg vesentlig opp da FSG hentet inn Billy Hogan. I så måte vil nok Ayre positivt bli husket for sin deal med Standard Chartered, som han kjente til fra sin tidligere virksomhet. Noen klar leder virket han heller ikke som, mer en forlenget arm for eierne i Boston som hadde sin egen mann i Mike Gordon.

Det som til slutt nok felte ham, for jeg er overbevist om at han ble dyttet ut av klubben og ikke gikk frivillig slik som den offisielle versjonen er, var miseren med billettpriser og fans. Det var opplagt at Ayre ikke forstod den misnøyen som virkelig hersket angående høye billettpriser og definitivt ikke forutså den reaksjonen som kom da prisene ble skrudd i været og tusenvis forlot hjemmekampen mot Sunderland. Det sjokkerte utvilsomt også de i Boston, som reagerte raskt og uten blygsel helt over hodet på sin daglige leder.

God butikk

Nå er funksjonen til Ian Ayre delt opp i to, for ikke å si tre deler. Michael Edwards, fra den famøse transferkomiteen, har fått tittelen sportsdirektør og skal samarbeide direkte med Jürgen Klopp angående det å få spillere inn. Det er en situasjon som manageren virker komfortabel med, og trolig har han selv dratt i flere tråder for å få det mest mulig slik han selv vil. Uten å vite hvordan det har påvirket den opprinnelige transferkomiteen og hvem som har hvilke roller, virker det nå mye mer oversiktlig og hvor ansvaret hviler på færre og til syvende og sist med det siste ordet hos Klopp.

Det er vanskelig å se at dette ikke skal bli bedre enn hva som tidligere har vært tilfellet.

Billy Hogan, som etter alle solemerker er dyktig på sitt område, har fått fine titler som Managing Director og Chief Commercial Officer, mens Andy Hughes er forfremmet til Chief Operating Officer. Igjen skal jeg ikke begi meg ut på hva de forskjellige rollene innebærer, men Liverpool FC driver en bra butikk og er inne blant de ti klubbene i verden som tjener mest til tross for liten deltakelse i Champions League.

Ønskedrømmer

Det bør gi den tidligere gymlæreren Peter Moore gode verktøy i sin krevende stilling. Jeg har registrert at han allerede har fått kritikk for ikke å love for mye angående transfers og hvor mye LFC vil bruke på nye spillere denne sommeren. Jeg vil foretrekke å sitte på gjerdet og vente til 1.september. Til jul sier engelskmennene at beviset er i puddingen og hvordan den smaker, etter august vil helrøde fans vite i stor grad hvilke ambisjoner som FSG har med sin klubb.

Nå er det alltid noen fine ord i slike inntredelsestaler, og det synes behendig å ha blitt glemt at Moore drømte om å få Liverpool tilbake til de resultatene på 70- og 80-tallet som skapte mye av den gigantiske klubben vi har i dag.

Vi kan alle drømme, så får vi se hvor alvorlig ønskedrømmen er i Boston. Deres lederkabel, i hvert fall de kommersielle kortene, er definitivt «amerikansk». Sportslig er inntrykket av at man i Jürgen Klopp nå har fått en manager som er i deres ånd og som det stoles på. I en bedre balansert ledelsestruktur.

Det bør gi Peter Moore bra forutsetninger for å lykkes.