En helt spesiell kamp på Deepdale er over, og ingen vil nok huske resultatet denne søndagen. I dag handlet det om å hedre Diogo Jota og hans bror André Silva, som gikk bort altfor tidlig i en bilulykke i forrige uke.
Dette var Liverpools første kamp siden den enorme tragedien, og minnet deres ble hedret med tårevåt hyllest og fantastisk sang både før og under kampen.
Allerede én time før avspark runget Diogo-sangen fra bortesupporterne, og den fortsatte helt frem til den offisielle hyllesten startet et kvarter før kampstart.
Utførelsen av «Can't Help Falling in Love» av Claudia Maguire, i samspill med supportere fra både Liverpool og Preston, fikk mange på tribunen til å felle tårer. Det fortsatte da den nydelige sangen ble etterfulgt av en enda sterkere: «You'll Never Walk Alone». Få øyekroker var tørre fra de første tonene, og en helt spesiell og sterk følelse satte seg i kroppen – også hjemme foran TV-skjermen.
De enorme følelsene toppet seg på mange måter da Preston-kaptein Benjamin Whiteman, i tårer, bar ut blomster og la dem ned foran bortesupporterne, som en hilsen til Jota og brorens familie, og ikke minst til Liverpool-familien, som har mistet et viktig og uvurderlig medlem.
Til slutt var det også Liverpool-spillernes tur til å vise følelser, og blant annet Federico Chiesa var i tårer på vei ut på gressmatten. Det var vondt å se på, og man ønsket egentlig bare å gi italieneren en klem. Det ble ikke sagt et ord eller laget en lyd under det ett minutts stillhet før kampen startet, og for spillerne ute på matten må det ha vært en svært tung opplevelse. Virgil van Dijk og resten av Liverpool-spillerne som ikke var i troppen i dag, fulgte det hele fra sidelinjen sammen med Arne Slot.
Liverpool Football Club viste igjen at de er en helt unik klubb, med et helt unikt bånd mellom supportere, støtteapparat, spillere og alle som på en eller annen måte er del av familien.
En stor takk må også rettes til Preston, som stilte opp og regisserte en vakker og verdig hyllest av to fantastiske fotballspillere. Det vil ikke bli glemt.
Hyllesten fortsatte også i det 20. minutt, da Jota-sangen igjen runget fra bortesupporterne. Etter noen minutter reiste hele stadion seg, sang sammen – og mintes en spiller mange vil savne. Ikke bare i Liverpool-kretser.
Ord blir fattige i slike stunder. For alle som ikke fikk med seg hyllesten av Jota og broren i dag, anbefales det å se den her:
Ngumoha-show
Det ble også tydelig fra første spark på ballen at Liverpool-spillerne trengte øyeblikkene før kampen – og det å bare løpe etter ballen og tenke på noe annet enn sorg og fortvilelse.
Fra start tok de røde kontroll over kampen, og i hovedrollen sto 16 år gamle Rio Ngumoha på venstrekanten. Unggutten, som ikke fyller 17 før i august, fikk også kampens første store sjanse.
Ryan Gravenberch vendte bort to Preston-spillere på typisk Gravenberch-vis på midtbanen og spilte ballen videre til Ngumoha. Han tok den direkte med seg, driblet av et par mann, før skuddet ble blokkert.
Det vanvittige talentet gjorde også livet surt for Preston-forsvaret gjennom hele omgangen, og han var direkte involvert i 1–0-scoringen.
Det var også Federico Chiesa, som startet på topp. Italieneren hadde en stor sjanse alene med keeper tidlig i kampen, men klarte ikke å finne veien til mål. Før 1–0-scoringen tok han imidlertid med seg ballen inn i boksen og fant til slutt Conor Bradley, som enkelt kunne bredside den i nettet.
I den situasjonen fikk vi også se litt av hva nordiren kan tilby i rollen som Trent Alexander-Arnold ofte har spilt. Han lå ofte på innsiden av Mohamed Salah og kom på løp etter løp fra dypet og inn i Prestons 16-meter.
Artikkelen fortsetter under.
Liverpools dominans var såpass stor før pause at Prestons første skikkelige sjanse ikke kom før etter 42 minutter – men den hadde debutant Giorgi Mamardashvili god kontroll på.
Trey Nyoni fortjener også ros etter sin omgang. Unggutten ser ut til å ha vokst mye det siste året, så får vi se hvordan 2025/26-sesongen utvikler seg for ham.
Debutantene og de utskjelte
De fleste ventet spent på å få se de nye spillerne i aksjon for første gang i dag. Florian Wirtz var ikke med i troppen, men det var Milos Kerkez og Jeremie Frimpong, som begge kom inn til andre omgang.
Allerede fra første stund fikk vi se hva duoen kan tilføre dette Slot-laget. Frimpong avverget gang på gang potensielle Preston-sjanser med sin enorme fart, og i tillegg var han villig med fremover.
Kerkez på motsatt side var ikke like synlig, men han leverte en solid defensiv innsats. Høydepunktet for hans del var kanskje da han kastet seg inn med hodet først i en bakkeduell og fikk en fot i ansiktet. Her har vi kjøpt en ekte kriger.
Artikkelen fortsetter under.
Omgangen ble også preget av de utskjelte – eller i hvert fall de spillerne man ikke forventer skal spille en stor rolle kommende sesong. En av dem var Darwin Núñez, nå med ny hårfrisyre!
Uruguayaneren plukket opp en løs ball fra Preston-forsvaret og var plutselig alene med keeper. Der rundet han keeperen og satte ballen kontant i mål. Han var også involvert da han hoppet over et innlegg fra Doak, som til slutt endte hos Cody Gakpo og ga 3–1. Det var også det meste han gjorde i kampen – så dette var en mer effektiv Núñez enn vi er vant til å se. Kanskje er det likevel en fremtid for ham på Anfield?
Avslutningsvis må også tredjekeeper Freddie Woodman få litt skryt. Han kom fra nettopp Preston i sommer, og virket komfortabel med ballen – enkelte ganger kanskje litt for komfortabel – men leverte en fantastisk redning på tampen av kampen.
Alt i alt var dette en god gjennomføring av Liverpool, og kanskje nøyaktig det alle i klubben trengte etter en tid preget av sorg og tunge stunder. Selve kampen var imponerende, med god kontroll i majoriteten av oppgjøret.