Det er lett å forstå hvorfor mange vil hylle det forestående salget av Luis Diaz til Bayern München som nok en genistrek fra Richard Hughes.
Å hente inn 75 millioner euro – 26 millioner euro mer enn det Liverpool betalte for vingen i 2022 – for en 28-åring med to år igjen av kontrakten, står det respekt av.
Enda mer imponerende blir det når man vet at Díaz selv ønsket å forlate Anfield denne sommeren.
Faktisk har han vært misfornøyd en god stund, og du husker kanskje rapportene om interesse fra Manchester City for et år siden – lekket av folkene rundt ham. Det kom etter to mislykkede forsøk på å reforhandle kontrakten, der Liverpool nektet å møte agentens krav.
Gir slipp på en nøkkelspiller
Men klubben traff trolig godt med vurderingen – Diaz er i sin beste alder, og har trolig nådd toppen.
Det har også vært berettigede spørsmål rundt den sportslige avkastningen: 0,28 mål per 90 minutter i Liverpool-trøya, mot Sadio Manés 0,45.
Alt dette bidro til beslutningen om å åpne døren for et salg i sommer, så lenge prislappen var riktig.
En stund så det ut til at det bare var klubber i Saudi-Arabia som var villige til å betale det Liverpool ønsket – et scenario Díaz selv ikke ønsket. Men Leroy Sanés avgang og en skade på Jamal Musiala åpnet døren for Bayern München.
Selv om dette økonomisk sett er en god avtale, innser man i klubben at man samtidig gir slipp på en nøkkelspiller.
En allsidig spiller
Diaz leverte 22 målpoeng forrige sesong – langt bak Mohamed Salahs 57, men på høyde med Cody Gakpos 24. I tillegg var hans allsidighet avgjørende da Liverpool slet med spissalternativene.
Hans naturlige uselviskhet ble viktig i denne perioden – en egenskap som ikke blir lett å erstatte. Et godt eksempel er finalen i ligacupen mot Chelsea i februar, der Díaz nærmest løp laget over målstreken.
Liverpool kan nok finne en erstatter med høyere målproduksjon, men får de samme vinnermentalitet på kjøpet?
Derfor føles det litt merkelig å selge en spiller i sin beste alder som har vært så viktig for lagets suksess – selv om pengene er gode.
Men dette er det «nye» – eller kanskje gamle – regimet, som setter rasjonelle beslutninger foran lojalitet. En tankegang som skal hindre nye eksempler på feilslåtte kontrakter, som med Jordan Henderson og Fabinho.
Likevel er det fullt forståelig om supportere sitter igjen med blandede følelser. Díaz har vært en viktig del av en minneverdig periode i klubbens historie.
Og nå hviler alt ansvar på rekrutteringsteamet som godkjente salget – for det må ikke bli merkbart ute på banen når sesongen sparkes i gang.