I forkant var det lovet en større markering for avdøde Diogo Jota og André Silva på Deepdale, og man kan trygt si at både Liverpool og Preston leverte til terningkast seks – med god hjelp fra begge lags supportere.
Det hele startet med Jota-sangen omtrent en time før avspark. Den økte i volum for hvert minutt, og kunne høres tydelig gjennom TV-skjermen:
Gåsehud og tårer
Et drøyt kvarter før avspark på Deepdale startet den mer offisielle hyllesten av Jota og broren, og det hele begynte med Elvis sin «Can't Help Falling in Love», fremført av Claudia Maguire.
Det var et fantastisk øyeblikk, der flere og flere supportere stemte i etter hvert som sangen gikk. Til slutt var det få tilskuere på Deepdale som ikke deltok, og mange gråt – i alle aldre og kjønn.
Sangen ble etterfulgt av «You'll Never Walk Alone», og sjelden har den hatt større betydning enn i en slik stund. Et øyeblikk for historiebøkene, der Liverpool- og Preston-supporterne sang sammen for to fantastiske mennesker og fotballspillere.
Litt ut i hymnen kom også en dypt preget og gråtende Preston-kaptein Benjamin Whiteman ut med blomster. Han gikk bort til bortesupporterne, la ned blomstene og hedret Jota, broren, familien og Liverpool FC.
Mot slutten av sangen kom også Liverpool-spillerne ut på banen, og flere av dem var tydelig preget. Federico Chiesa var en av flere spillere som viste sterke følelser i en tid som må være helt forferdelig for en lagkamerat og venn.
Deretter var det klart for ett minutts stillhet, og det var fullstendig stille på Deepdale. Et stort bilde av Jota og Silva ble vist på storskjermen, og tårene trillet blant både hjemme- og bortesupportere. Virgil van Dijk og flere av spillerne som ikke var med i dagens tropp, stod sammen med Arne Slot og trenerteamet.
Ble hyllet gjennom kampen
Kampen kom så i gang på Deepdale, men hyllestene var ikke over av den grunn. Etter 20 minutter begynte Liverpool-supporterne igjen å synge Jota-sangen, og det varte helt frem til det 37.–38. minutt.
Etter hvert hang også hjemmesupporterne seg på, reiste seg og klappet – for to mennesker som ikke bare vil bli dypt savnet i Liverpool, men i hele fotballverdenen.
I andre omgang scoret Darwin Nunez foran hjemmesupporterne, og det var aldri tvil om hva han hadde planer om. Først utførte han Jotas karakteristiske krokodille-feiring, før han satte seg ned og «spilte Playstation» – en feiring Jota blant annet brukte foran The Kop mot Tottenham.
En sterkt preget spillergruppe
Etter at kampen var over, ble bildet av Jota og broren igjen vist på storskjermen, og Liverpool-spillerne gikk bort til supporterne for å minnes Jota.
I mange minutter ble de stående, tomme i blikket, og så på mens en av deres lagkamerater ble hyllet. Nunez var helt fra seg, og det samme gjaldt resten av portugiserens lagkamerater. Det var også et øyeblikk å ta med seg inn i neste sesong – og videre i Liverpools historie. Denne klubben står sammen, alle som én.
Oh, he wears the number 20,
He will take us to victory,
And when he’s running down the left wing,
He’ll cut inside and score for LFC.
He’s a lad from Portugal,
Better than Figo don’t you know,
Oh, his name is Diogo!
Hvil i fred, Diogo og André. You'll Never Walk Alone.