Hva har Kenny Dalglish, Bob Paisley og Arne Slot til felles?

I pausen viste den nye manageren, eller hovedtreneren, sin effektive kynisme. Jarell Quansah, som hadde startet ved siden av Virgil van Dijk i midtforsvaret, måtte sette seg på benken. Inn kom Ibrahima Konate, de kommende ligamesterne tok over kontrollen, og to kjappe mål fra Mohamed Salah – selvsagt – og Diogo Jota sørget for 2-0-seier. 

Kenny Dalglish 

Liverpool - Arsenal 2-0, 1985

For 40 år siden var det Kenny Dalglish som sto i Slots situasjon. Eller, det var strengt tatt en litt annen situasjon. Liverpool FC var langt ifra et nytt bekjentskap for skotten, som kom til klubben som 26-åring i 1977. At han skulle bli spillende manager var det dog ikke alle som var like begeistret for. At tribunetragedien på Heysel skjedde i mai samme år gjorde jobben enda mer vrien for Dalglish, og en bekymret supporter skrev i avisen at «Kenny er ikke klar.»

Den nye Liverpool-manageren var bare 34 år og fullstendig uerfaren.

«Liverpool har forhastet seg med å ansette Kenny Dalglish som manager. Klubben går gjennom sin tøffeste periode på 25 år og trenger en leder med erfaring, ikke en nybegynner», skrev Darren Jones fra Wales i avisen, gjengitt på LFChistory.net. 

Jones hadde dog ingen grunn til bekymring. Den første kampen under Dalglish sin ledelse endte med 2-0-seier over Arsenal på Anfield. Målscorere var Ronnie Whelan og Steve Nicol, og det var like gjerne manageren selv som serverte en målgivende pasning til Nicol. De dominerte oppgjøret så totalt i andreomgang at de like gjerne kunne scoret seks mål, ifølge en kampkommentar i The Guardian. Den eneste kritikken mot Dalglish fra pressen etter kampen var noe surmuling over at han ikke var så pratsom i møte med journalistene. 

Liverpool vant en dobbel den sesongen. Både ligamesterskap og FA Cup. Ikkje få panikk, Darren Jones.

Bob Paisley

Luton Town - Liverpool 1-2, 1974

51 år tilbake i tid så var det Bob Paisley som fikk prøve seg. Paisley hadde den vanskelige jobben med å følge i Shanklys fotspor, og i likhet med Dalglish så ble han hentet fra «innsiden» av Anfield vegger. Paisley kom først til Liverpool som spiller i 1939, og 35 år senere fikk han altså det øverste sportslige ansvaret i klubben. Han hadde blitt oppskaket av Shanklys brå avgjørelse om å trekke seg som manager ved sesongslutt, og hadde ikke trodd at klubben ville velge ham som arvtaker. Han hadde til og med oppmuntret Shankly selv om å bare ta en lengre pause, og heller komme tilbake etter én sesong. 

Da Paisley ble kalt inn på styrerommet og bedt om å ta over stafettpinnen, så skal han i utgangspunktet ha takket nei. Men etter litt press, gikk han med på det.

Den første kampen hans ble spilt på Kenilworth Road, mot Luton Town, som var tilbake i øverste divisjon for første gang på 13 år. De hadde mye å bevise foran hjemmepublikummet, og ga FA Cup-vinnerne kamp den første halvtimen. De tok ledelsen etter 27 minutter. Så tok Liverpool over. De utlignet med Tommy Smith etter fire minutter, og Steve Heighway scoret vinnermålet etter 74 minutter.

I hans første sesong måtte de ta til takke med en andreplass i ligaen. Det var en usedvanlig svak sesong for de rødkledde under Paisleys ledelse, den svakeste med han ved roret. De gikk troféløse gjennom 1974/75 (med unntak av Charity Shield i august, ledet av Shankly for siste gang). 

Til tross for en svakere start, fikk Paisley for alvor fart på sakene. Han er Liverpools mestvinnende manager gjennom tidene. Han vant ligaen seks ganger (1976, 1977, 1979, 1980, 1982, 1983), ligacupen tre ganger (1981, 1982, 1983), Europacupen tre ganger (1977, 1978, 1981), UEFA cupen i 1976, European Super Cup i 1977 og Charity Shield seks ganger (1974, 1976, 1977 (delt seier), 1979, 1980, 1982). I tillegg til dette ble hans årets manager seks ganger.