Den første serierunden av Premier League avsluttes på Elland Road, der Leeds møter Everton mandag kveld. I helgen har vi imidlertid allerede fått både mange svar og nye spørsmål inn mot den ferske sesongen.
Liverpool åpnet ballet med en underholdende 4–2-seier på Anfield fredag kveld, før også de to andre favorittene til å ta førsteplassen vant sine kamper, på svært ulike måter, lørdag og søndag.
Det har også blitt spilt en rekke andre kamper, og mens enkelte lag ser ut til å være som før, virker andre å ha endret seg markant gjennom sommeren.
Liverpool skal kjempe om ligatittelen
Forrige sesong var det ventet at Arsenal og Manchester City skulle stikke av og avgjøre tittelen seg imellom. Litt ut av intet kom imidlertid Arne Slot og Liverpool, som dro fra samtlige lag og til slutt vant Premier League komfortabelt.
Denne sesongen kan vi ikke lenger ta på oss stempelet som underdog, men snarere som favoritt. Kanskje fikk vi også en forsmak på hvorfor i den første serierunden hjemme mot Bournemouth.
Ja, det kan stilles spørsmålstegn ved både forsvaret og enkelte av Arne Slots taktiske grep underveis i kampen. Likevel, i et oppgjør hvor det lugget litt, ble det tre poeng, fire mål og en uventet helt i Federico Chiesa, som endelig scoret sitt første Premier League-mål.
Kommentaren fortsetter under.
Det viktigste i starten av sesongen er kanskje ikke å knuse motstanderne, men å sikre tre poeng. Det var nettopp det Liverpool gjorde fredag kveld, i tillegg til å by på underholdning, noe som ellers var litt mangelvare i den første serierunden.
Nå venter det to tøffe kamper mot Newcastle (borte) og Arsenal (hjemme), og det kan fort bli poengtap om ikke nivået, spesielt defensivt, heves betraktelig.
Nivået på enkeltspillere, både de som har vært med en stund og de som kom inn i sommer, tilsier at de røde skal og bør kjempe om tittelen også denne sesongen. Men motstanden kan bli tøffere enn i 2024/25.
Bournemouth på sin side imponerte nok mange, til tross for at klubben har solgt flere spillere i sommer. Får de på plass noen forsterkninger i forsvaret, kan Antoine Semenyo sammen med spillertyper som Justin Kluivert sikre mange poeng for sørkystklubben. De kan utvilsomt beholde plassen i Premier League, kanskje også med god margin.
City dominerte - Arsenal i trøbbel
Et annet lag som imponerte minst like mye som de røde, var Pep Guardiolas nykomponerte Manchester City-mannskap. Erling Haaland scoret to mål, nykommer Tijjani Reijnders hadde en strålende debut, og det samme gjaldt Rayan Aït-Nouri og Rayan Cherki.
De lyseblå ser ut til å ha tatt flere steg siden den skuffende forrige sesongen, noe som kanskje må forventes når det investeres store summer både i januarvinduet og i sommer.
Et tegn på at City igjen vil være å finne i toppen denne sesongen, er at Matheus Nunes, Omar Marmoush og Rayan Cherki alle kom inn fra benken, mens spillere som Manuel Akanji (benk), Nathan Aké (benk), Joško Gvardiol (skadet), Mateo Kovačić (skadet) og Rodri (skadet) ble stående uten spilletid.
Guardiola rår utvilsomt over en råsterk og bred tropp, som han planlegger å slanke noe frem mot Deadline Day, ifølge seg selv. Savinho er en av dem som ryktes bort, og det samme gjelder keeper Ederson. Nå gjenstår det å se hvordan laget ser ut mot litt tøffere motstand enn nedrykkstruede Wolverhampton.
Ulvene forventes å ligge i bunnsjiktet denne sesongen, og på Molineux ble det ganske tydelig hvorfor, selv om de møtte et tent og påskrudd City-lag.
Kommentaren fortsetter under.
Den tredje store tittelutfordreren er naturligvis Arsenal, som kan vise til tre andreplasser på de siste tre sesongene. Av trioen var det kanskje London-klubben som imponerte minst i første serierunde.
På Old Trafford mot Manchester United fikk vi egentlig se akkurat det vi forventet av dem. Et tidlig dødballmål av Riccardo Calafiori, som det er lov å stille spørsmålstegn ved om burde stått, ble til slutt avgjørende.
I kjent stil la Mikel Arteta sine menn dypere i banen, spilte mer kynisk og begynte etter hvert å drøye tid for å hale i land en 0–1-seier. Det kunne blitt skjebnesvangert i sluttminuttene da William Saliba felte Matheus Cunha, men dommeren var ikke interessert. Det blir spennende å se om denne kyniske spillestilen, som ennå ikke har resultert i ligagull, viser seg å være en suksess i mai 2026.
Manchester United på sin side imponerte, men sto igjen uten poeng. Litt utypisk de røde djevlene. Ruben Amorim, som tidvis har blitt latterliggjort etter 15.-plassen i debutsesongen, viste likevel at han har gjort en solid jobb i sommer. Likevel trengs det et par åpenbare forsterkninger på Old Trafford, blant annet på keeperplass og midtbanen.
Kommentaren fortsetter under.
Store overraskelser og nedrykkskandidater
På mange måter gikk den første serierunden av Premier League omtrent som forventet. Tottenham har, i likhet med Manchester United, tatt steg denne sesongen, spesielt defensivt, og hadde få problemer med å beseire Burnley. Med et par forsterkninger, kanskje både Eberechi Eze og Savinho, kan de blande seg inn i kampen om en topp 5-plassering.
Burnley på sin side minnet litt om Southampton forrige sesong: godt spill, skapte sjanser, men endte likevel med et klart 0–3-tap. Det kan bli en tung sesongstart for Scott Parkers mannskap.
Chelsea, som kanskje regnes som den nærmeste utfordreren til trioen i toppen, fikk det derimot tøft og klarte ikke å bryte ned Crystal Palace. Et par spesielle dommersituasjoner gikk i favør blåtrøyene på Stamford Bridge søndag, men de var også det beste laget gjennom kampen. Som i tidligere sesonger var det mange nye fjes på banen, og spesielt offensivt satt ikke kombinasjonene. Det hjelper heller ikke at Cole Palmer ikke har scoret fra åpent spill i Premier League siden januar – en vanvittig statistikk.
Crystal Palace på sin side viste, som i Community Shield-finalen, at de er solide bakover og har teft fremover. Spørsmålet er om de klarer å beholde spillere som Eze og Marc Guehi, som begge kan forsvinne før overgangsvinduet stenger. Hvis det skulle skje, kan høsten bli langt tøffere på Selhurst Park.
Kampen som kanskje skuffet mest i forhold til forventningene ble spilt på Villa Park, et oppgjør som gjorde det vanskelig å bli klok på noen av lagene. Aston Villa virket ikke helt klare for sesongen og kunne fort ha tapt da Ezri Konsa ble utvist med en halvtime igjen. Men Newcastle klarte ikke å utnytte overtallet, og savnet etter Alexander Isak ble raskt tydelig. 0–0 ble sluttresultatet, og nå venter Liverpool i neste kamp for Eddie Howes mannskap.
Ellers i Premier League imponerte Sunderland stort med en 3–0-seier mot et rystet West Ham. Stemningen på Stadium of Light kan bli gull verdt for The Black Cats gjennom sesongen, mens West Ham-supporterne kanskje allerede lengter tilbake til David Moyes-æraen.
Kommentaren fortsetter under.
Nottingham Forest imponerte også mot Brentford, og scoret hele tre mål før pause – etter bare ett mål på syv treningskamper i sommer. Brentford, nå under ledelse av dødballtrener Keith Andrews som ny sjef, så svake ut. Man kan nesten synes synd på Caoimhin Kelleher, som reiste til klubben da både Bryan Mbeumo, Yoane Wissa og Thomas Frank fortsatt var der.
Brighton og Fulham spilte en typisk 1–1-kamp på Amex Stadium, selv om førstnevnte var det beste laget totalt sett. Gøy også å se James Milner tilbake med draktnummer 20 til ære for Diogo Jota. Han er i gang med sin 24. strake Premier League-sesong og mangler nå 15 kamper på å overta tronen til Gareth Barry for flest kamper.
Leeds–Everton avslutter den første serierunden mandag kveld, før det allerede fredag er klart for London-derby mellom West Ham og Chelsea. Det er godt å være i gang igjen!