Denne sommeren har vært av den helt spesielle sorten for Mohamed Salah, Liverpool og hele fotballverdenen.
I starten av juli, på vei til Merseyside for å starte pre-season, mistet Diogo Jota og broren André Silva livet i en bilulykke i Spania, og en familie, medspillere og supportere ble sittende igjen i bunnløs sorg.
Etter hvert har fotballen, også i Liverpool, begynt å vende tilbake til «normalen». Men i helgen fikk vi et nytt eksempel på hvor stort savnet etter de to portugiserne fortsatt er – både på Anfield og på Molineux, der det ble holdt store hyllester før og etter kampene.
På Anfield har bilder av en gråtende Mohamed Salah foran The Kop fått mye oppmerksomhet. Egypteren viste igjen hvorfor han er så viktig i Liverpool Football Club. Han stod der alene, klappet mot The Kop og supporterne, som hadde hyllet hans gode venn og kollega Jota gjennom 90 minutter.
I forkant av PFA Awards tirsdag kveld fikk 33-åringen spørsmål om det tårevåte og helt spesielle øyeblikket:
– Dette er ganske vanskelig for oss alle, men jeg er glad for at vi så langt har håndtert det veldig bra. Til slutt må vi bare gjøre jobben vår, og livet går videre. Vi må fokusere på målet vårt, men samtidig uttrykke følelsene våre fra tid til annen, sa han til BBC.
Ønsket å forsørge familien sin
Tirsdag kveld, som de fleste nå vet, vant Mohamed Salah sin tredje pris som «Årets spiller», en pris som deles ut av spillerne selv. Dermed ble egypteren den mestvinnende spilleren i prisens historie, en bragd som sier mye om hvilket ettermæle han vil stå igjen med når karrieren en dag er over.
Å nå så langt hadde den sympatiske Salah aldri trodd var mulig da han var tilbake i Egypt, helt i starten av karrieren.
– Jeg vil ikke lyve, så nei, jeg trodde ikke dette var mulig. Selvfølgelig ville jeg bli fotballspiller, men jeg ville bare bli kjent og forsørge familien min. Men du tenker ikke på de store tingene når du er i Egypt eller når du fortsatt er så liten. Når du vokser opp og begynner å se ting annerledes, og du begynner å få ambisjoner, da begynner du å se det større bildet. Alt dette begynte jeg å se etter hvert, men egentlig ikke da jeg var i Egypt.
Så langt i Liverpool-karrieren har det også blitt to Premier League-titler, og følelsen er at det kan komme flere i årene som kommer.
– Jeg er fortsatt veldig motivert, og det er derfor jeg signerte for Liverpool i ytterligere to år. Det er fantastisk å spille i Premier League. Også med alderen min, 33, føler jeg at jeg kan gi mer og at jeg virkelig kan utgjøre en forskjell i hver eneste kamp. Det er noe som gjør meg stolt av meg selv, fordi jeg jobber veldig hardt for det.
Han ga også skryt til Anfield, supporterne, medspillerne og Arne Slot i forkant av sin tredje pokal som «Årets spiller».
– Jeg tror vi (han og Slot) har vært veldig, veldig gode for hverandre. Og jeg sa det til manageren fordi jeg tror på hva jeg kan gi ham og hva jeg kan gi klubben. Han sa: «OK, da skal jeg sette deg i situasjoner hvor du kan levere tall.» Det gjorde jeg veldig bra.
– Anfield er utrolig, det føles alltid som hjemme. Lagkameratene og staben, alle hjalp meg. Laget mitt, familien min, alle hjalp meg å oppnå dette. Jeg ville ikke klart det uten dem, så jeg vil gjerne få muligheten til å si tusen takk for at de gjorde det mulig.