Få dager før Liverpool-troppen skulle returnere til Merseyside for pre-season kom sjokkbeskjeden som skulle prege en hel fotballverden: Diogo Jota og André Silva hadde mistet livet i en bilulykke i Spania, på vei til Liverpool.
Spillerne fikk den tunge beskjeden enten på natten eller morgenen etter, og en av dem var Andy Robertson. Liverpools visekaptein var en av Jotas beste venner, som få uker tidligere hadde vært i portugiserens bryllup.
Hele verdenen hans ble plutselig snudd på hodet, slik som for familie, venner, lagkamerater og både nåværende og tidligere trenere. En bunnløs tragedie uten mening. Nå har skotten og Liverpool startet på en ny sesong og forsøker å komme tilbake til «normalen», men i et intervju forteller han at det er alt annet enn enkelt.
– Det er det vanskeligste vi noen gang kommer til å gå gjennom. Det kom som et sjokk, helt ut av det blå. Først og fremst var det knusende for familien hans, men også ødeleggende for oss som spillergruppe. Fotballen … jeg tror ikke noen kunne brydd seg mindre om fotball i en slik situasjon. Når ting som dette skjer, setter det livet i perspektiv og minner deg på hva som virkelig betyr noe, som å tilbringe tid med familien og barna dine, fordi du aldri vet hva som venter rundt neste sving.
– Som jeg sier, det er det tøffeste vi noen gang kommer til å oppleve. For meg personlig var det utrolig vanskelig å miste en av mine nærmeste venner. Det er noe vi sannsynligvis aldri vil komme helt over, men det er noe vi må bære med oss. Vi vil ta med oss minnene vi har fra tiden sammen med ham. Og så lenge vi fortsetter å gjøre det, vil han alltid være i tankene våre og alltid være i hjertene våre. Det er alt vi kan gjøre.
Artikkelen fortsetter under.
En usikker fremtid
På samme tid som ulykken var Robertsons framtid litt ute i det blå. Milos Kerkez hadde akkurat kommet inn, og Kostas Tsimikas var fortsatt på på Merseyside.. Da Atlético Madrid banket på døren, var det et alternativ 31-åringen vurderte seriøst. Jotas bortgang var imidlertid ikke en del av vurderingsgrunnlaget, selv som han visste hvor viktig hans rolle i den røde troppen ville bli.
– Det påvirket ikke avgjørelsen min. Beslutningen var allerede tatt før tragedien, men jeg visste i det øyeblikket at klubben trengte meg. Jeg vet at jeg er en av lederne i laget, og jeg har nå også blitt visekaptein. Denne sesongen kommer til å kreve mye. Jeg vet at fotball egentlig er uvesentlig i denne sammenhengen, men selv uten fotballaspektet kommer vi til å trenge støtte og hjelp som gruppe gjennom hele sesongen.
– Vi har allerede hatt tøffe øyeblikk, som å være tilbake foran supporterne for første gang, å måtte dra i begravelsen til en lagkamerat – det er helt absurd å måtte si det – og alt som har fulgt etterpå.
Med seg i kapteinsteamet har han kaptein Virgil van Dijk, Mohamed Salah og Alisson Becker. Det er foreløpig ikke klart hvem som tar over plassen til Trent Alexander-Arnold, om noen i det hele tatt.
– Jeg vet at lederne i garderoben har en stor jobb foran seg denne sesongen, både med å støtte klubben som helhet og Diogos familie gjennom denne ufattelig vanskelige tiden. Det vil ikke bli lettere, men kanskje kan vi dempe smerten litt etter hvert som tiden går. Det er opp til oss som ledere å forsøke å guide oss gjennom dette.
Robertsons plass i ledergruppen vil kanskje bli enda viktigere nå som han har mistet plassen på laget til Kerkez. På sikt kan han kanskje få en rolle lik James Milner, som spilte lite, men alltid ble hyllet for sitt bidrag på trening og i garderoben.
– Jeg har hatt åtte år i Liverpool hvor jeg – bortsett fra helt i starten – alltid har vært en starter. Nå, i de første kampene denne sesongen, har jeg plutselig funnet meg selv på benken. Men jeg fikk tid i sommer til å tenke gjennom hva jeg ønsket. Jeg tok en beslutning, og jeg tror fortsatt at hvis jeg fortsetter å gjøre det jeg gjør, vil jeg spille mange kamper for både klubb og landslag.