Landslagspausen vil alltid være en nervepirrende tid for klubbtrenere som sender store deler av troppen sin ut på oppdrag for sine nasjoner, med risiko for skader. For Liverpool-sjef Arne Slot er denne pausen ekstra nervepirrende når det gjelder en utvalgt gruppe spillere han rett og slett ikke har råd til å miste til skadeproblemer.
Kaptein og verdens beste midtstopper, Virgil van Dijk, er selvsagt den viktigste av dem, mens målpoengmaskinen Mohamed Salah er et annet åpenbart tilfelle. Men de siste hendelsene får en til å lure på om ikke en tredje stjerne nå legges til listen – midtbanespilleren Ryan Gravenberch.
En av verdens beste i sin posisjon
Det handler ikke bare om at nederlenderen er god, og at han endelig viser hvorfor Liverpools speidere satte ham i samme klasse som Jude Bellingham blant unge midtbanespillere i hans generasjon.
Det handler også om at Liverpool ikke har noen andre som er i nærheten av å kunne fylle hans spesifikke rolle på banen, slik som med van Dijk og Salah. Beviset på dette så vi i de to første kampene av sesongen, mot Crystal Palace og Bournemouth, som Gravenberch mistet på grunn av fødselen av sitt første barn og en suspensjon.
I de to oppgjørene tillot de røde hele 3,77 xG imot, tapte den ene og måtte reddes av en sen scoring fra Federico Chiesa i den andre. Det skyldtes i stor grad en total mangel på evne til å stoppe kontringer, med både Palace og Bournemouth som altfor lett fikk storme fra egen boks til den andre på kort tid.
Vanligvis er det der Gravenberch kommer inn, ved å posisjonere seg perfekt og bryte opp farene, før han setter sitt eget lag i angrep igjen. Han er også nærmest umulig å presse, takket være den berømte evnen til å vri seg forbi motspillere med en enkel hoftebevegelse.
Effekten av disse kvalitetene kunne ikke vært tydeligere i de to siste kampene – selv om seieren mot Newcastle var noe heldig. Med Gravenberch tilbake på banen slapp Liverpool til bare 1,5 xG over 180 minutter, mens ingen av de to baklengsmålene kom etter en hurtig kontring.
Usannsynlig med ny midtbanespiller
Det er påvirkning på nivå med Rodri, fra en spiller som, til tross for at han i utgangspunktet ble prøvd ut i rollen som et eksperiment, raskt er i ferd med å bli en av verdens beste defensive midtbanespillere. Ulempen er selvfølgelig frykten for konsekvensene av en skade som den spanjolen pådro seg forrige sesong – et øyeblikk som ødela Manchester Citys sesong.
Virkeligheten er likevel at managere må akseptere at de er prisgitt flaksen når det gjelder spillere hvis unike kvaliteter og briljans krever at de spiller rundt 3500 minutter i løpet av en sesong – akkurat som Van Dijk og Salah.
Det gjør det naturligvis vanskelig å finne en fullgod reserve, ettersom enhver rotasjonsspiller neppe vil være fornøyd med kun de småsjansene som for tiden har vært Wataru Endos lodd. Derfor virker også ryktene om at Adam Wharton, som beundres av Liverpools speidere, kan komme inn uten et større midtbanesalg, ganske urealistiske.
Dermed er det sannsynlig at Slot må bruke alle fremtidige landslagspauser på å krysse fingrene for at Gravenberch kommer seg helskinnet gjennom. Men slik er konsekvensene av å ha så mye kvalitet i laget – og av å ha en tendens til å vinne troféer.